nasjonal ikt

Click here to load reader

Post on 15-Mar-2016

54 views

Category:

Documents

0 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTEN Møte i SSP 28.11.08 Torill Kristiansen Virksomhetsarkitekt, Hemit Medlem Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur. Nasjonal IKT. Samhandlingsarena innen IKT for de regionale helseforetakene Har organisert prosjekter i såkalte tiltak 3 operative forum - PowerPoint PPT Presentation

TRANSCRIPT

  • ARKITEKTUR I SPESIALISTHELSETJENESTENMte i SSP 28.11.08

    Torill Kristiansen Virksomhetsarkitekt, Hemit Medlem Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur

  • Nasjonal IKTSamhandlingsarena innen IKT for de regionale helseforetakene Har organisert prosjekter i skalte tiltak3 operative forumProsjekteierforumEPJ-FagforumFagforum for ArkitekturFagforum for Arkitektur2 representanter fra hver regionMtes ca hver 3. uke

  • BakgrunnForprosjekt utfrt i 2004. Stor spredning p teknologier, arkitektur og integrasjonerHye kostnader p implementering og vedlikeholdTrender:Mindre fokus p systemskifterMer fokus p integrasjon, informasjons- og arbeidsflyt mellom systemerkende flyt av pasienter p tvers av foretak og regionerBeslutning i NIKT 17.02.05NIKT skal etablere en felles systemarkitektur for spesialisthelsetjenestenNIKT skal bidra til en felles systemarkitektur for helse- og sosialsektorenProsjektdirektiv for systemarkitektur skal utarbeides (koordinering mot andre tiltak)

  • Direktiv juni 2007, Prosjektslutt august 2008Etablere en felles informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten Etablere krav til de viktigste fellestjenester i spesialisthelsetjenesten i forhold til en nasjonal systemarkitektur Avklare fellestjenester og grensesnitt til disseAvklare tjenester og grensesnitt som EPJ skal tilby mot spesialistsystemerAvklare tjenester og grensesnitt til EPJ som prosessttteverkty,Avklare hvordan tjenester og grensesnitt skal tilby autorisasjon og autentiseringEtablere nasjonale fringer for bruk av teknologier knyttet til integrasjon og programvarearkitektur Etablere nasjonale fringer for portallsning(er) i sektoren. Lage forslag til organisering rundt videre forvaltning av nasjonal systemarkitektur

    Prosjektet ferdigstilt hsten 2008 styringsdokument for arkitektur vedtatt i Nasjonal IKT oktober 2008 legger fringer for all IT-utvikling i spesialisthelsetjenesten

  • Arkitekturen er utformet i tre dimensjonerRepresenterer et mlbilde fram mot 2015

  • Utvalgte ml fra strategier i spesialisthelsetjenesten som har betydning for arkitekturenKvalitet p pasientbehandlingkt pasientmedvirkning Bedre elektronisk samhandling og standardiserte forlpEffektiv ressursutnyttelseFunksjonsfordeling mellom helseforetakene og oppgavefordeling mellom nivene

  • Konsekvenser for arkitekturen med bakgrunn i virksomhetsmlTillate gradvis implementering ikke big bangFellestjenester etableres samhandling og felles forstelseRobust for endringer spesielt knyttet til samhandlingPasientrettede tjenester utviklesNye lsninger m gi prosessttte i pasientforlpet, ogs p tvers av foretak.kt tilgang til relevant og situasjonsbestemt informasjonSikker informasjonstilgang og utveksling av informasjon m etableresInformasjonssikkerhet m vre gjennomgende for foretak og regioner

  • HOVEDTREKK I ARKITEKTUREN

    2008Side *

  • Komponering av prosesser Informasjonsharmonisering og standardisering Fra monolitter til tjenesterFellestjenester p forskjellig nivRollestyrte arbeidsflaterTjenestebuss realisert gjennom pen ESB og mellomvareInformasjonssikkerhetFremtidens systemlandskap

    Hovedtrekk

  • ApplikasjonTjenestebuss Arbeidsprosesser og orkestreringFunkTFunkTFunkTFunkTFunkTModellere virksomhetsprosesser

    Identifisere tjenester/fellestjenester

    Definere informasjon

    Tilgjengeliggjre gjennom arbeidsflate og tjenestebuss

    Arbeidsprosesser og orkestreringArbeidsprosesser og orkestreringApplikasjonTjenesterTjenesterFunkTFunkTFunkTFunkTFunkTFunkTFunkTFunkTFunkTArbeidsflateArbeidsflateArbeidsflateIT-verkty som bedre understtter virksomheten sine behov

