hinas' årsrapport 2014

ÅRSRAPPORT

ÅRSRAPPORT

«Mye kunnskap og erfaring gir gode resultater» Lise Mari Systad, deltaker i ambulanseanskaffelsen

Foto: Trude Brun Wilhelmsen

Samarbeider med Europa

Finalist i Nasjonal etikkonkurranse

Stor vekst i HINAS

HINAS 2014

ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT

2 HINAS 2014 3

INNHOLD

FORORD

Foto: Knut Åserud

HINAS er helseforetakenes nasjonale innkjøpsorganisasjon, og fokuserer hver dag på å yte verdiskapende innkjøpstjenester til alle landets helseforetak. For å klare det må vi kontinuerlig møte helseforetakenes behov, og levere innkjøpstjenester i toppklasse. Det har vi gjort siden 2003, og det skal vi fortsette med.

2014 var et spennende og arbeidsomt år for HINAS. Helseforetakene ønsker mer nasjonal samordning av innkjøp, og på nyåret mottok vi en stor bestilling fra helseforetakene på nye anskaffelsesområder. Denne fireårige handlingsplanen har lagt grunnlaget for hva vi skal jobbe med de neste fire årene. Den oppgaven har vi tatt imot med både ære og stolthet.

Bestillingen fra helseforetakene innebærer en tredobling av vår nasjonale avtaleportefølje innen 2017. Den er også hovedårsaken til at HINAS i 2014 økte staben med sju medarbeidere. Men – et slikt oppdrag kan ikke løses av HINAS alene. Vi er avhengige av at innkjøpsressurser fra helseforetakene, enten på lokalt eller regionalt nivå, bidrar. Sist, men slett ikke minst, alle anskaffelsene er avhengige av at fagpersonell bidrar med sin kompetanse. På siste side i denne årsrapporten takker vi derfor dem som har bidratt.

Når årsrapporten går i trykken, har vi også fått nok en tillitserklæring. Legemiddelinnkjøpssamarbeidet, LIS, er virksomhetsoverdratt til HINAS. Det gjør vår organisasjon mer betydningsfull

fordi vi nå er blitt en enda større nasjonal innkjøpsenhet.

I tiden som kommer skal vi fortsette å jobbe for gode resultater. Det skal komme sykehus, ansatte og pasienter til gode.

Også 2015 vil bli spennende og arbeidsomt. Både som organisasjon og som samarbeidspartner vil vi brette opp ermene for å gjøre vårt ytterste. Vi ser fram mot, og gleder oss til fortsettelsen!

Harald Johnsen,

administrerende direktør

OM OSS 4

DETTE ER VÅR JOBB I HINAS 6

FINALIST I NASJONAL ETIKKONKURRANSE 8

BELØNNER HOTELLER BEST PÅ MILJØ 10

VIKARTJENESTER STILLER EKSTRA STRENGE KVALITETSKRAV 12

HINAS BYGGER ALLIANSER I EUROPA 13

BLODBANKER KAN SPARE 14

AMBULANSEANSKAFFELSEN MINUTT FOR MINUTT 16

SLIK BLIR DE NYE AMBULANSENE 20

SUKSESSAMLING I JURIDISK NETTVERK 22

HINAS VOKSER FORTSATT 24

DETTE GJORDE VI FOR Å BLI ENDA BEDRE 26

ORDLISTE 28

2014 I TALL 29

RESULTATREGNSKAP 30

BALANSE 31

OMSETNING AVTALER 2014 32

BESPARELSE VAREANSKAFFELSER 33

PROSJEKTDELTAKERE 2014 34

ÅRSRAPPORT

HINAS 2014

ÅRSRAPPORT

4 HINAS 2014 5

OM OSS

Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) er de regionale helseforetakenes eget innkjøpsselskap.

Vår jobb er å gjennomføre nasjonale innkjøpsprosjekter og administrere nasjonale avtaler for helseforetakene i Norge. Dette gjennomføres i tett samarbeid med helseforetakene, som bidrar med fagpersonell til hvert innkjøpsprosjekt.

Felles innkjøp gjør at helseforetakene

ADM. DIR

Harald I. Johnsen

JUSS OG SAMFUNNSANSVAR

Silje Jakola-Fjeld

INNKJØPSDIREKTØR- MEDISINSK UTSTYR OG IKT

Trond Skorstad

INNKJØPSDIREKTØR- VARER OG TJENESTER

Ole-Magne Kleven

UTVIKLINGSDIREKTØR

John-Christian Lervik

ØKONOMI OG ANALYSE

Tony Tausvik

STAB

Kontorleder, IKT og kommunikasjon

PROSJEKTLEDERE- ANSKAFFELSER AVTALEFORVALTERE

PROSJEKTLEDERE- ANSKAFFELSER AVTALEFORVALTERE

blir en større og mer interessant kunde som kan stille sterkere krav til produkter, leveranse, videreutvikling og pris.

Vi hadde ved utgangen av 2014 en en stab på 27 dedikerte og dyktige medarbeidere med ekspertise blant annet i prosjektledelse, avtaleforvaltning, økonomi, jus og analyse.

HINAS´styre besto i 2014 av leder Helge Bryne, nestleder Erik Håkonsen og styremedlemmene Hilde Brit

HINAS´stab samlet på internseminar i september.

Christiansen, Anne-Marie Barane, Ann-Elisabeth Rødvei, Gunn Kristin Sande og Geir Teigstad.

EIERE: HELSE NORD RHF, HELSE MIDT-NORGE RHF, HELSE VEST RHF OG HELSE SØR-ØST RHF

Leder Helge Bryne, nestleder Erik Håkonsen, styremedlemmer Hilde Brit Christiansen, Anne-Marie Barane, Ann-Elisabeth Rødvei, Gunn Kristin Sande og Geir Teigstad.

STYRET 2014

ÅRSRAPPORT

HINAS 2014

ÅRSRAPPORT

6 HINAS 2014 7

DETTE ER VÅR JOBB I HINAS

AIDA DURON PEDERSENKontormedarbeider, analyse

Jeg har ansvar for å motta, importere og bearbeide statistikk fra alle HINAS-avtalene. Jeg laster opp, legger inn endringer og oppdaterer prislistene i våre portaler og på nett. Alle avtalene får kvartalsvise oversikter og rapporter som vi lager av statistikken. Excel er et av programmene jeg jobber mest med, og det syns jeg er artig. Vi har et bra teamarbeid i selskapet, og det motiverer meg å vite at min jobb er viktig for bedriften. Å få tilbakemeldinger på jobben jeg gjør, og at jeg fortsetter å lære nye ting er noe av det jeg liker best!

BJØRN BREIVIKProsjektleder IKT

Jeg jobber som prosjektleder for IKT og telefonianskaffelser. Min arbeidsdag består av å ha daglig kontakt med leverandører og kunder. Når jeg skal i gang med en anskaffelse, er det min jobb å utarbeide kravspesifikasjoner og konkurransegrunnlag. Innenfor mine områder gjennomføres det også flere minikonkurranser, som det er jeg som leder på vegne av regionene. Det er en utfordrende og til tider hektisk hverdag, med mange parallelle oppgaver. Jeg liker å jobbe med mennesker, og det får jeg helt klart i min jobb. Det er også veldig motiverende å vite at jobben jeg gjør bidrar til besparelser i helse-Norge, som også fører til et bedre helsevesen for pasientene.

