Pensjonen din«Hotte» tips på internett / side 8 / side 3

Det er vanskelig å forestille seg å bli ufør

/ side 6

Er du klar for valget?/ side 2 / side 4

AUGUST 2010TjeneSTepenSjonen – en vikTiG del Av penSjonen din

2 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

Pensjonsreformen 2011

Hvor viktig er dine valg for fremtiden?

Folketrygden endres fordi vi lever lenger og derfor må jobbe lenger for at ikke statens pensjonsforpliktelser skal øke dramatisk. Det er derimot store forskjel-ler på hvordan den påvirker deg.

For deg som er født i 1953 eller tidligere – gamle opptjeningsregler Det er fortsatt de gamle reglene som bestemmer hvordan pensjonen din blir utregnet. Du har med andre ord gleden av å kunne velge de 20 beste inntektsår-ene dine som grunnlag for din fremtidige pensjon. Samtidig får du fordelen av de nye fleksible reglene for utbetalingen. Hvilket betyr at du kan gå av med pensjon helt eller delvis, og kombinere pensjon

Tekst: Hannah Ruud

Ny pensjonsreform er i anmarsj, og en av de viktigste og en av de viktigste endringene i reformen er fleksibilitet. Det betyr at du rett og slett selv må ta flere valg. Valg som kan få store konsekvenser for din økonomiske fremtid. Er du klar for det?Å leve i nuet er blitt en slags sosial indikasjon på hvor godt du lever livet ditt. Det motsatte kan nærmest tolkes som at du bekymrer deg for mye. Valgene du gjør i dag (også de du ikke tar) påvirker derimot i stor grad hvor mye du kan leve «i nuet» også i fremtiden. Å ha et forhold til tiden etter arbeidslivet, og planlegge deretter, blir derfor viktig.

med arbeid fra 62 år. Velger du å gå av tidlig, skal du likevel være oppmerksom på at du får lavere pensjonsutbetalinger, enn om du venter.

Har du Avtalefestet pensjon (AFP) gjennom din arbeidsgiver er det nyttig å ta en tur innom www.nyafp.no og få mer informasjon. Spesielt hvis du er født i tiden 1944 til og med november 1948 fordi du innen 1. desember 2010 må ta valget om du vil videreføre gammel eller få ny AFP.

Hvordan påvirkes du av ny folketrygd? Folketryg

d

Tjenestepensjon

privat sparing

PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 3

Hvor viktig er dine valg for fremtiden?

Du som er født i tiden 1954 til og med 1962 – ny og gamle opptjeningsregler Du må forholde deg til en blanding av nye og gamle pensjonsregler. Er du født i 1954, får du 90 prosent fra gammel opptjenings-modell. Er du født i 1962 får du 90 prosent fra ny opptjeningsmodell.

Du som er født i 1963 eller senere – nye opptjeningsregler For deg skjer all opptjening i folketrygden etter nye regler. Alle år du jobber mellom 13 og 75 år påvirker innskuddet på pen-sjonskontoen du har hos staten. Det betyr at studier, sabattsår og til dels også omsorg for barn i hjemmet, i stedet for å jobbe, reduserer din fremtidige pensjonsutbetaling. Jo høyere lønn du har jo lavere prosentvis andel av lønn får du utbetalt i pensjon.

Flere faktorer spiller inn for hvor mye du vil få utbetalt fra arbeidsgiver:

n Hvor mye arbeidsgiver sparer for deg Din arbeidsgiver må minimum spare 2 prosent av lønnen din fratrukket 1 G (1 G tilsvarer 75 641 kroner per 1. mai 2010) i året.

n Avkastningen på pensjonssparingen din Valg av investeringsprofil (hvor risiko- villig er du?) vil påvirke din fremtidige utbetaling.

Uansett når du er født, er utbetalingene fra staten ikke nok å leve av i fremtiden. Du er nødt til å ta noen private valg for å kunne leve godt også i fremtiden.

Hvor mye man eventuelt må spare selv, avhenger selvfølgelig av hvilke forvent-ninger du har til fremtiden. Tjeneste-pensjonen gir deg et verdifullt tillegg, men det er hvordan du bruker pengene dine i dag – som yrkesaktiv – som vil avgjøre om du kan realisere dine drøm-mer eller dempe effekten av om noe

n Når du velger å gå av Som med folketrygden vil du kunne ta ut tjenestepensjon fra 62 år, men vil få mer utbetalt jo lenger du venter.

n Hvor lenge og hvor du har jobbet Mest sannsynlig kommer du til å bytte arbeidsgiver i løpet av livet. Pensjon er norges beste personalgode og det bør være med i vurderingen ved neste jobbytte. Tidligere arbeidsgivere kan også ha gitt deg tjenestepensjon. Disse rettighetene kalles enten fripoliser eller pensjonskapitalbevis og er din eiendom.

uforutsett skulle skje. Om du sparer gjennom å nedbetale boligen din, setter av penger i fond/aksjer, eller binder sparepengene dine i spesifikk pensjons-sparing som IPS, er opp til deg.