  • Komponering av prosesser

    Prosesser bygges opp av tjenester som utfres i definert flyt innenfor og p tvers av organisatoriske enheter (notasjon: BPMN)Arkitekturen skisserer frikobling av prosess og tjenesteProsess kan endres uten pvirke tjenestene og omvendtProsesser endres ofte Tjenester kommer til og erstattesFrikobling gir endringsevneGir virksomheten strre kontroll over IT lsning ved at modellert prosess er IT lsningenEks standardiserte pasientforlp

  • Fra monolitter til tjenesterDagens situasjonStore og omfattende informasjons- systemer (monolitter)Vanskelig integrere, tunge endre, vanskelig skifteTjeneste- og dataredundans

    Foresltt arkitekturTjenesteorientering slik at man i strst mulig grad oppnr at en virksomhetstjeneste tilsvarer en IT tjenesteTjenester kan bygges opp av underliggende tjenester Skal gi endringsevne

  • Fellestjenester p forskjellig nivNasjonale Eks: Kjernejournal(kritisk info, pasientindeks,..), Adresseregisteret (HER), felles tilgangsstyring (autentisering) felles tilgang til folkeregister og andre nasjonale registereRegionale / Foretaksvise Eks: Felles tilgangsstyring (autentisering) for regionen, Mottak/utskriving av pasienter, henvisninger, tjenestekatalog / oversikt.

    Dette gir reduserte kostnader, konsistente data, felles forstelse..

  • TjenestebussRealisert gjennom pen ESB og mellomvareAnnen leverandr enn EPJpner for kjring av tjenester fra flere leverandrerRealiseres p forskjellig organisatorisk nivNasjonalt, regionalt og foretakGir endringsevne

  • Rollestyrte arbeidsflater

    Arbeidsflate som tilpasses rollen til brukeren og kanalen (mobil/stasjonr)Felles plogging for alle tjenester/systemerTilpasset arbeidsoppgave /prosessSttte for arbeidsflyt / prosessEnhetlig brukergrensesnittFelles kontekst ved bruk av standard

  • Informasjonssikkerhet og teknologiFelles lsning og teknologi for autentiseringLokal og nasjonal informasjonssikkerhetstjeneste etableresIAM lsninger i alle regionerFderering etablering av tillitsmekanismer mellom de forskjellige juridiske enheteneSkiller ut sikkerhet i egen tjenesteFelles PKI infrastruktur Fokus p semantikk

  • Informasjonsharmonisering og standardisering

    Etablering og vedlikehold av felles konseptuell informasjonsmodellEnhetlig pasientbegrep er nkkelen i all utveksling og informasjonsdelingHL7 versjon 3 etableres som standard for deling og utveksling av informasjonVurdere bruk av IHE profiler og IHE metodikkEndrer ikke etablerte samhandlingsstandarder, skal benyttes for nye anvendelserStandardiseringskrav til leverandrer av lsninger

  • Eksempel p systemlandskap

  • Fremtidens systemlandskap

  • ArkitekturprinsipperKriterier for valg av nye og videreutvikling av eksisterende lsningerHelhetstenking heller enn suboptimaliseringInteroperabilitetForsvarlig tilgang til informasjonEndringsevne og fleksibilitetLeverandruavhengighetGjenbruk av informasjon gjennom tjenesterKontrollere teknologivariasjonerKontrollere funksjonell redundansHorisontal og vertikal konsolideringModne standarder og teknologier

  • STANDARDISERING

    2008Side *

  • Modne standarder og teknologierSpesialisthelsetjenesten er avhengig av lsninger som tilbys i det internasjonale markedetBenytte kommersielt vellykkede, internasjonale standarder for informasjon og teknologiInformasjon: HL7Prosessmodellering: BPMNTeknologi: WS-I, WS-*, SAML, ebXML Begrense tilpasninger til nasjonale/lokale forholdPrioritere utvikling av profiler til internasjonale standarder framfor utvikle nasjonale standarderKrever arbeid for identifisere levetid p og migreringmellom standarder

  • Informasjonsmodell HL7Overordnet konseptuell informasjonsmodell utarbeidet (OIFS)yeblikksbilde av informasjonsbehovet i spesialisthelsetjenestenUtarbeidet med deltagelse av klinikere/helsepersonellGrunnlag for finne internasjonale innholdsstandarderModellsammenligning OIFS-HL7 v3 HL7 v3 vil kunne dekke informasjonsbehovet til spesialisthelsetjenestenVerifiseres ytterligere gjennom utprving (f.eks Helse Vest prosjekt)Vurdere behov for utarbeide logiske domenemodellerKomplettere ved ske endre standarden gjennom HL7

  • Informasjonsmodell

    Entitet

    RealitetskravProsessuelt kravAnkeerklringVilkrsbrudd

    Entitet

    Ressurs

    Kopi Entitet

    RealitetskravProsessuelt kravAnkeerklringVilkrsbrudd

    Kontakt

    Eksponering(strling, med.dose)