RUNE SEIMProsjektleder

I jobben som prosjektleder, arbeider jeg med offentlige anskaffelser og prosjektarbeid i krevende nasjonale prosesser, ofte førstegangsanskaffelser. Her er samhandling mellom regioner, strategiarbeid, møteledelse og prosessledelse svært sentralt. I HINAS har en prosjektleder mange ulike arbeidsoppgaver, fordi man er både prosjektleder og ofte prosessleder i et prosjekt. Når et prosjekt er ferdig, lever en prosjektleders liv videre som avtaleforvalter i en del prosjekter. En del av arbeidsdagen går til avtaleoppfølging av ulik art som endringer, avvik på avtaler og andre forefallende spørsmål som enten avtaleeiere eller leverandører ønsker svar på. Jeg liker best fleksibiliteten det medfører å være prosjektleder. Jeg kan i stor grad planlegge fremdrift, milepæler og arbeidshverdagen selv. I tillegg er det mange trivelige kollegaer i bedriften. Både ansvaret og utfordringene i hverdagen motiverer meg, og jeg trigges av å komme opp i situasjonene der jeg må vurdere strategier, og vurdere om prosjektet jeg driver bør tenke nytt, og hvor det eventuelt bør gjøres endringer.

BERGLJOT MIKKELSENAvtaleforvalter

Som avtaleforvalter for varer og tjenester har jeg ansvar for signering og oppfølging av avtaler i perioden, med henhold til endringer, avvik, forlengelser og informasjon til de ulike helseforetakene. For eksempel sender vi ukentlig ut samlet informasjon om pris- og artikkelendringer som er gjort på avtaler vi har inngått. Sammen med prosjektleder har jeg i tillegg ansvar for forvaltninga av den største avtalen vår, nemlig vikartjenester helsepersonell. Her jobber jeg med bearbeiding og informasjon rundt statistikk til helseforetakene og leverandørene. Dessuten driver jeg kontinuerlig med rutiner og maler for HINAS i en gruppe som består av flere andre kolleger. Opplæring av nyansatte er også blitt en del av hverdagen. Jeg samarbeider med mye med prosjektlederne, og vi har mange ulike avtaler å ta oss av. Det medfører også mange ulike måter å håndtere både endringer og informasjon på. Jeg har en variert arbeidshverdag, og det er motiverende å jobbe med så mange dyktige medarbeidere.

Foto

: Ing

erid

Jord

al

HINAS 2014


8 HINAS 2014 9

– PÅDRIVER FOR ETISK HANDELJuryen la blant annet vekt på HINAS’ arbeid over tid.

– HINAS er en pådriver for etisk handel og har integrert etiske aspekter i anskaffelsesprosessen. De jobber systematisk med tematikken og har siden 2010 satt etiske kontraktskrav i alle vareanskaffelser, het det i juryens begrunnelse for nominasjonen.

Videre ble nominasjonen begrunnet med at HINAS har igangsatt et omfattende opplæringsprogram i etisk handel i egen organisasjon, og at HINAS har vært en viktig bidragsyter i videreutviklingen av etiske kvalifikasjonskrav.

MODENT MARKEDBakgrunnen for nominasjonen er anskaffelsen av usterile engangshansker, der man brukte etisk handel som et kvalifikasjonskrav. Denne avtalen trådte i kraft i juni 2014, og det var første gang etisk handel ble stilt som

FINALIST I NASJONAL ETIKKONKURRANSE

et kvalifikasjonskrav i en nasjonal anskaffelse.

– Vi ønsker å bidra til at temaet belyses og løftes fram. Norske helseforetak kan ikke være kjent med å handle fra leverandører som ikke ivaretar kravene til etikk og miljø. Gjennomføringa av anskaffelsen av engangshansker viser at det verken trenger å være komplisert, tidkrevende eller kostbart, sier prosjektleder Hanna Udnæs Hoel.

– Markedet er modent for krav om etisk handel, og HINAS er stolte av å ha tråkket opp en liten del av stien på veien mot forsvarlige arbeids- og miljøforhold i globale leverandørkjeder.

STORT FOKUS I denne anskaffelsen måtte tilbyderne også redegjøre for hvordan de følger opp egne retningslinjer med tanke på etisk handel, hvordan de håndterer avvik og hvilke tiltak de planlegger å gjennomføre i kontraktsperioden.

– Markedet er modent for krav om etisk handel, og HINAS er stolte av å ha tråkket opp en liten del av stien på veien mot forsvarlige arbeids- og miljøforhold i globale leverandørkjeder.

Prisen «Ikke for enhver pris» skal fremme etiske aspekter ved innkjøp i offentlig sektor, og i 2014 var HINAS en av tre finalister til prisen som ble delt ut under Difis årlige anskaffelseskonferanse.

– Vi har også utarbeidet et svarskjema spesielt rettet mot etisk handel, for å lette arbeidet for leverandørene når de skal vise hvordan de oppfyller kravene til etisk handel. Dette benytter vi også i andre nasjonale anskaffelser, sier Udnæs Hoel.

I november 2014 startet også kursinga som samtlige prosjektledere i HINAS skal gjennom. Denne handler om hvordan man fremover også kan gjennomføre anskaffelser med stadig høyere fokus på etikk.

– Etisk handel er et satsningsområde for oss fremover. Vi ser verdien av dette, både for oss, og i leverandørkjedene våre, sier utviklingsdirektør John-Christian Lervik.

TRYGGHET FOR PASIENTENEHan har også store ambisjoner om at HINAS skal spille en viktig rolle fremover, og påpeker at man også kan dra utveksle erfaringer både gjennom nordisk og

europeiske innkjøpssamarbeid.

– Vår ambisjon er å være langt fremme i Norge og i Europa på dette feltet. Det er rimelig å forvente av oss selv. For de regionale helseforetakene og helseforetakene gir det en sikkerhet å vite at de avtalene vi inngår for dem er gjort med bevisste valg, og at etisk handel er ivaretatt. For pasientene som bruker produktene er det også en trygghet, og at det som brukes av fellesskapets midler er gjort også med tanke på arbeidstakere i andre land, sier han.

HINAS I FØRERSETETSeniorrådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for etisk handel understreker også viktigheten av at en stor offentlig organisasjon tar ansvar.

– HINAS har tatt et solid kompetanseløft for prosjektledere og direktører, lagt et godt grunnlag for målrettet og systematisk arbeid for etisk handel. Det er viktig at man har et bevisst forhold

til den verden man er en del av, med internasjonal handel, sier han, og mener også at HINAS har gjort en solid jobb.

– Selskapet er tydelig på at de skal være en pådriver for etisk handel. Med dette setter de seg også i førersetet og vil være med å utvikle feltet i Norge og internasjonalt, sier han.

Senirorådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for

Etisk handel.

For å øke kunnsskapen om etisk handel har de fleste medarbederne vært på kurs.

HINAS 2014


10 HINAS 2014 11

Hoteller som er best i klassen på miljø ble belønnet i form av høy uttelling i evalueringene av anbudene.

Prosjektgruppa skilte mellom de gode og de beste på miljø i en anskaffelse av hotelltjeneste, og miljøkriteriet telte 20 prosent av evalueringa.

Alle hoteller som kunne dokumentere at de jobber for å redusere miljøødeleggelser, fikk uttelling i evalueringen. Svanemerkede hoteller fikk en høyere score enn hoteller med andre merkeordninger.

– I forberedelsene til anbudet så vi at miljømerket Svanen har strengere og mer spesifikke krav til hoteller enn øvrige aktuelle miljøsertifiseringer. Vi valgte derfor å gi de hotellene som er svanemerket beste poengscore, sier Evy Pleym, som var prosjektleder for anskaffelsen hos HINAS.

SIGNALEFFEKTSvanen er den offisielle miljømerkeordningen i Norden og forvaltes av stiftelsen Miljømerking. Administrerende direktør Anita Winsnes

er svært positiv til at HINAS belønner de aktørene som er best i klassen på miljø.

