rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

22
RENTEKOMMENTAR 20.JUNI 2012 Figurer og bakgrunn 14.05.22 Oslo,

Upload: finans-norge

Post on 07-Jun-2015

503 views

Category:

Documents


1 download

TRANSCRIPT

Page 1: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 20.JUNI 2012

Figurer og bakgrunn

13.04.23Oslo,

Page 2: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Rentebeslutningen

Norges Bank holder renten uendret på 1,5%

13.04.23 2

Page 3: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Norge: BNP og arbeidsmarked

13.04.23 3

1. kvartal BNP vekst 1.1% mot Norges Banks anslag på 0.8%

AKU-ledigheten ned fra 3,3% til 3% i mars. Norges Banks anslo 3,25% i mars

Kilde: Thomson Reuters Kilde: Thomson Reuters

Page 4: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Norge: Inflasjon og kredittvekst

KPI og KPI-JAE hhv. 0.5% og 1.4% y/y i mai. Norges Banks anslag for året er hhv. 1% og 1.25%

Noe dempet kredittvekst i april. K2 husholdninger ned fra 7.1% til 6.8% y/y. K2 bedrifter ned fra 6,6% til 6,4% y/y.

13.04.23 4

Kilde: Reuters EcoWin

Page 5: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Norge: Todeling og kronekurs Norges Banks Regionale nettverk: Sterkest

vekst i oljeleverandørnæringen og bygg- og anlegg, men noe avtagende siden forrige runde

Svakere vekst i eksportindustrien, men oppjusterte utsikter de neste 6 mnd.

Kronen har svekket seg noe siden mai, men har styrket seg i det siste. I-44 ligger noe svakere enn Norges Banks anslag på 87,25

13.04.23 5

Norway, Import-Weighted Krone Exchange Rate Index - 44 Countries, NOK

Sourc e: R euters Ec oW in

mai

09

ju l s ep nov jan

10

mar mai ju l s ep nov jan

11

mar mai ju l s ep nov jan

12

mar mai

Ind

ex

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

Impor tv e id v a lu tak urs ( I-44)

Norway, Local I ndices, I mpor t -Weight ed Krone Exchange Rat e I ndex - 44 Count r ies, NO K 87, 36

Kilde: Norges Bank

Page 6: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

TEMA: BOLIGMARKEDET I NORGE

Boligpriser og underliggende forhold

13.04.23

6

Page 7: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

TEMA: Boligmarkedet

Utviklingen sammenlignet mot andre indekser Konsumpriser Leiepriser Inntekter Byggekostnader

Befolkningsvekst Husholdningenes gjeld og boligverdi Boble? Dempende tiltak

13.04.23 7

Page 8: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Boligprisene øker mer enn andre priser

Boligprisen, korrigert for den generelle prisstigningen, er over 2,5 ganger høyere i dag enn i 1985, og nesten 3 ganger høyere enn på tidlig 1990-tallet

Også dersom en korrigerer for byggekostnader, lønninger, leiepriser, inntekter etc. er trenden tydelig

Fra etter finanskrisen i 2008 til 2011 har prisene korrigert for KPI-utviklingen steget med om lag 14%

13.04.23 8

Kilde: Norges Bank

Page 9: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Befolknigsvekst og nye boliger

13.04.23 9

Befolkingsveksten har gradvis tatt seg opp fra 1980-tallet

Skyldes i hovedsak nettoinvandring, da fødselsoverskuddet har holdt seg rimelig stabilt

Fra 2005 og utover ser befolkningsveksten og fullførte boliger ut til å bevege seg i motsatt retning

En av flere årsaker til presset i boligmarkedet

Kilde: SSB

Page 10: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Misforhold mellom nye boliger og nye husholdninger

13.04.23 10

Kilde: SSB

Page 11: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Boligverdi og bruttogjeld

Fallende forholdstall frem til starten av 1980-tallet

Gjeldsveksten økte mer enn boligverdiene fram til begynnelsen av 1990-tallet

Motsatt bilde i etterkant av bankkrisen

Stabil utvikling siden 2000-tallet, dvs. at boligverdien har steget i samme takt som gjelden