    Har

    Viktig Opplysning

    Helse-problem/Forlp

    Plan

    Opplever/Har/ Observert

    Symptom/Tegn

    Fr

    AktrRolle-Relasjon

    AktrRolle

    Tilstand

    Hendelse

    Hjemmel

    Resultat

    Om

    Tjeneste / Tiltak

    Diagnose

    Aktr

    Personell Har

    AktrRolle

    Kompetanse

    Aktr-struktur

    Rollen krever

    Pasient befinner seg p

    Pasient utfrt

    Tjeneste-Tilbud

    Koster

    Ressursplan

    Benytter

    Anmodning

    Utfrende enhetLeverer

    Tariff

    Prosedyre bibliotek

    Benyttet

    Normal-verdier /referanse-verdier

    Gir

    Befinner seg p

    Tvang

    PasientPrrendeUtfrende behandlerAnsvarlig behandlerKonsulentObservatrAnmoderUtfrende enhetArbeidsgiverEkstern partHelseforetak

    PasientHar

    Anmoder / ber om

    TilUtfrende enhet

    Utfres ved Utfrende enhet

    Pasient

    Lokasjon

    Utfrende behandler utfrer

    Basert p

    Tjeneste / Tiltak

    Utfrende enhetEier

    Ndvendig for

    Resulterer i

    P grunn av

    Pasient har

    For

    Kontakt medUtfrende enhet

    Utfrende enhetBefinner seg p

    Resulterer i

    RollenEr eksponert for

    Anvendt prosedyre

    HelsepersonellEr

    Ressurs

    Ansvarlig

    Pris/Kostnad

    CAVEAllergiImplantatBlodTypeKronsik lidelseFunksjonshemmingReservasjonnskeBehov for tolkTilbud gitt pasientInformasjon gitt pasient

    Antatt

    Har

    I sortiment

    HelsepersonellMed.utstyrMedikamenterMed. forbr. mat.SengRomOperasjonsstue...

    PersonOrganisasjon

    Tjenesteplanlegging

    Ressurs-katalog

    Endelig resultat (svar)Forelpig resultat (bilde)

    Ansvarlig vurderer

    Lege ved Utfrende enhetVurderer

  • Hvorfor HL7 v3Et stort antall helsestandarderIngen er perfekt, dvs dekker alt, er enkle forst/bruke, er implementert"Up to now, CEN/TC 251s standards have had limited success due to their complexity and difficulty for practical use. CEN/TC 251s standards thus have a weak position against alternative industry standards. HL7s v2.x standards were important steps towards standardising clinical messaging. However, several issues caused difficulties, above all different options to implement the standard. To correct this issue, the RIM was developed for v3.0, eliminating most of the implementation options. The concept behind HL7 v3.0 has been generally well received. However, the RIM caused new problems. Firstly, it is unlikely that the defined RIM classes and attributes could be applied to every domain in healthcare which is what they are intended to do. -- Fra EU rapport: ICT standards in the Health sector, current situation and prospects, juni 08 kt bevissthet p at samordning er ndvendig- antall konkurrerende standarder m reduseresISO/HL7/CEN har initiert et samarbeidEuropean Commission rapport -08: ndvendig med samordning

  • Hva gjr vi i mellomtidenHvis man ikke velger blir det i alle fall ikke bedreViktig velge n standard i spesialisthelsetjenestenFelles standard letter samarbeid og en eventuell migrasjonF.eks utvikle integrasjoner en gang, bruke i flere/alle helseregionerHL7 har strst adopsjon er implementert i mange systemerMindre behov for kostbare, srnorske implementasjoner Spesialistsystemer/internasjonale leverandrer -> vi m uansett forholde oss til HL7HL7 v3 inngr ofte i leverandrenes roadmapErfaring med bruk av HL7 v2.x i flere helseforetak i NorgeFlere EU-land gr for HL7 v3 (f.eks Nederland)Gradvis tilnrming til bruk av HL7 v3, starter med enkle grensesnittGode erfaringer s langt i Helse Vest

  • ORGANISERING, STYRING OG VIDERE ARBEID

    2008Side *

  • Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenestenOrganiseringArkitekturfunksjon i Norsk Helse IKT blir ansvarlig for arkitekturen i spesialisthelsetjenesten og grenseflatene opp mot denne. Arkitekturfunksjonen i Norsk Helse IKT foresls bemannet med en kombinasjon av heltidsansatte og ansatte med deltidsstilling i HF eller RHF.