– Når en så stor aktør som HINAS er med på å sette strengere krav, blir det lagt merke til. Vi håper at dette kan inspirere flere hotell-aktører til å velge strengere miljøkrav for sine hoteller, sier direktøren.

MILJØSATSING– Som ett av landets største innkjøpsmiljøer med avtaleportefølje på 4 milliarder kroner har HINAS et stort samfunnsansvar. Vi arbeider kontinuerlig å forbedre våre prosesser slik at leverandører som tar miljøarbeidet på alvor blir belønnet, sier administrerende

direktør Harald I. Johnsen hos HINAS.

Førstevalget Scandic Hotels hadde både best miljøprofil og var billigst. Det betyr at ansatte i Helse-Norge skal velge denne hotellkjeden hvis det er ledig kapasitet, og hotellet har hensiktsmessig plassering. I videre prioritert rekkefølge kom Rica-hotellene som også er svanemerket, Nordic Choice Hotels, Rezidor Hotels og Thon Hotels.

Hotellavtalen har en forventet omsetning på 127 millioner kroner årlig. Avtalen gjelder i to år med mulighet for ytterligere to års forlengelse.

BELØNNER HOTELLER BEST PÅ MILJØI mars 2014 ble en ny nasjonal avtale for kjøp av hotelltjenester inngått. Denne gangen var miljøkrav svært viktig.

– I forberedelsene til anbudet så vi at miljømerket Svanen har strengere og mer spesifikke krav til hoteller enn øvrige aktuelle miljøsertifiseringer.

Prosjektleder Evy Pleym (Foto: Knut Åserud)

Foto: Ole Dyhre Hesledalen

HINAS 2014


12 HINAS 2014 13

Det kjøpes helsepersonellvikarer for omkring 650 millioner kroner i året på norske sykehus, fra 19 avtaleleverandører. Det omfatter avtaleområdene sykepleier (sykepleier, spesialsykepleiere og jordmødre), legespesialistjenester (pyskiatri, radiologi og øvrige spesialisttjenester) og annet helsepersonell (helsesekretær, ambulansefagarbeider, helsefagarbeider med mer).

EKSTERN REVISORNår revisjon av leverandører blir gjennomført, inngås det en avtale med en ekstern revisor. HINAS har i den sammenheng engasjert Deloitte for gjennomføring av revisjoner. Revisjonene har fokusert på hvordan vikarleverandørene etterlever oppdragsgivers krav til deres kvalitetssikringssystem.

– Eksemplevis er det et krav at leverandørenes kvalitetssikringssystem blant annet skal ha prosedyrer for oppfølging av vikarens arbeids- og hviletid, dokumentere at det er gjennomført sjekk av vikarenes autorisasjoner og at den er uten merknader, at vikarene har gjennomført kurs i hjerte- og lungeredning, samt at det er gjennomført referansesjekker, sier

VIKARTJENESTER STILLER EKSTRA STRENGE KVALITETSKRAV

HINAS BYGGER ALLIANSER I EUROPA

I løpet av 2014 ble det gjennomført flere revisjoner av vikarleverandører.

prosjektleder Tor Einar Pedersen.

– Det er snakk om leveranser til norske sykehus, med mennesker som skal ivareta pasientsikkerheten. Dette medfører ekstra strenge krav til kvaliteten på leverte tjenester, sier Pedersen.

VARIERENDE GRAD AV AVVIKDet generelle bildet fra revisjonene som ble gjennomført, viste varierende grad av avvik. Enkelte leverandører fikk midlertidig leveringsforbud på grunn av grove avvik.

– Disse fikk en tidsfrist på å rette opp avvikene. Det ble deretter gjennomført en oppfølgingsrevisjon for å sikre at oppdragsgivers krav til kvalitetssystemet er på plass, og de fleste fikk igjen tillatelse til å levere vikartjenester. Kun én leverandør har fått terminert sin avtale basert på mislighold, sier Pedersen.

BRUKER NYTT VERKTØY I NESTE ANSKAFFELSEI 2015 skal det gjennomføres en ny anskaffelse, og for sykepleiervikarer har man valgt å gå en ny vei i norsk sammenheng. For å rette enda større oppmerksomhet mot kvalitet hos leverandørene, bruker man en såkalt pre-audit i prekvalifiseringa.

– Det er igjen for å sikre at kvalitetssikringssystemene er i henhold til våre krav. Vi intervjuer samtlige potensielle tilbydere, og de må ved en demonstrasjon av sitt kvalitetssikringssystem vise i praksis hvordan deres system virker. Det gir oss en ekstra trygghet for at eventuelle leverandører er i stand til å oppfylle kravene ved tildeling av en eventuell avtale, sier Pedersen.

Medlemmene i EHPPA har jevnlige møter.

– Det er snakk om leveranser til norske sykehus, med mennesker som skal ivareta pasientsikkerheten. Dette medfører ekstra strenge krav til kvaliteten på leverte tjenester.

Prosjektleder Tor Einar Pedersen (Foto: Ingerid Jordal)

European Health Public Procurement Alliance (EHPPA) er en allianse av helserelaterte offentlige innkjøpsorganisasjoner fra flere land i Europa. Storbritannia, Frankrike, Italia, Sveits, Belgia, Tyskland, Luxembourg, Portugal og Norge. Sammen er disse betydelige innkjøpere i Europa.

– Jeg er veldig fornøyd med at HINAS, etter målrettet arbeid, ble tilbudt medlemskap i den første europeiske alliansen innenfor offentlig innkjøp, sier administrerende direktør i HINAS, Harald I. Johnsen.

EHPPA er en allianse av offentlige innkjøpsorganisasjoner og ble grunnlagt i 2013. EHPPA har sitt hovedkvarter i Paris.

EHPPAs mål er å tilrettelegge for samarbeid og utveksling av informasjon mellom medlemmene, etablere et rammeverk for felles innkjøpspolitikk- og strategier, samt å styrke og profesjonalisere innkjøp europeisk helsesektor.

Som et ledd i selskapets strategi om fokus på internasjonalt samarbeid har HINAS også i 2014 deltatt i det europeiske innkjøpsnettverket EHPPA.

MEDLEMMER AV EHPPA: Resah Ilé de France (Frankrike) NHS Commercial Solutions (Storbritannia)

MERCUR’HOSP (Belgia)

EK-Unico (Tyskland)

FHL (Luxembourg)

SPMS (Portugal)

Azienda Valle d’Aosta (Italia)

CAIB (Sveits)

HINAS (Norge)

HINAS 2014


14 HINAS 2014 15

Rammeavtalen mellom Macopharma Nordic AB og de regionale helseforetakene ble signert i august. Avtalen omfatter levering av blodposesett, samt leie av blodpresser og vipper, og det er blodbankene i Norge som er kunder på denne avtalen.

– BETYDELIG BESPARINGSPOTENSIALAndreas Rystrøm hos HINAS var prosjektleder for anskaffelsen, mens sju personer fra de ulike regionale helseforetakene satt i prosjektgruppa med sin fagekspertise.

– Det er et betydelig besparingspotensial ved denne avtalen. Totalt er dette beregnet til cirka 12 millioner kroner i året for blodbankene til sammen. Enkelte blodbanker vil spare opptil 60 prosent på den nye avtalen, sier han.

Rammeavtalene løper i fire år, med

BLODBANKER KAN SPARE 60 PROSENT PÅ NY AVTALEAvtalen på kjøp av blodposer gjør at blodbankene i Norge kan spare 12 millioner kroner i året.