Og forholdstallet er fremdeles mindre enn på begynnelsen av 1990-tallet

13.04.23 11

Kilde: Jansen, 2011, SSB

Page 12: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Gjeldsbelastningen er riktignok høy

Husholdningenes bruttogjeld som andel av disponibel inntekt har økt over tid

I 2012 har husholdningene i underkant av dobbelt så stor gjeld som årlig disponibel inntekt

Boligverdien har også steget nesten 3 ganger mer enn disponibel inntekt

For gjennomsnittshusholdningen er gjeldsgraden neppe en umiddelbar trussel

Men en kombinasjon av et plutselig rentehopp og lite likvide finansielle fordringer kan gi særlig utsatte husholdninger utfordringer

13.04.23 12

Kilde: Norges Bank

Page 13: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Boble?

Priser utover fundamentale forhold som realrente, inntekter, tilbud, etterpørsel etc.

Figuren viser faktisk utvikling og likevekstpriser ved bruk av SSBs tallfestede makro-sammenhenger

Dersom man kun ser på inntekter ligger faktisk pris noe over likevekt

Tar man hensyn til lav boligbygging og husholdningsvekst er man nesten spot-on de siste par årene

Bringer man inn rentenivået synes boligprisene i modellen å være under likevekt

13.04.23 13

Kilde: Jansen, 2011, SSB

Page 14: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Tiltak

Finanstilsynet lanserte nye retningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis i desember

Vanskelig å si noe om effekten på prisene Kredittveksten til husholdningene var riktignok noe mindre i mars og

april Politiske tiltak direkte rettet mot etterpørselen kan være mer

”rettferdige” og kanskje mer effektive Boligeier subsidieres kraftig i forhold til boligleier

Fratrekk for renteutgifter Gunstig skattemessig vurdering av bolig av likningsmyndighetene

Pengepolitikken er svært bundet mtp. kronekurs og eksportindustri

13.04.23 14

Page 15: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

TEMA: EUROPA

Problemer i spansk banksektor og valget i Hellas

13.04.23Oslo,

Page 16: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

TEMA: Bakgrunn for problemene i Spania

Spania gikk med budsjettoverskudd og hadde en relativt lav statsgjeld som andel av BNP før finanskrisen i 2008

Boligmarkedet var svært hett og boligbyggingen svært høy på grunn av lave renter

Spanske cajas, sparebankene, stod for store deler av utlånene

Da boligmarkedet snudde i 2007/2008 satt sparebankene igjen med store mengder råtne lån

Latente tap på bankenes bøker ble skjøvet frem i tid, men problemene har nå innhentet banksektoren

Myndighetene valgte å delvis nasjonalisere Bankia, landets 4. største bank, i slutten av mai

13.04.23 16

Kilde: Thomson Reuters

Page 17: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Staten inn i Bankia Per 2012 var Bankia Spanias 3.

største bank målt i utlån I 2010 etablerte syv sparebanker

holdingselskapet BFA som skulle eie de syv sammenslåtte bankene

De dårligste eiendelene ble samtidig overført til eierselskapet hvor staten gikk inn med 4,5 milliarder i lån

I mai 2012 konverterte staten sine lån og fikk kontroll over banken

Samtidig ble flere spanske banker nedgradert til ”junk” inkl. Bankia

Innskytere trakk ut midler En ytterligere redningspakke ble

forhandelt frem og staten gikk inn med nye 19 milliarder euro i slutten av mai.

Samtidig ble årsresultatet revidert ned fra et overskudd på 300 millioner til et tap på 4,3 milliarder

13.04.23 17

Page 18: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Krisehjelp til Spania

10.juni ba Spania EU om midler til å oppkapitalisere banksektoren Lån fra ESFS eller ESM, anslått til ca. 100 milliarder euro, skal

styrke banksektoren tilstrekkelig , men endelig beløp er ikke fastsatt Gis videre til det spanske bankrestruktureringsfondet som skal

fordele pengene og oppkapitalisere de enkelte bankene etter behov Siden beløpet i sin helhet til slutt ender opp direkte i banksektoren

slipper Spania å bli underlagt stedlig kontroll og oppfølging fra IMF, ECB og EU, slik andre land tidligere har blitt.