  • Forvaltning av arkitekturenArkitekturen pvirkes og m forvaltesStrategiendringer kan pvirke informasjonsarkitektur, tjenestearkitektur og teknologiarkitekturStrategi kan pvirke teknologibruk og evaluering av ny teknologi kan pvirke strategiProsjekter og lpende utvikling pvirker

    Metodikk for arkitekturforvaltning m etableres, eks TOGAF

  • Gradvis tilnrming til en tjenesteorientert porteflje

  • Aktiviteter i migreringsplan mot ny arkitekturMigreringsplan p lokalt og nasjonalt niv etableres, besluttes og forvaltesEtablere arkitektur p regionalt og lokalt niv Utarbeide nasjonale implementeringsguider for standarderEtablere krav til infrastruktur for arkitekturenWeb Service standarder Proof Of ConceptPilot sikkerhet i tjenesterEtablere lsning for felles autentisering (PKI)Etablere teknisk tjenestekatalog Forprosjekt - rollebasert tilgangskontrollEtablere fellestjenester

    -Trend: org i foretakene orientert omkring pasientforlp. Sikre god kvalitet i behandlingsforlpet. Diagnostisering, behandling og omsorg av hy kvalitet-Involvering av pasienten- delta i behandlingen. God informasjon og opplring. Fritt sykehusvalg og innsyn-Innen, mellom HF, mellom niv . I hht lover og regler-Org p Kostnadseffektiv mte-Standardisering ved at volumtjenester utfres p lik mte, spesialisering enkelte foretak utfrer spesialfunksjoner. Spes->prim eller nivet mellom DMS**1 Tillate gradvis implementering- Effektiv ressursutnyttelse2 Fellestjenester etableres flere virksomhetsmlene ; effektiv resursutnyttelse, bedre elektronisk samhandling, bedre semantisk interoperabilitet3 I organisasjon, i arbeidsprosesser og behandlingsforlp 4 Pasientfokus, helhet i pasientforlp