– De nye blodposene, blodpressene og vippene på rammeavtalen er kvalitativt svært gode produkter.

Prosjektleder Andreas Rystrøm (Foto: Ingerid Jordal)

muligheter for ett års forlengelse. Dette var første gang blodposesett ble anskaffet nasjonalt. Produktene ble utprøvd både hos Helse Bergen og på St. Olavs Hospital for å sikre best mulig kvalitet.

NY OG MODERNE TEKNOLOGIMacopharma er med den nye avtalen den eneste leverandøren av blodposer til blodbankene i Norge.

– De nye blodposene, blodpressene og vippene på rammeavtalen er kvalitativt svært gode produkter. Rammeavtalene gir blodbankene tilgang til ny og moderne teknologi, sier prosjektleder Andreas Rystrøm.

HINAS 2014

ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT

16 HINAS 2014 HINAS 201417 18

24. november: Prosjektleder Kjetil Sønvisen sitter på sin faste plass i kontorlandskapet, og er litt ekstra spent akkurat i dag. Han har jobbet med anskaffelsen av nye ambulanser i nesten ett år, og når karenstida i dag går ut og kontraktene er signerte, er det en ekstra lettelse for Kjetil. Men på veien fram til signering, er det mye som må på plass. Her er ambulanseanskaffelsen, dato for dato.

FORESPØRSEL

JANUARAt ambulansebiler skal være en nasjonal anskaffelse ble bestemt av HINAS´ eiere allerede for fem år siden. I 2014 gikk den forrige avtalen mot slutten.

Januar 2014 – Kjetil sender ut forespørsel om prosjektdeltakere til de fire RHF-ene. Det er gjennomført én nasjonal anskaffelse av ambulanser før, og siden man har vært fornøyde med prosjektdeltakerne, ble det anbefalt å oppnevne de samme på nytt. Vanligvis er det fem prosjektdeltakere, to fra Helse Sør-Øst, og en fra hver av de andre regionene. I denne anskaffelsen blir det åtte deltakere. Bakgrunnen er at ambulansebiler er en kompleks anskaffelse med behov for deltagere fra ulike fagdisipliner. Prosjektgruppa består denne gangen av blant annet ambulansesjefer og rådgivere fra ambulansetjenesten.

OPPSTART

FEBRUAR18.-19. februar har Kjetil innkalt prosjektgruppa til oppstartsmøte på Gardermoen. I tillegg er de enige om å slå dette sammen med et evalueringsmøte for å se på den eksisterende ambulanseavtalen. Hit inviterer han alle sykehusene til å delta, for å lage en case på hva som er bra og hva som ikke er så bra. De har workshop, konklusjonen er at avtalene fungerer greit, og at det er bra kvalitet på det som leveres. På oppstartsmøtet kommer gruppa frem til at man kan bruke mange av de samme kravene, men at de skal endre litt på hvilke kategorier de lyser ut. I tillegg diskuteres en del andre overordnede føringer, og ulike strategier.

MØTER MARKEDET

MARS19. og 20. mars er det dialogmøter på Gardermoen med potensielle tilbydere. Først kunngjøres ambulanseanskaffelsen i Doffin, den norske nettbaserte databasen for offentlige anskaffelser. Deretter blir de potensielle tilbyderne av ambulanser invitert til et møte, der de får presentere seg. Her har prosjektgruppa møte med sju ulike leverandører. Dette er en gjensidig samtale om hvem man er, hva de ulike kan levere, samt at Kjetil og resten av prosjektgruppa forbereder dem på hva som kommer. Leverandørene får også sjansen til å stille spørsmål.

HVILKE KRAV?

APRIL8.-9. april møtes prosjektgruppa igjen, og nå er det tid for å diskutere kravspesifikasjoner. Denne gangen deltar også vernetjenesten. De bestemmer seg for å ta utgangspunkt i forrige kravspesifikasjon, fordeler oppgaver, og går gjennom alle kravene. Dessuten kommer man frem til forslag om til hvilke krav som skal gjelde for den kommende anskaffelsen. De neste ukene går det masse e-poster frem og tilbake i gruppa, og flere telefonmøter blir gjennomført for å diskutere kravene. Når denne er klar, blir den så sendt ut til høring hos ambulansetjenesten i samtlige regioner for at alle skulle kunne komme med innspill. Når disse er samlet, sier man seg ferdig, og setter endelig punktum for kravspesifikasjonen og de øvrige konkurransedokumentene.

FÅR GODKJENNING

JUNI30. juni godkjenner nasjonalt nettverk for innkjøp (NNI) dokumentene for konkurransen, og kravspesifikasjonen. Alle anskaffelser må godkjennes av ei styringsgruppe, og som regel er det NNI.

UTLYSNING

JULI4. juli lyses konkurransen ut i Doffin. Fordi utlysninga gjøres midt i sommerferien, blir anbudsfristen litt lengre enn normalt.

TILBUDENE KOMMER

SEPTEMBER9. september er det tilbudsfrist. 8 leverandører har nå levert inn tilbud, i fire ulike kategorier. Noen har levert tilbud i én, og andre i flere kategorier. Det kommer inn flere tilbud enn man hadde trodd, og prosjektleder Kjetil er fornøyd. Alle de eksisterende leverandørene, og alle de man hadde forventet å få tilbud fra, har levert. HINAS og prosjektlederen gjør nå en jobb med å sjekke at dokumentene er riktig besvart, og at alle tilbudene kan evalueres. Denne gangen blir det avdekket at to av tilbyderne må avvises, på grunn av vesentlige mangler med tilbudene.

AMBULANSENE GJENNOMGÅS

SEPTEMBER22.-25. september: Nå er det seks leverandører som gjenstår, og disse inviteres til evaluering i Tønsberg. Det er viktig å gjøre en fysisk evaluering av ambulanser, og derfor samles gruppa på 8 personer, samt verneombud, og flere eksperter på medisinsk-teknisk utstyr på trafikkstasjonen i Tønsberg for å se på alle bilene . Denne er landets eneste trafikkstasjon som kan godkjenne ambulanser for drift, og som har fagfolk på feltet. Disse kan brukes også dersom man har spørsmål rundt lover og regler.

Her blir prosjektgruppa delt i fire, og de går evaluerer ulike prosedyrer som er nevnt i kravspesifikasjonen. Eksempler på prosedyrer er hjerte-lungeredning i sykekupeen, inn- og utlasting av båre, samt at man gjennomgår tekniske krav som strøm, støy, kvalitet. Etter gjennomføringa blir alle prosedyrene karaktersatt og begrunnet av gruppene, før HINAS samler tallene. Dette settes så inn i et skjema som sammenfatter og regner ut resultater. Hele prosjektgruppa er enige om resultatene og karaktersettingene, og prosedyregruppene er enige. Det føles betryggende for HINAS og prosjektledelsen.

TILDELING

NOVEMBER10. november: Prosjektleder Kjetil Sønvisen legger fram resultatet i NNI, forteller om de ulike kategoriene, og hvem som er tildelt som vinnere i de ulike kategoriene. Kjetil legger fram et enstemmig resultat fra prosjektgruppa, som NNI godkjenner.

11. november sender HINAS ut tildelingsbrev med hvem som vant i de ulike kategoriene. Dette blir sendt ut til både vinnerne og taperne. Brevet inneholder en begrunnelse for tildelinga, og hvorfor vinneren er foretrukket. Deretter er det en karensperiode på 13 dager, der det er muligheter for å be om utdypende begrunnelser. I denne tildelinga var det noen leverandører som ba om dette, og fikk innsyn i andres tilbud, samt flere detaljer om hvordan de ble evaluert på de ulike kravene. Her ser HINAS sin jurist på hvilke detaljer det er greit å dele ut.