Ved å orientere deg på statens og pensjons- leverandørenes nettsider vil du få en bedre og mer konkret forståelse for hvordan din fremtid vil se ut økonomisk.Se side 8 og 9 for mer informasjon om pensjon på nett.

Tjenestepensjonen

Privat sparing Hvor lenge «tenker» du å leve?I tillegg til fleksibelt uttak av pensjon, er levealdersjustering den viktigste endrin-gen i pensjonsreformen. Det betyr at din pensjon påvirkes av hvor lenge resten av ditt årskull forventes å leve. Når du fyller 61 år regner staten ut gjennomsnittlig forventet levealder for ditt årskull. Denne påvirker utbetalingen samtidig som du er garantert utbetaling hele livet selv om du skulle leve lenger enn gjennomsnittet.

Her blir du klokerewww.nav.no Har gode forklaringer og illustrasjoner

www.norskpensjon.no Her logger du deg inn for å se blant annet hva du har opparbeidet deg av fripoliser og pensjonskapitalbevis hos tidligere arbeidsgivere.

www.minpensjon.no Er samlenettstedet fra offentlige og private pensjonsleverandører

www.livogpensjon.no Her ser du din innskuddspensjon hos SpareBank 1 og kan gjøre endringer i investeringsprofilen din.

Forklaring til pensjonspyramiden:

Den illustrerer hvordan det norske pensjons-

systemet er bygget opp av folketrygd, tjeneste-

pensjon og privat sparing.

Tjenestepensjon

privat sparing

s

4 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

Pensjonssystemet

Syv myter om pensjon

Norges nye pensjonsreform trer i kraft 1.1.2011. Her forklarer vi noen begreper.

AlleårsregelenMed alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon fra folketrygden. Dagens 20-årsregel, hvor pensjonen beregnes ut fra de 20 årene med høyest lønn, forsvinner.

PensjonsbeholdningDagens pensjonspoeng erstattes av en såkalt pensjonsbeholdning. Det innebærer

at 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din (opp til 7,1G) settes av hvert år i det som myndighetene har valgt å kalle en pensjonsbeholdning. Det er rett og slett penger som vil være grunnlaget for pensjonen din. Så lenge du jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig.

LevealderjusteringLevealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar

høyde for økt levealder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjons-systemet i Norge forblir bærekraftig. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.

ForholdstallFor årskullene 1943-1953 vil dagens opp-tjeningsmodell fortsatt gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår

Tekst: Helene Ingebrigtsen

1 Det offentlige tar hånd om min pensjon

Nei, kun en del av pensjonen dekkes av det offentlige. Resten dekkes av tjenestepensjonsordninger hos arbeidsgiver og egen sparing. Du må selv finne ut hva du får fra folketrygden og fra arbeidsgiver, slik at du kan vurdere om dette er tilstrekkelig å leve av som pensjonist. Mange vil nok oppleve at dette ikke vil være nok. Da bør du vurdere å spare på egenhånd også.

2 Nedbetalt bolig gir fet pensjonisttilværelse

Ja og kanskje nei. Selv om man som eldre kanskje ikke har lån igjen på huset (nedbetalt bolig), er det ikke alle som har lyst til å ta opp lån på boligen for å få ut pengene – noe av verdien. Å bo godt og leve godt, er mange pensjonisters drøm. Mange tenker å kjøpe en mindre, mer sentralt beliggende og praktisk bolig, men en slik bolig kan koste minst like mye som den gamle, prisvekst tatt i betraktning.

3 Pensjonen gjennom arbeidsgiver gjelder også om jeg blir arbeidsufør og ikke lenger kan jobbe

De fleste bedrifter har ikke ordninger som også inkluderer forsikring ved arbeidsuførhet. Det lureste du kan gjøre er å skaffe deg en oversikt over hvilke forsikringsdekninger du har gjennom arbeidsgiver. Dersom bedriften ikke har forsikringer som dekker din tapte inntekt ved arbeidsuførhet, bør du vurdere å kjøpe en privat uførepensjon.

4 Arbeidsgiver tar hånd om min pensjon

Nei, kun en del av pensjonen (tjenestepensjonen) dekkes av arbeidsgiver. Hvor mye, avhenger av hva slags pensjonsordning du har. Undersøk med arbeidsgiver hvilken ordning du har, og hvor mye du kan forvente å få utbetalt. De aller fleste private virksomheter har minimumsordning med innskudd på 2 prosent

av lønn over 1G (1G = kroner 75 641). Dersom du har skiftet jobb, kan du også ha spart deg opp fripoliser eller pensjonskapital-bevis. Det kan lønne seg å samle disse på ett sted.