    **********Detaljfoiler under **Utarbeidet med bakgrunn i tjenestemodellPrinsipperHelhetstenking heller enn suboptimaliseringHelhetstenking innebrer lfte blikket, vurdere omgivelser og se etter problemstillinger og lsninger i en strre sammenheng. Riktig utfrt kan bruk av prinsippet medfre enkle (og gode) lsninger p flere problemer, heller enn omfattende (og drlige) lsinger p ett enkelt problem. Bakgrunn/relevansSpesialisthelsetjenesten kjennetegnes av en flora av IT systemer, hver enkelt rettet mot et funksjonelt behov. De store fagsystemene, EPJ/PAS, gr andre veien og tilbyr mer funksjonalitet enn de burde. Begge deler er et resultat av manglende helhetstenkning. Tilnrming i arkitekturenSelve tilnrmingen til arkitekturarbeidet er basert p dette prinsippet. Helhetlige lsninger for hele spesialisthelsetjenesten trekkes frem og beskrives. En logisk informasjonsmodell for virksomhetsomrdene som srger for harmonisering av strukturer og informasjon p tvers, identifisering av fellestjenester for gjenbruk, oppsplitting av fagsystemene i autonome tjenester som samhandler, etablering av standarder og fringer p nasjonalt niv med lokal implementering alle eksempler p anvendelse av prinsippet.Andre implikasjoner/konsekvenserForvaltning av arkitekturen i form av videreutvikling, detaljering, implementering og styring av prosesser som kan pvirke arkitekturen blir viktig fremover. Uten dette forvitrer helhetstenkingen sammen med arkitekturen. Inngripen i og kvalitetssikring av prosjekter som realiserer nye lsninger i spesialisthelsetjenesten blir avgjrende for om man lykkes. Videre vil kompetanse p den nye arkitekturen, bde kvalitativt og kvantitativt, vre en nkkelfaktor for suksess.InteroperabilitetInteroperabilitet uttrykker to eller flere organisasjoner eller systemers evne til utveksle og nyttiggjre seg av hverandres tjenester og informasjon. Begrepet Interoperabilitet kan sees i flere dimensjoner; organisatorisk, semantisk og teknisk.Bakgrunn/relevansInteroperabilitet handler om evnen til samhandling, hvor godt man er i stand til samhandle heller enn hvor mye man samhandler. I spesialisthelsetjenesten gr mange pasientforlp p tvers av systemer, avdelinger og foretak. Samhandlingsbehovet er meget stort.Organisatorisk interoperabilitet Med dette menes virksomhetenes evne til samhandling. Det er vanlig legge organisatoriske forhold som pvirker evnen til utveksling av tjenester og informasjon under dette begrepet.Tilnrming i arkitekturenDen nye arkitekturen er tjenesteorientert, funksjonalitet splittes opp i virksomhetsnre tjenester og sys sammen i dynamiske prosesser. Dette er en av de viktigste byggesteinene i arkitekturen som underbygger evnen til organisatorisk interoperabilitet. Identifisering av fellestjenester og gjenbruk av disse blir ogs viktig for flge dette prinsippet. Andre implikasjoner/konsekvenserI migreringsplanen er det definert aktiviteter for modellering av prosesser som gr p tvers av organisasjonsenheter. Fokus p etablering av eierskap til prosesser heller enn systemer trekkes frem som viktig p sikt. Det m avklares om det kan etableres tillit mellom partnere i spesialisthelsetjeneste, for eksempel mellom foretak i ulike regioner. Hvis ikke dette lar seg gjre m all kommunikasjon mellom regionene hndteres som om den var mellom eksterne parter. Dette er organisatorisk kompliserende og kan medfre redusert evne til samhandling.Teknisk interoperabilitet Med teknisk interoperabilitet menes evne til utveksling av tjenester og data p teknisk side. Herunder ligger bruk av standarder, etablering av nettverk og kommunikasjonslsninger, teknologi for integrasjon, informasjonssikkerhetslsninger og mye mer. Tilnrming i arkitekturen Det er lagt stor vekt p etablering av standarder p alle niv der dette er relevant for samhandling. De viktigste p teknisk side er Web Services standardene. Tjenestebuss er et viktig konsept som er tatt frem for gjre tjenester tilgjengelig for gjenbruk. Det er skissert lsninger som sttter sikker kommunikasjon p flere plan, WS standardene, IAM (autentiseringslsninger), kryptering og sonebasert tilgang til tjenester er noen eksempler.Andre implikasjoner/konsekvenserI migreringsplanen er det identifisert en del aktiviteter som m gjennomfres for bygge opp under dette prinsippet. Pilotprosjekt for utveksling av tjenester p tvers av regioner er ett som er nrliggende trekke frem. Semantisk interoperabilitetMed semantisk interoperabilitet menes evne til samhandling basert p felles forstelse av innholdet i informasjon som utveksles mellom systemer og i prosesser.Tilnrming i arkitekturenEn av brebjelkene i arkitekturen er en logisk informasjonsmodell som gr p tvers av virksomhetsomrder og fagdisipliner. Modellen er motivert i behovet for felles forstelse av begreper og strukturer. Denne informasjonsmodellen er harmonisert mot HL7 versjon 3 som ogs er anbefalt som standard i alle tjenestegrensesnitt, dvs. for all utveksling av informasjon. Videre er nasjonale varianter p sikt anbefalt avviklet. Andre implikasjoner/konsekvenserDeler av EPJ standarden (del 3) berrer sentrale omrder knyttet til informasjon om behandling av pasienter i spesialisthelsetjenesten. Standarden m vurderes i lys av arkitekturens