24. november går karenstida ut. Dersom noen hadde vært uenige i tildelinga, kunne man i denne tida gått til rettslige skritt for å få stanset signeringa av kontraktene. Det blir ikke gjort i ambulanseanskaffelsen, og dermed er dette datoen for endelig inngåelse av de nye kontraktene.

SIGNERING

DESEMBER8. og 9. desember er det kontraktsmøter i Oslo, der alle leverandører og prosjektgruppa deltar. Her utarbeides en felles plan for implementering av avtalene. Omtrent samtidig blir kontraktene sendt til signering, først hos leverandører og så til RHFene for signering. Denne gangen ble avtalene sendt rundt fysisk, men for alle fremtidige avtaler skal dette skje elektronisk.

KVALITETSSIKRING

SEPT/OKTSeptember/oktober: HINAS kvalitetssikrer og gjennomgår alle karakterer, og sammenstiller resultatet og rangeringa i hver kategori. Flere telefonmøter og e-postkorrespondanser blir gjennomført, og det blir diskutert om de ulike resultatene er korrekte. Her blir det oppdaget at man ikke har oppnådd tilbud i tråd med intensjonen i kategorien, og den blir besluttet avlyst og lyst ut på nytt.

AMBULANSE- ANSKAFFELSEN

minutt for minutt

Desember: Nå er det informasjonsarbeid om den nye ambulanseanskaffelsen som gjelder. Alle sykehusene og andre interesserte får informasjon om de nye kontraktene. Informasjon skal også legges ut i en egen webbasert HINAS-database der alle detaljer om produkter og pris ligger. Her får alle brukerne tilgang til relevante dokumenter.

Prosjektgruppa fordeler også oppfølgingsansvar i de ulike kategoriene, og dette har de ansvar for i hele perioden. Spesielt med den nye bilen , skal det følges litt ekstra opp, og første produksjon følges tett med oppsyn fra prosjektgruppa. Dette for å sikre at den blir i henhold til kravspesifikasjonen.

Selv om selve anskaffelsen er over, er ikke prosjektet over. Gruppa vil samles et par ganger i året sammen med leverandørene, for å sikre at alt skjer korrekt, og at alt går bra med avtalen. Fra 15. januar kunne alle starte å bestille ambulansebiler fra den nye avtalen.

På de neste sidene kan du lese mer om de nye ambulansene >>

ÅRSRAPPORT

HINAS 2014 19

minutt for minutt

Foto: Trude Brun Wilhelmsen

HINAS 2014


20 HINAS 2014 21

Etter at 15 ulike ambulanser ble grundig evaluert i september 2014, ble tildelinga gjort i november.

Denne gangen ble det lyst ut ambulanser i fire ulike kategorier.

Under 3,5 tonn:

Kategori 1: Personbilbasert ambulanse

Kategori 2: Varebilbasert ambulanse

Over 3,5 tonn:

Kategori 3: Varebilbasert ambulanse

Kategori 4: Kort og lang tobåreambulanse

SVÆRT FORNØYDEI kategori 2 ble den største overraskelsen tatt inn, der en Volkswagen Amarok var anbudsvinneren. I forrige runde var det en Volkswagen Caravelle som vant i den samme kategorien.

– Volkswagen Amarok er en ny, moderne ambulanse som har fått toppscore over hele linja. Denne har aldri før vært på det norske markedet, men eksperter fra ambulanse-Norge har evaluert den etter oppsatte kriterier, og var svært fornøyde,

SLIK BLIR DE NYEAMBULANSENE

Volkswagen Amarok blir å se på norske veier for første gang som ambulanse i 2015.

sier prosjektleder Kjetil Sønvisen.

VERNEOMBUD DELTOK I BILEVALUERINGEn utvidet prosjektgruppe bestående av 16 personer var med på evalueringa av ambulansebilene, og det var en samlet gruppe som stilte seg bak tildelinga. Blant deltakerne var ambulansesjefer, medisinteknisk personell og verneombud fra de ulike regionene.

– Det er representanter fra samtlige regionale helseforetak her. At alle er med gjør at vi føler at vi virkelig deltar i prosessen. Det er også store forskjeller på ambulansetjenestene i Norge, noen av dem som har lengre transportvei har behov for mer komfort, mens de med kortere vei til sykehus har ønsker om andre funksjoner, sier Vidar Furnes, som i gruppa stilte som hovedverneombud for ambulanse Midt-Norge.

Han fikk også støtte fra Lise Mari Systad, som representerte Helse Vest som verneombud.

– Vi snakker også med hverandre på tvers av regionene. Derfor er det viktig at alle er representerte her, sier Systad.

Systad mener også at å gjøre en så stor anskaffelse nasjonalt, er ryddig.

– Alle leverandørene sine har fått en sjanse til å vise fram sine biler. Det gir et større utvalg, og vi får en større brukergruppe til å se hvor det har sviktet, og hva man kan forbedre.

– En så sammensatt prosjektgruppe gir oss gode biler. Vi har mye kunnskap og erfaring samlet på ett sted, sier hun.

– SKAL VÆRE MULIG Å FÅ INN NYE PRODUKTERAt Amaroken er ny på det norske markedet betyr at det er et ukjent produkt for de fleste.

– Man lager anskaffelser også for å åpne for å få inn nye og innovative produkter. Anskaffelsene er formatert på en slik

Deler av prosjektgruppa i arbeid på

trafikkstasjonen i Tønsberg. Fra venstre:

Åge Petter Skatrud (Vestre Viken HF), Roger

Gloppen (Helse Førde HF), Jan-Erik Bjerkan

(Finnmarkssykehuset HF), Jesper Lau Sørensen

(Vestre Viken HF), Jørn Runar Henriksen (Vestre

Viken HF), Vidar Furnes (Ambulanse Midt-Norge

HF), Svein Jensen (Helse Fonna HF) og Kjetil

Sønvisen (HINAS).

En Volkswagen Amarok, med påbygg. Slik blir en av de nye ambulansene seende ut. Foto: Handicare.

Lise Mari Systad deltok som verneombud.

– En så sammensatt prosjektgruppe gir oss gode biler. Vi har mye kunnskap og erfaring samlet på ett sted.

måte at det også skal være mulig for produkter som er nye på markedet å komme inn. Denne gangen lyktes Handicare med sin Amarok på akkurat det, sier Sønvisen.

Noe av det denne ambulansen gjorde det godt på i evalueringa, var blant annet inn- og utlasting av båre, god innredning i sykekupé, strøm og tekniske løsninger samt støykrav i sykekupeen, gode vektreserver og i tillegg en kort leveringstid på bare 20 uker.

KJENTE BILERI kategori 1 ble Nilsson Special Vehicles AB valgt leverandør, med sin Volvo V70. I kategori 3 og 4 gikk leverandøren Falck Emergency Norway AS av med seieren. Her er det henholdsvis kort og lang Mercedes Benz Sprinter som blir å se.

HINAS 2014


22 HINAS 2014 23

LÆRTE AV HVERANDRE– Vi hadde et faglig opplegg over to dager, der vi holdt de fleste innleggene for hverandre. Det har en stor verdi å lære av hverandres erfaringer, sier Silje Jakola-Fjeld, juridisk leder hos HINAS.

I tillegg holdt en ekstern advokat forelesning med en generell fagoppdatering på samlinga.

– Mange av oss har problemstillinger som er aktuelle for alle. Vi deler også generelle prosedyrer, og konkrete klagesaker man har hatt som andre kan lære om, forteller hun.