En av årsakene er at Spania allerede har gjennomført reformer og tiltak som har bedret konkurranseevnen og styrket handelsbalansen noe

13.04.23 18

Page 19: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Reaksjoner

Usikkerhet om hvor støtten kommer fra, ESFS eller det nye ESM som trer i kraft fra 1. juli i år

ESM har prioritet foran alle andre långivere (bortsett fra IMF)

Videre øker statsgjelden som andel av BNP med ytterligere 10 prosentpoeng

Spanske statsrenter ligger nå i overkant av hva som er bærekraftig på sikt

Og trygg-havn-renter trekker noe opp

13.04.23 19

Government B enchmarks, B id, 10 Year, Y ield, Close, E UR

Spain Ita ly

Source: R euters EcoW in

jan-12

6 13 20 27

feb-12

3 10 17 24

mar-12

2 9 16 23 30

apr-12

6 13 20 27

mai-12

4 11 18 25

jun-12

1 8 15

Pe

rce

nt

4,75

5,00

5,25

5,50

5,75

6,00

6,25

6,50

6,75

7,00

7,25

Government B enchmarks, B id, 10 Year, Y ield, C lose

Germany, EUR United States, USD Norway, NOK

Source: Reuters EcoWin

jan-12

6 13 20 27

feb-12

3 10 17 24

mar-12

2 9 16 23 30

apr-12

6 13 20 27

mai-12

4 11 18 25

jun-12

1 8 15

Pe

rce

nt

1,00

1,25

1,50

1,75

2,00

2,25

2,50

2,75

Page 20: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Byggeindustrien som andel av BNP

Kraftig overinvestering i boligbygging i Spania og Irland førte til bobler i begge markeder

Boliger er varige og likevekt nås derfor ved å krympe bygg- og anleggsektoren til under gjennomsnittet

I Irland har tilpasningen kommet lenger enn i Spania

I Spania er fremdeles sektoren på størrelse med gjennomsnittet de siste 30 årene

13.04.23 20

Rød linje representerer gjennomsnittet fra 1970-2000Kilde: Europakommisjonen

Page 21: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

Driftsblansen og utenlandsgjeld

Boblen i Spania er finansiert med utenlandsk kapital, hvor driftsbalansen har vært negativ i mange år

Justering ved å vri arbeidskraft til mer eksportrettede næringer og redusere driftsunderskuddet mot utlandet

Krever styrket konkurransekraft feks. lønnstilpasning, men arbeidsmarkedet synes å være svært rigid noe som har bremset tilpasningen

13.04.23 21

Kilde: Gros & Aldici, 2012

Page 22: Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

TEMA:Valg i Hellas

Konservative Nytt Demokrati fikk størst oppslutning (29,7%) og vant med det 50 ekstra seter i parlamentet, totalt 129/300 seter

Sannsynlige koallisjonspartnere er sosialdemokratiske PASOK og Demokratisk Venstre med hhv. 33 og 17 seter, og til sammen er pro-bailout-partiene i flertall

Anti-bailout og venstreradikale Syriza gjorde også et godt valg med 27% oppslutning (71 seter)

Nytt Demokrati fremforhandlet den forrige avtalen med Troikaen hvor Hellas fikk 240 milliarder euro i krisehjelp mot at kraftige sparetiltak og økonomiske reformer ble gjennomført, og gikk til valg på å videreføre denne linjen

Siste lånetransje i denne avtalen ble ikke utbetalt ved siste valg grunnet den uavklarte styringssituasjonen

Både den tyske finansministeren og utenriksministeren har uttrykt glede over valgresultatet og har indikert at de er villige til å se på enkelte aspekter ved avtalen, men at hovedpunktene er udiskutable

13.04.23 22