anbefaling om bruk av HL7 versjon 3. Detaljer i denne verifikasjonen gjenstr og er lagt inn som en aktivitet i migreringsplanen.Forsvarlig tilgang til informasjonArkitekturen skal understtte at alle medarbeidere fr tilgang til den informasjonen de trenger p en effektiv og hensiktsmessig mte. I dette ligger det ogs at man skal begrense tilgangen til informasjon som de ikke skal se. Alle informasjonselementer skal presenteres slik at det er lav risiko for feiltokninger og misforstelser.BakgrunnBrukere av IT-systemer forholder seg til en stor mengde systemer og informasjon i disse. Arkitekturen m sttte at brukerne fr tilgang til relevant informasjon raskt, basert p deres rettigheter, arbeidssituasjon og fullmakter. Tilnrming i arkitekturenArkitekturen skisserer bruk av IAM (Identity and Access Management) lsninger for autentisering av brukere og teknologi for sttte at brukere logger seg p bare en gang (SSO Single Sign-On). En lsning for rollestyrte arbeidsflater er beskrevet. Arbeidsflaten skal for eksempel til enhver tid huske hvilken pasient brukeren jobber med (kontekst sensitiv). Informasjonssikkerhetslsninger for tilgangskontroll basert p kobling mellom funksjon og rolle er ogs belyst. Krav til tilgangsstyring, redigering og sletting av journalinformasjon baseres p KITH EPJ standardens del 2. Andre implikasjoner/konsekvenserInformasjonssikkerhetslsninger for spesialisthelsetjenesten mter spesielt store utfordringer knyttet til at personell skifter funksjon veldig raskt og hyppig. Dette gjelder for eksempel leger som tar vakter for hverandre, I migreringsplanen er det beskrevet en aktivitet for pilotere dette aspektet opp mot en IAM lsning. God hndtering av dette behovet er en kritisk suksessfaktor for lsningene for tilgangsstyring. Endringsevne og fleksibilitetEndringsevne i denne sammenheng handler om IT lsninger og deres evne til sttte virksomhetsendringer. BakgrunnSpesialisthelsetjenesten er i kontinuerlig endring, bde p faglig og organisatorisk side. Arkitekturen m understtte og legge til rette for slike endringer, og ikke virke som en begrensning for endring. Dette gjelder bde sett i forhold til kostnader og kalendertid.Tilnrming i arkitekturenNy arkitektur er tjenesteorientert. Dette betyr at funksjonalitet er inndelt i distinkte tjenester som p verste niv gjenspeiler virksomhetens tjenesteproduksjon. Arbeidsprosesser involverer flere tjenester og modelleres p toppen av tjenestene. Endring av en arbeidsprosess medfrer kun endring av prosessmodellen, ikke selve tjenesten. Tilsvarende vil endret tjenesteproduksjon enten medfre endring av en tjeneste eller at en ny blir tilfrt. Ikke endring av alle tjenester. P denne mten isoleres effekten av endringer til kun der den er relevant. Andre implikasjoner/konsekvenserFor lykkes med tjenesteorientering er det svrt viktig at tjenesteinndelingen blir noenlunde riktig, at tjenestene etableres p riktig niv. Videre er harmonisering av informasjonsmodeller av stor betydning. I migreringsplanene er det lagt inn aktiviteter knyttet til etablering av fellestjenester. Det er ogs lagt inn en del tiltak for sikre nasjonal tilpasning og implementering av HL7 versjon 3. Videre er den nye arkitekturfunksjonen i Norsk Helse IKT tillagt en rolle for aktiv medvirkning i tjenesteetablering gjennom sin kvalitetssikringsfunksjon og ansvar for forvaltning av overordnet arkitektur. LeverandruavhengighetArkitekturen skal ivareta at det ikke oppstr spesielle bindinger til en eller flere leverandrer. Med spesielle bindinger menes manglende valgfrihet av leverandrer eller lsning/teknologi som kunne vrt unngtt med annen oppdeling av lsninger, teknologivalg, bruk av bransjestandarder eller avtaler.BakgrunnLeverandravhengighet er i seg selv uheldig i og med at valgfriheten reduseres. Det betyr ofte at maktforholdet mellom kunde og leverandr er skjevt, for stor leverandrmakt og for liten kundemakt. I mer ekstreme sammenhenger kan man ogs oppleve at kunde og leverandr ikke er enig om ml og strategi for en gitt lsning. Leverandren kan vre orientert mot beholde sin posisjon, mens kunden er opptatt av kt valgfrihet. I sum betyr ofte dette at leverandravhengighet er kostnadsdrivende og reduserer endringsevnen. Tilnrming i arkitekturenDen nye arkitekturen beskriver hvordan de store tunge fagsystemene skal brytes opp i tjenester som kan leveres av mange. Videre beskriver arkitekturen et konsept kalt tjenestebuss for gjre tjenester tilgjengelig. Arkitekturen setter krav til at denne bussen skal vre levert av noen andre enn de som leverer tjenester. I praksis betyr dette en mellomvareleverandr og at spesialisthelsetjenesten selv har ansvaret for operasjonalisere konseptet, p nasjonalt, regionalt og lokalt niv. Dette er foresltt for unng at en leverandr av tjenester skal kunne styre de tekniske rammebetingelsene for andre leverandrer av tjenester. Arkitekturen anbefaler bruk av pne standarder og pen teknologi der det finnes, dette vil ogs redusere leverandrbindinger. Andre implikasjoner/konsekvenserDialogen mellom fagmiljene p leverandr- og kundesiden br kes. I migreringsplanen ligger det derfor et forslag om etablering av et faglig fora. Videre m det lages retningslinjer for implementering av HL7 versjon 3 som