LIKE ERFARINGERDet juridiske nettverket ble etablert i 2013, og Jakola-Fjeld tar sikte på årlige samlinger av dette slaget.

– Jeg så at mange av de tingene jeg jobbet med hadde interesse for mange andre også. Da var det naturlig å tenke at det går motsatt vei også, og slik startet det. Vi jobber alle i de samme miljøene.

En av deltakerne på samlinga i 2014 var Julie Rinde, senior innkjøpsrådgiver og jurist i Helse Bergen.

SUKSESSAMLING I JURIDISK NETTVERKHINAS har tatt initiativ til å etablere et juridisk nettverk blant jurister i innkjøpsavdelingene i spesialisthelsetjenesten. To dager i november møttes rundt 20 av dem for å utveksle erfaringer, lære av hverandre, og knytte kontakter.

er lik regional, og at de ulike regionale praksisene ikke avviker fra hverandre, sier hun.

Rindes inntrykk er at et slikt nettverk gir spissede diskusjoner som kan være relevante i konkrete saker.

– Jeg tror ikke det bare er jeg som syns det er flott at vi har fått et juristnettverk som er spesialisert inn mot offentlige anskaffelser i spesialisthelsetjenesten. Det er også lettere å ta kontakt med andre jurister i andre foretak når man har møttes på nettverkssamling først, og har blitt kjent med saker og erfaringer som de andre har hatt og som det da kan være mulig å utnytte i vårt eget arbeid, sier Rinde.

Nettverket har i dag rundt 40 registrerte medlemmer. Jakola-Fjeld er fornøyd med at omkring halvparten møtte på den fysiske samlinga i Tromsø.

– Det er den eneste felles arenaen vi har innenfor vårt spesifikke fagfelt. Etter årets samling fikk vi mange gode tilbakemeldinger, og folk syns det er nyttig og relevant å møtes. Vi kan nok kalle det en suksess, sier hun.

Alle fra avdelinga jus og samfunnsansvar hos HINAS deltok på samlinga.

Fra venstre: Kine Stjern, Otto J.H. von Ubisch og Silje Jakola-Fjeld.

– Mange av oss har like problemstillinger, sier advokat Silje Jakola-Fjeld i HINAS.

– Det jeg syntes er interessant når vi møtes på denne måten, er at vi ofte har de samme utfordringene og erfaringene, som vi prøver å løse hver for oss. Da er det fint å kunne høre mer om hvordan andre jobber, og hvordan de andre har løst konkrete saker.

– Det vi også ser er at vi juristene i stor grad har de samme erfaringene, selv om vi tilhører ulike foretak, og organisatorisk også har ulike roller i innkjøpsprosessene, sier hun.

VIL SAMKJØRE PRAKSISSilje Jakola-Fjeld sier dette også har vært viktig i etableringa av et slikt nettverk.

– Det er nyttig å samkjøre oss på juridiske problemstillinger. Vi tenker at det også er nyttig å ha en litt lik praksis, at nasjonal

HINAS 2014


24 HINAS 2014 25

HINAS VOKSER FORTSATT Fra venstre: Cathrine Nilssen, Runar R. Hanssen, Runar Iversen, Dan Hyltoft Lund, Grete Varsi, Otto J. H. von

Ubisch, Ole-Magne Kleven, Kjersti Sjursen Lien, Vanjeet Chatwal og Aina Niska. (Foto: Knut Åserud)

I februar 2014 oversendte eierne, de fire regionale helseforetakene, en fireårig handlingsplan for nasjonale anskaffelser til HINAS. Med bakgrunn i denne startet også veksten i selskapets stab.

Handlingsplanen sier blant annet at avtaleporteføljen i HINAS skal utvides til det tredobbelte innen 2018.

– Bakgrunnen for veksten er den store bestillingen vi har fått fra de regionale helseforetakene, hvor de fokuserer på økt nasjonal samordning av innkjøp,

sier administrerende direktør Harald I. Johnsen.

OMORGANISERINGOg med forventning om flere nasjonale prosjekter, ble det også behov for flere medarbeidere. I 2014 økte staben til å telle 27 ansatte.

– HINAS har siden starten hatt et sterkt operativt fokus. Det er viktig at de operative ressursene understøttes av gode støttetjenester. Vi startet opp et større omorganiseringsprosjekt i 2014,

for å etablere robuste støttefunksjoner innenfor jus, økonomi & analyse, IKT og kommunikasjon, opplyser Johnsen.

Noen av de nyopprettede stillingene ved HINAS’ hovedkontor i Vadsø er av den grunn innen støttetjenester, men det er også ansatt flere prosjektledere for nasjonale anskaffelser.

– Jobben som prosjektleder er veldig spennende. HINAS er et solid selskap som har levert gode resultater gjennom mange år, og jeg ser frem til å ta del i

det videre arbeidet, sier en av selskapets nye medarbeidere, prosjektleder Vanjeet Chatwal.

4 MILLIARDERMens avtalene inngått av HINAS i 2013 hadde en verdi på 3,6 milliarder kroner, var tallet ved utgangen av 2014 økt med 10 prosent til 4 milliarder.

– Jo flere avtaler som inngås på nasjonalt nivå, jo større besparelser blir det for den norske spesialisthelsetjenesten, forteller Harald I. Johnsen.

Helse-Norge kjøper varer og tjenester for 40 milliarder kroner årlig, og HINAS har inngått og forvalter avtaler for omkring 10 prosent av disse.

OPPRETTER KONTOR I TROMSØ – Et av våre mål er å skape ett innkjøpsmiljø i spesialisthelsetjenesten. Dette oppnås ved å engasjere personell fra både de regionale helseforetakene og sykehusene i nasjonalt innkjøpsarbeid. Vi bruker allerede personell fra disse enhetene til å lede flere av prosjektene,

og ser for oss en økning framover, sier Johnsen.

I løpet av 2014 ble det dessuten også vedtatt å opprette avdelingskontor for HINAS i Tromsø. Dette blir etablert i løpet av 2015.

– Det er selvsagt svært gøy å lede et selskap som ekspanderer så mye på bakgrunn av gode resultater og stadig økende forventinger. Denne veksten tar vi også med oss inn i 2015, sier Johnsen.

HINAS 2014


26 HINAS 2014 27

Innkjøpsmanualen er et webbasert system, med en fullstendig oversikt over aktiviteter og faser i en anskaffelse.

– Vi har spurt oss selv hva vi trenger for å bli enda bedre, og et system som dette var et av ønskene som kom opp, med en ny måte å beskrive rutiner på, og et nytt område å finne ulike maler i, sier utviklingsdirektør John-Christian Lervik.

– PÅ DETALJNIVÅI en anskaffelse er det mange oppgaver å holde oversikt over, og mange ulike faser med hver sine aktiviteter.

– Målsettingen med innkjøpsmanualen, var å gjøre det enkelt for de som allerede jobber i HINAS å gjøre ting enda mer likt. Det gir en enhetlig tilnærming i måten man gjennomfører anbud på, noe som er viktig både for leverandørmarkedet og de som deltar i våre prosesser som prosjekt- og styringsgruppemedlemmer.

DETTE GJORDE VI FOR Å BLI ENDA BEDRE

Et av de store prosjektene internt hos HINAS i 2014, var et nytt verktøy for å skape en enhetlig tilnærming til alle anskaffelsene. Det resulterte i en svært populær innkjøpsmanual.

Det andre målet var at nye ansatte, eller prosjektledere fra andre helseforetak eller konsulentselskap, enkelt kan sette seg inn i måten vi jobber på, og enkelt får tilgang til våre maler, sier han.

Systemet er bygd opp slik at alle med tilgang logger seg inn via en nettside, og derfra får opp aktivitetene fra A til Å i en anskaffelse.