5 Det er ikke så viktig når du starter pensjons- sparingen

Starter du tidlig blir pensjonssparingen en mindre økonomisk belastning enn om du starter sparingen sent i livet. Du må spare mer enn tre ganger så mye i måneden hvis du sparer i 15 år i stedet for i 30 år.

6 Kvinner får samme pensjon som menn

Kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn, men blir dessverre i følge statistikken oftere arbeidsuføre. De er ofte den i familien som velger å være hjemme med små barn, og oppnår derfor færre yrkesaktive år. Dessuten er det dessverre et faktum at mange kvinner vanligvis tjener mindre enn menn, og det er flere som jobber deltid. Alle disse forholdene virker inn på hvor mye pensjon kvinner vil få i forhold til menn.

7 Folk flest er godt forberedt på pensjons- tilværelsen

Det er mange som har drømmer og visjoner om hva de skal gjøre når de endelig blir «rike» på fritid og blir pensjonister. Men undersøkelser viser at de færreste planlegger egen pensjons- økonomi godt nok for å kunne innfri de pensjonsdrømmene de har. Folk lever lengre og har forventninger om høy levestandard også som pensjonist. Likevel er det bare 2 av 10 som sparer privat til egen pensjon.

Feil delvis feil Riktig

pensjonsreformen – ord for ord

PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 5

1917 Den første offentlige tjeneste- pensjonen blir laget som følge av at folk ikke har råd til å slutte å jobbe. Noen bokstavelig talt dør på jobb.

1967 Folketrygden blir innført som obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning. Den skal omfatte alle personer bosatt i Norge.

1968 Regelverket for tjenestepensjoner blir tilpasset folketrygden.

2001 Det gamle regelverket for tjeneste- pensjon blir utilstrekkelig og erstattet av Lov om Foretaks- pensjon som en modernisering og klargjøring av reglene. Samme år blir Lov om Innskuddspensjon innført. Viktige argumenter er at ordningene gir bedrifter: – Bedre oversikt – Større forutsigbarhet – Mindre risiko

2006 Pensjonsforliket – folketrygden får behov for endring siden befolkningsdata fra 1967 ikke lenger gir riktig grunnlag. Vi lever lenger og må derfor jobbe lenger, fordi det er færre arbeidstakere bak hver pensjonist, enn i 1967.

Innføring av obligatorisk tjeneste- pensjon. Minimumsordningen pålegger bedrifter å spare 2 prosent av de ansattes lønn.

2011 Innføring av ny folketrygd: – Man kan kombinere jobb og pensjonist tilværelse i større grad. – Man må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens folketrygd. – Man får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men fortsatt ingen for utdanning. – Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling medfører redusert reallønnsvekst for pensjonister. – Nye regler gjelder ikke for personer født før 1954. – Overgangsregler for personer født mellom 1954 og 1963. – Kun nye regler for personer født fra og med 1963. – De med lav, jevn inntekt og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel folketrygd. – De med høy utdannelse/ karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltidsarbeid er taperne i forhold til gammel folketrygd.

2009 Stortinget vedtar ny alderspensjon i ny folketrygd.

Banklovkommisjonen fikk i 2010 oppdraget med å tilpasse regelverket for tjeneste-pensjoner til ny folketrygd. Arbeidet er så omfattende at kommisjonen har vært nødt til å dele opp leveransene. Kommisjonen leverte derfor delutredning 1 i juni 2010 med de endringer som forventes levert 01.01.11. Delutredning 2 forventes vår/sommer 2011, og skal være langt mer omfattende enn leveransen for 2011. Delutredning 2 vil medføre endringer fra 2012 og utover.

Noen sentrale stikkord for delutredning 1, med virkning fra 01.01.11:

– Fleksibelt uttak av alderspensjon i private tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger. Dette innebærer blant annet mulighet for uttak fra 62 år, rett til gradert uttak og rett til fortsatt opptjening ved fortsatt arbeid.

– For ytelsesordninger vil man som en overgangsordning videreføre uendret modell for beregnet folketrygd. – Innføring av begrepet opptjeningsalder (67 år) i stedet for begrepet pensjons- alder.

Noen sentrale stikkord for delutredning 2, med forventet virkning fra 2012:

– Banklovkommisjonen vil arbeide videre med å komme frem til nye løsninger for foretakspensjon. Det vil også blant annet bli gjort vurderinger av knekkpunkt og maksimale sparesatser for innskudds- pensjon.