bl.a. hndterer norske tilpasninger. Tjenestebusskonseptet m omsettes i kjrbar teknologi. Dette er forsltt gjort p lokalt/regionalt niv, der tjenesteproduksjonen er. Det m lages retningslinjer og krav for implementering av denne infrastrukturen slik at samhandling sikres (teknisk interoperabilitet).Gjenbruk av informasjon gjennom tjenesterInformasjon er en felles ressurs og skal betraktes som delt og gjenbrukbar. I arkitekturen gjenbrukes ikke bare informasjon, men ogs tjenester. Deler av organisasjonen utveksler tjenester seg i mellom. Et laboratorium som analyserer en prve tilbyr analysen som en tjeneste. Tjenesten inneholder bde rekvisisjon (informasjon), prosess (som er skjult for de som bruker tjenesten) og resultat (informasjon). Alts deles ikke bare informasjon, men ogs funksjon. BakgrunnInformasjon om det samme lagres i mange systemer uten at man har et klart forhold til hvor originalen befinner seg. Det finnes ofte ingen oversikt over hvor kopier befinner seg. Oppdatering av endret informasjon blir svrt vanskelig. Dersom Meldingslftet implementeres gjennom digitalisering av enda flere meldinger til/fra systemer forventes det bidra til enn strre grad av informasjonsforvitring.Samme funksjon utves av mange systemer og ofte ogs mange steder i organisasjonen. Fellestjenester finnes ikke, eller kan vanskelig benyttes fordi de er implementert i en spesiell sammenheng (kontekst). Tilnrming i arkitekturenInformasjon skal tilbys gjennom tjenester. Fellestjenester etableres der hvor to eller flere har behov. Det tas stilling til hvem som eier prosessen som en gitt fellestjeneste representerer. Eierskap til informasjon som kreves for at denne prosessen skal kunne gjennomfres ligger normalt der prosesseierskapet ligger. Eierskap til resultatet av en fellestjeneste kan eies av andre. For eksempel vil eierskapet til et prvesvar og spesialistens vurdering ligge i forlpsjournalen, ikke i laboratorietjenesten. (Laboratorietjenesten vil imidlertid kunne eie data som er ndvendig for gjennomfre tjenesten, bestilling/rekvisisjon, prve, grunndata osv.) I den nye arkitekturen utves samhandling ved hjelp av tjenester (tjenesteorientering), ikke oversendelse av informasjon (meldingsorientering). Tjenester etableres slik at behovet for meldingsutveksling reduseres autonome tjenester. Tjenester modelleres slik at de kan fungere uavhengig av sammenheng (kontekst), dermed oppns kt gjenbruk. I arkitekturen vil intensjonene bak Meldingslftet ns gjennom modellering av samhandlingsprosesser som er satt sammen av tjenester, ikke ved sende dagens skjemaer i elektronisk form mellom organisasjonsenheter. I denne sammenheng er det imidlertid viktig vre klar over at arkitekturen ikke gis tilbakevirkende kraft, ingen lsninger som er laget skrives om alene fordi de bryter med prinsippene i ny arkitektur.Andre implikasjoner/konsekvenserI migreringsplanen er det lagt inn flere aktiviteter for identifisere fellestjenester. Dette gjelder utvidelse og foredling av arkitekturens funksjonelle omfang og aktiviteten Etablere fellestjenester. Utover dette er det svrt viktig at erfaringer fra prosjekter som bedriver tjenesteorientering bringes videre i organisasjonen. Her vil de respektive arkitekturfunksjonene p nasjonalt, regionalt og eventuelt lokalt niv mtte bidra. Tjenesteorientering blir ikke til av seg selv.Kontrollere teknologivariasjonerVariasjoner innen teknologiske valg skal kontrolleres for minimere kostnader knyttet til kompetansespredning og drift. Teknologiplattformen er under kontinuerlig utvikling, formlet er ivareta at teknologiske valg er i samsvar med utviklingsplan for plattformen.Bakgrunn Det er kostnadsdrivende ivareta kompetanse og driftsmilj for et stort antall ulike teknologiplattformer. En kontrollert prosess rundt strategi for innfring av nye og utfasing av gamle teknologier kan redusere kompleksitet og spisse kompetanse p frre teknologier.Tilnrming i arkitekturenArkitekturen foreslr harmonisering av teknologi basert p pne standarder og pen teknologi der hvor dette er formlstjenelig. Videre foresls harmonisering av teknologikomponenter p passende niv. Et eksempel p dette er anbefalingen om at tjenestebuss konseptet fysisk implementeres p lokalt niv, men basert p minimum en regional standard. Tilsvarende at IAM lsningen etableres basert p en teknologi valgt p nasjonalt niv, men implementert lokalt. Andre implikasjoner/konsekvenserDet skal etableres teknologistrategier og planer p regionalt niv som beskriver nvrende teknologiplattform og kriterier for utvikling av plattformen fremover.Innfring av nye teknologier sees i forhold til teknologistrategien.Det skal finnes en strategisk prosess for fase ut gamle teknologier.Kontrollere funksjonell redundansGjenbruk av eksisterende funksjonalitet gjennom for eksempel tjenester er foretrukket fremfor utvikling av parallell funksjonalitet som benyttes kun av et begrenset sett med enheter innen virksomheten.BakgrunnDuplisering av funksjonalitet er kostbart, og kan fre til inkonsistent bruk av informasjon og regler innenfor en virksomhet. Tilnrming i arkitekturenRef. ovenfor om Gjenbruk av informasjon gjennom tjenesterAndre implikasjoner/konsekvenserNr et nytt eller endret funksjonelt behov