– Innkjøpsmanualen fører også til enda mer nøyaktighet fra vår side. Aktivitetene

er beskrevet helt ned på detaljnivå, der det på hvert trinn er sagt noe om hva du skal ha med deg inn i aktiviteten, hva som skal gjennomføres nå, og hva du skal få ut av det, sier prosjektleder Andreas Rystrøm, som også har sittet i arbeidsgruppa for innkjøpsmanualen.

FUNGERER OGSÅ SOM SJEKKLISTE I systemet ligger det lenker direkte til malene man bruker i HINAS, som for eksempel interessentanalyser, anbudsprotokoll, konkurransegrunnlag og maler for selve rammeavtalene.

– Internt i HINAS retter vi på denne måten også større oppmerksomhet mot kvaliteten i vår måte å gjøre anskaffelsen på. Det fungerer også som en sjekkliste, og man er med på å tilrettelegge for enda mer effektivitet og kvalitet, sier Rystrøm.

«THE HINAS WAY»Både Rystrøm og Lervik tror

systemet er relativt unikt i norsk anskaffelsessammenheng.

– Det er få andre systemer jeg har sett som har den samme funksjonaliteten. Det finnes mange systemer der ute for ivaretakelse av prosesser, men jeg tror det unike her er at det er intuitivt og enkelt, og dessuten legger godt til rette for å komme med tilbakemeldinger, sier Lervik.

– Vi har prøvd å definere «The HINAS way», og dette er et resultat vi er godt fornøyd med. Vi har også fått tilbakemeldinger fra flere andre miljøer som er interessert i å bruke den samme manualen, og det er et godt tegn på at det fungerer, sier han.

– Vi har prøvd å definere ”The HINAS way”, og dette er et resultat vi er godt fornøyd med.

Prosjektleder Andreas Rystrøm og utviklingsdirektør John-Christian Lervik er svært fornøyde med det nye verktøyet.

HINAS´ innkjøpsmanual er intuitiv og oversiktlig.

HINAS 2014


28 HINAS 2014 29

2014 I TALL

Anbud – Å sette noe ut på anbud er å gjennomføre en konkurranse for å inngå en avtale om kjøp av varer eller tjenester.

Anskaffelse – Prosessen som benyttes for å gjennomføre kjøp av varer og tjenester, fra behov oppstår til og med oppfølgning av kontrakten i dens levetid.

Business case – Verktøy som brukes for å synliggjøre potensiell besparelse av en anskaffelse. Det lages en inngående business case ved prosjektets start for å synliggjøre forventede resultater. Etter kontraktsinngåelse lages det en utgående business case som viser de faktisk oppnådde resultatene.

Evaluering – Vurdering av de innkomne tilbudene opp mot de vilkår som er satt i konkurransegrunnlaget og opp mot hverandre. Det utarbeides evalueringsmodeller tilpasset det enkelte prosjekt, der tildelingskriterier og deres innbyrdes vekting beskrives.

HF – Helseforetak. Helseforetak er virksomhet som eies av ett eller flere regionale helseforetak eller helseforetak. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning og undervisning samt andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette, eller som er pålagt i lov eller avtalt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For eksempel er Oslo Universitetssykehus ett HF, Finnmarkssykehuset HF et annet.

Hva betyr det?

Karenstid – Tiden fra tildeling av en kontrakt er meddelt tilbyderne og til oppdragsgiver tidligst kan inngå kontrakten. Karenstiden er fastslått i forskrift og eksisterer for å gi tapende tilbydere en reell mulighet til å vurdere om tildelingen er rettmessig og eventuelt til å reagere med klage eller rettslige skritt dersom tildelingen bestrides.

Konkurransegrunnlag – Dokumentene som beskriver reglene for anskaffelsen, herunder hvilket behov som skal dekkes, hvordan tilbud skal leveres, hvilke krav som må være oppfylt, hvordan evaluering vil foregå, samt formelle krav som språk, frister, m.m.

Kravspesifikasjon – Er en del av konkurransegrunnlaget og beskriver de kravene som stilles til de etterspurte produktene eller tjenestene. Består som regel både av minimumskrav, som tilbudene må oppfylle for å bli evaluert videre, samt evalueringskrav som angir viktige egenskaper der tilbudene vil bli vurdert mot hverandre kvalitativt.

Kvalifikasjonskrav – Krav til leverandørene som vil delta i en konkurranse, for eksempel om økonomi.

Prosjektgruppe – Består av oppnevnte fagpersoner fra alle RHF, oppnevnt fra prosjekt til prosjekt. Gruppen utarbeider kravspesifikasjon og tildelingskriterier, og deltar i evaluering av tilbud. Prosjektgruppen består av ressurser med

inngående og kompletterende kjennskap til produktet eller tjenesten som skal anskaffes.

Prosjektleder – Leder prosjektgruppen. Har særlig kompetanse innen prosjektledelse, inkludert koordinering og gjennomføring av anskaffelser.

RHF – Regionalt helseforetak. Et regionalt helseforetak (RHF) er en virksomhet som er heleid av den norske stat og som blant annet har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i en region.Det er fire regionale helseforetak;

Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst

Tilbyder – En potensiell leverandør, som leverer inn tilbud i en anskaffelse.

Tildeling – Beslutning om valg av leverandør basert på evalueringen av de innkomne tilbud. Prosjektgruppen innstiller på tildeling, men selve tildelingsbeslutningen treffes av styringsgruppen for det aktuelle prosjektet.

Tildelingskriterier – Danner grunnlaget for den kvalitative vurderingen av de innkomne tilbudene. En nærmere beskrivelse av tildelingskriteriene, inkludert den prosentvise vektingen av disse, angis i konkurransegrunnlaget.

ORDLISTE

HINAS 2014


30 HINAS 2014 31

BALANSE

31.12.2014 31.12.2013

EIENDELER

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Aktiverte ombyggingskostnader lokaler 105 000 0

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. 973 900 783 500

Sum anleggsmidler 1 078 900 783 500

Omløpsmidler

Kundefordringer 1 422 335 2 470 842

Andre fordringer 10 559 228 9 117 509

Bankinnskudd, kontanter o.l 13 112 475 10 572 099

Sum omløpsmidler 25 094 037 22 160 450

SUM EIENDELER 26 172 937 22 943 950

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Selskapskapital 1 000 000 1 000 000