oppstr, m det iverksettes en prosess for identifisere om funksjonaliteten allerede eksisterer i portefljen. Ansvaret for prosessen inngr som en del av ansvaret til arkitekturfunksjonen p dertil passende niv. Enheter innen virksomheten skal ikke tillates utvikle funksjonalitet som ene og alene er duplikater av funksjonalitet allerede implementert i virksomheten.Horisontalt og vertikal konsolideringBegrepet konsolidering relateres i denne sammenheng til etablering av tjenester. Med horisontal konsolidering menes at man sker konsolidering i en prosess, for eksempel innenfor en region. Med vertikal konsolidering tenkes p at tjenester av samme type innenfor og p tvers av prosesser og organisasjoner nskes konsolidert i fellestjenester, for eksempel p nasjonalt niv. BakgrunnOrganisasjoner har lang erfaring fra prosessoptimalisering basert p forenkling og konsolidering av horisontale prosesser. Endring av rekkeflge, automatisering av delprosesser og endring av ansvarsforhold er brukte virkemidler. Vertikal konsolidering handler om etablere fellesfunksjoner p tvers av virksomhetsomrder. konomi og service funksjoner er eksempler p slik konsolidering. I en tjenesteorientert arkitektur benyttes dette tankesettet p oppgaver som gjres gjentatte ganger i flere prosesser innenfor og p tvers av foretak. Eksempler er identifikasjon av person/pasient, autentisering av bruker, folkeregistertjenester, bruk av en mulig ny offentlig ddsfallsprosess, osv. Tilnrming i arkitekturenTankesettet bak tjenesteorientering er basert p at begge prinsipper benyttes, bde vertikal og horisontal konsolidering av prosesser og tjenester. Etablering av fellestjenester er et eksempel p vertikal konsolidering. Arkitekturen legger opp til standardisering p BPMN og bruk av BPMS som teknologi for f til modelldrevet prosessdesign. Dette vil p sikt bidra til optimalisering og konsolidering av prosesser innenfor spesialisthelsetjenesten. Arkitekturen omfatter prosessorienterte lsninger p tvers av tjenester, systemer og organisatoriske grenser, noe det er et stort behov for i spesialisthelsetjenesten.Andre implikasjoner/konsekvenserI migreringsplanene legges det opp til at det m jobbes videre med etablering av fellestjenester. Det m etableres arkitekturer p regionalt niv, dette vil bidra til at prosessene dokumenteres og at arbeidet med optimalisering sett fra IT siden kan komme i gang. Det er ogs lagt inn en aktivitet for etablering av felles prosessdokumentasjon p nasjonalt niv. Denne aktiviteten forventes gi kt kunnskap om viktige prosesser i spesialisthelsetjenesten og kt gjenbruk p tvers av foretak. Arbeidet med standardisering av behandlingslinjer vil identifisere behov for fellestjenester som arkitekturen br ivareta.Modne standarder og teknologierIT-lsninger m benytte kommersielt vellykkete standarder og standardbaserte teknologier. Produkter og lsninger som baserer seg p industristandarder og pne standarder skal foretrekkes. Tilpasninger til nasjonale eller lokale forhold br unngs s langt det er mulig.Bakgrunn:Det finnes i dag et stort antall konkurrerende teknologier og standarder, som benyttes for implementering av IT-lsninger i helsesektoren. Spesialisthelsetjenesten i Norge er i stor grad avhengig av lsninger som tilbys i det internasjonale markedet, og er i seg selv ikke stor nok til utvikle og vedlikeholde egne sett med standarder.For redusere kostnader ved implementering av lsninger,skal arkitekturen basere seg p internasjonalt anerkjente standarder for informasjon og teknologi.Tilnrming i arkitekturen:Arkitekturen legger opp til implementere lsninger og tjenester basert p industristandard teknologier som Web Services og HL7 versjon 3. Utvikling av nasjonale standarder nedprioriteres i forhold til utvikle profiler og implementeringsguider for internasjonale standarder.Andre implikasjoner/konsekvenser:kt fokus p internasjonale standarder blant norske leverandrer. Redusert omfang av lokale tilpasninger og egenutvikling der det finnes etablerte standarder. Bedre samhandling mellom systemer. Redusert kompetansebehov for et potensielt stort antall standarder og teknologier. Br medfre et arbeid for identifisere levetid p standarder, og pflgende migreringsarbeid mellom standarder eller versjoner av disse. I tilfeller der norske behov ikke er en del av internasjonale standard m det arbeides for pvirke den internasjonale standarden.Andre viktige arkitekturprinsipper:Plitelighet, skalerbarhet og robusthetFunksjonelt drevet endringsprosessEffektiv endringshndtering**sterrikske ELGA-prosjektet presenterte sin arkitektur med bruk av HL7v3Nederlands bruk av XDS: Nictiz prosjektet

    **sterrikske ELGA-prosjektet presenterte sin arkitektur med bruk av HL7v3Nederlands bruk av XDS: Nictiz prosjektet

    ****Innpakking av eksisterende funksjonalitet i tjenester som kan gjenbrukesFagsystemer tilbyr funksjonalitet i Web Services. Sanering av dobbelfunksjonalitet. Felles tjenester etableresFagsystemer og andre lsninger tilbyr funksjonalitet i Webservices levert over tjenestebuss. HL7 versjon 3 etablert som standard. Informasjonssikkerhets- tjenester er etablert.Redundant funksjonalitet fjernet. All funksjonalitet leveres som autonome tjenester. **Uprioritert rekkeflge**