Overkurs 1 000 000 1 000 000

Sum innskutt egenkapital 2 000 000 2 000 000

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 20 913 373 17 623 975

Sum opptjent egenkapital 20 913 373 17 623 975

Sum egenkapital 22 913 373 19 623 975

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 890 997 1 007 791

Skyldig offentlige avgifter 829 395 787 658

Annen kortsiktig gjeld 1 539 172 1 524 526

Sum kortsiktig gjeld 3 259 564 3 319 974

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 26 172 937 22 943 950

RESULTATREGNSKAP

2014 2013

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

Driftsinntekter

Salgsinntekter 32 504 922 29 806 674

Annen driftsinntekt 6 080 32 500

Sum driftsinntekter 32 511 002 29 839 174

Driftskostnader

Lønnskostnad 16 381 564 13 497 603

Avskriving på varige driftsmidler 434 616 347 499

Annen driftskostnad 12 621 989 11 078 865

Sum driftskostnader 29 438 170 24 923 967

DRIFTSRESULTAT 3 072 832 4 915 207

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekter

Annen renteinntekt 167 066 137 326

Annen finansinntekt 51 014 49 828

Sum finansinntekter 218 080 187 154

Finanskostnader

Annen rentekostnad 548 0

Annen finanskostnad 967 255

Sum finanskostnader 1 515 255

NETTO FINANSPOSTER 216 566 186 898

ORDINÆRT RES FØR SKATTEKOSTNAD 3 289 398 5 102 105

Skattekostnad på ordinært resultat 0 0

ORDINÆRT RESULTAT 3 289 398 5 102 105

ÅRSRESULTAT 3 289 398 5 102 105

OVERFØRINGER

Overføringer annen egenkapital 3 289 398 5 102 105

SUM OVERFØRINGER 3 289 398 5 102 105

HINAS 2014


32 HINAS 2014 33

IKT 10 500 000

Mobiltelefoner 17 740 894

HPV tester 6 880 000

Radiofarmaka 4 890 265

Brystimplantater 550 000

INR apparat med forbruksmateriell 1 136 771

Engangshansker usterile 4 982 381

Respirasjonshjelpemidler 4 950 000

Kompresjonsplagg 1 000 000

Multimonitorer til bruk i ambulanser 4 800 000

BESPARELSE VAREANSKAFFELSER

Blodposer 11 977 749

Hjerteventiler, kateterlevert 1 166 319

Invasiv kardiologi 17 229 301

Lyskilder 500 000

Helsetekstiler - 1 438 560

Petroleumsprodukter - 18 723

IKT

Mobiltelefoner

HPV tester

Radiofarmaka

Brystimplantater

INR apparat med forbruksmateriell

Engangshansker usterile

Respirasjonshjelpemidler

Kompresjonsplagg

Multimonitorer til bruk i ambulanser

Blodposer

Hjerteventiler, kateterlevert

Invasiv kardiologi

Lyskilder

Helsetekstiler

Petroleumsprodukter

Besparelser i kroner

Vikartjenester 667 845 707

IT-utstyr 497 697 692

Flyreiser 302 361 295

Insulinpumper 170 986 247

Pacemaker 168 339 044

Plasma 143 402 485

Hotell 138 937 580

Telefoni 111 635 634

Ambulansebiler 106 749 342

Medisinske og tekniske gasser 97 836 785

OMSETNING AVTALER 2014

I norsk målestokk er helseforetakene store innkjøpere av utstyr, materiell, varer og tjenester. Helseforetakene kjøper samlet utstyr og forbruksmateriell for flere milliarder kroner i året.

De varene og tjenestene som anskaffes nasjonalt, er det HINAS som gjør. Denne oversikten viser omsetninga på de 20 største HINAS-avtalene i 2014.

I 2014 ble det gjennomført 17 vareanskaffelser, hvorav 16 er gevinstberegnet. Dette gjøres ved å sammenligne kostnadene med forrige avtaleperiode. I oversikten til høyre kan du se besparelsene fra disse anskaffelsene.

Vikartjenester

Kontorrekvisita

Multimonitorer

Annonseformidlingstjenester

IT-utstyr

Medisinske og tekniske gasser

Invasiv kardiologi

Bil - kjøp/leasning og adm

Papir, plast og cateringprod.

Dialyse

Hjerteventiler

Sprøyter og kanyler

Drivstoff

Flyreiser

Plasma

Hotell

Telefoni

Ambulansebiler

Insulinpumper

Pacemaker

Invasiv kardiologi 80 302 786

Bil - kjøp/leasing og administrasjon 71 973 792

Papir, plast og cateringprodukter 71 271 112

Dialyse 54 536 412

Hjerteventiler 48 851 783

Sprøyter og kanyler 47 189 394

Drivstoff 44 773 071

Annonseformidlingstjenester 37 899 213

Multimonitorer 35 225 439

Kontorrekvisita 32 012 389

Omsetning i kroner

HINAS 2014

ÅRSRAPPORT

34

PROSJEKTDELTAKERE 2014

HINAS består av dedikerte prosjektledere, som innenfor en rekke områder også i 2014 ledet nasjonale anskaffelser. Men selv om HINAS sitter med anskaffelseskompetansen, er det fageksperter fra helseforetakene - sykepleiere, administrativt personell, renholdere, vaskerimedarbeidere, leger, ambulansearbeidere, verneombud og mange andre, som i alle prosjektene har vært avgjørende.

Dedikerte mennesker, som virkelig yter det lille ekstra, som går inn i prosjektene med liv og lyst, alt for at varene og tjenestene som brukes på landets sykehus skal være best mulig. Både for ansatte og pasienter. HINAS ønsker til slutt å rette blikket mot alle som i 2014 bidro med sin unike kompetanse i prosjekt- og styringsgruppene. Tusen takk!

Alf Inge LarsenAnders HovlandAnders SamuelsenAnn Margrethe BergAnne Biering Anne Cathrine BraarudAnne Katarina CartfjordAnne Line HalstensenAns AlsosAntje GuntherAsbjørn Karevold Atle RuiBerit BoreBirger TvedtBirgithe TeigeBjørg A. VikåsBjørn Bakke Bjørn O. BergerBjørn Tore LiatunBørge MyhreBård SkageCathrine M. FuhreCharlotte EldjarnChristel MeyerDag HolmeEli Jorun SyverudElin GrandeErling BjordalErik M. HansenErna Annie EdvinsenEva SvarvaGeir GrimstadGeir KleppeGeir S. Skaten

Grete JohnsenGro Anita SæbøGry StrandGunn KristoffersenGunn Krogenes LarsenHaldor KvelloHallbjørn TørringHeidi Unn HaugenHelen OlsenHelga JentoftHilde Brit Christiansen Inger Lise Lind Jan RoaldJanita EngerJann ØdegårdJanne Kristiansen Jannicke BerlandJarle SimonsenJonny K. L. JensenKari-Ann NedalKathrin Sørensen SneveKatrine Olsen Kenneth Lauritsen Ketil Are Lund Kjell Arne AndersenKjell Arne ReinKjell Ove TangenKjell Rune Logan-HalvorsrudKjersti Røli HopeKjetil M. IstadKnut EndresenKnut HegbomKnut Langeland Kristin Sivertsen

Laila Tangen Høisveen Lars Erik SjømælingLars-Johan FrøylandLars SolhaugLars Åke PerssonLeena GustavsenLillian EngenLisbeth FjerdingbyLise Mari SystadLiv Jorun Meling HansenMads GilbertMagne BrekkeMaj Liv EideMargrete DrønenMarianne L. StokkanMerethe W. AndersenMichael UchtoMilorad KnezevicMona Kulsveen StainsbyNina ChristophersenNina Pedersen Odd Erik StenhaugOddgeir Tanem Olav VintermyrOlav WestvigOle Christian TeigenOle Magnus HagenOtto KochOve Arild LøfsgaardPaul GundersenPer C. JuvkamPer-Anders SkjeiPetter Jon MandtRaimo Martinsen

Reidar PettersenReidun Holte VikenRoger MischkeRonald RolfsenRune HaaverstadSalve KildahlSigmund StikbakkeSiren N. HolmeSteinar BjøråsSture DanielsenSvein JensenSven M Almdahl Sven Martin AlmdahlTerje ArntzenTerje HaarbergTerje MyhreThomas KnarvikThor TrovikTom Robert ElvebuTone Kristin EidemTone RaasokTor GjermstadTor-Arne HaugTorny BjerketvedtTove GrøvnesTrine HauglandTurid AasjordVidar FurnesYuri Yarkov Øyvind BleieØyvind JuellÅge Petter Skatrud

HINAS / Hermetikken, Tollbugata 7, Postboks 40, 9811 Vadsø / Tlf. +47 78 95 07 00 / [email protected] / www.hinas.no Ansvarlig: Kjersti Sjursen Lien

hinas' årsrapport 2014

Documents