Utvikling av pensjonssystemet i norge

i pensjonsberegningen til de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholdstall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholdstallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon.

AlderspensjonAlderspensjon er en ytelse fra folketryg-den som på visse vilkår gis til personer som har fylt 67 år. Fra 1.1.2011 gis alders-pensjon også på visse vilkår til personer fra fylte 62 år.

Fleksibel alderspensjonFleksibel alderspensjon innføres fra 1.1.2011. Det betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen for å kunne gjøre det, er at din årlige pensjon fra du fyller 67 år tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå. Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut pensjon.

Test deg selvBeregn hva du får i pensjon

og hvor mye du må spare for å leve godt som pensjonist?

Prøv Norges kanskje beste pensjonskalkulator:

www.pensjon-sparebank1.no

Feil delvis feil Riktig

6 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

Tekst: Kristian H. Nymark Foto: Lasse Lerdahl

Magne er forbrukerøkonom i SpareBank 1, og er kjent gjennom det populære TV3-programmet «Luksusfellen». Han ser på opprettelsen av forbrukerpanelet som både nyttig og verdifullt.

- I stedet for å sitte foran en PC-skjerm og undre på hva unge mennesker tenker om forsikring og pensjon, ønsker vi å komme oss ut og snakke direkte med dem.

På det luftige møterommet Skjåk hos SpareBank 1, med utsikt over Oslo og det gamle Operahuset, sitter forbrukerøkonom Magne Gundersen i samtale med to 29-åringer. De er en del av SpareBank 1s forbrukerpanel. Hensikten er å finne ut mer om hva unge mennesker tenker om personlig økonomi.

Arbeidsuførhet

Livsnyteren og gjerrigknarkenTo av de unge menneskene Magne har fått med seg i forbrukerpanelet er like gamle og eier begge bolig, men er likevel to rake motsetninger når det gjelder deres perspektiv på egen økonomi.

Julie Kase er journalist i motemagasinet Kamille og omtaler seg selv som en livsnyter.

- Jeg har nok et ganske høyt forbruk, og det er særlig de små pengene jeg ikke vet hvor blir av. Personlig har jeg likevel ikke noe ønske om å sette opp et budsjett og leve etter det, men jeg skulle nok hatt

litt bedre selvkontroll i forhold til impuls-forbruket, forteller Julie.

Panelets andre representant heter Atle Iversen og jobber i inkassofirmaet Lindorff. Han ser på seg selv som brennende opptatt av personlig økonomi.

- De som kjenner meg vil kanskje kalle meg gjerrig, men jeg vil heller si at jeg er bevisst på egen pengebruk. I butikken sammen-ligner jeg for eksempel løk i strømpe med vanlig løk. Det viser seg at strømpeløken er fem ganger dyrere, humrer Atle.Over halvparten av Atles lønn går til spare-konto.

- Det er vanskelig å forestille seg å bli ufør

PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 7

- Jeg kunne nok med fordel brukt mer penger på opplevelser, innser han.

Hus og hoteller brenner ikke- Hva er det verste som kan skje med din personlig økonomi, spør Magne.

- Et tap av arbeidsevnen, det å ikke være i stand til å jobbe, ville vært nok det aller verste, lyder det unisone svaret. Deretter ramser de opp andre faktorer og hendelser som ville gjort at de måtte leve og prioritere på en annen måte enn de gjør i dag. Magne ser lur og fornøyd ut på en gang. - Jeg har stilt dette spørsmålet mange ganger, og det er aldri noen som nevner tap av bolig ved for eksempel brann. Hvorfor? Fordi boligen og innboet selv-følgelig er forsikret. Men når det gjelder å bli ufør, er tilfellet ikke det samme.Magne trekker frem undersøkelser som viser at sjansen for at huset brenner er under 1 prosent, mens sjansen for å bli helt eller delvis ufør før pensjonsalder er 35 prosent for menn og 40 prosent for kvinner. Avhengig av når uførheten inn-treffer, kan det økonomiske tapet faktisk overstige tapet ved å miste en uforsikret bolig.

Fakta om arbeidsuførhet

n Å være arbeidsufør betyr at man helt eller delvis ikke er i stand til å jobbe.

n Antall arbeidsuføre i Norge i 2008 var ca. 340 000.

n Trygdeytelser til arbeidsuføre gis ut gjennom folketrygden i NAV

n Antallet som mottar en uføreytelse i aldersgruppen 25-29 år har tredoblet seg de siste 30 årene

n Antallet som mottar en uføreytelse i aldersgruppen 30-39 år har firedoblet seg de siste 30 årene

n Det er 35 prosent sjanser for menn og 40 prosent sjanse for kvinner å bli arbeidsufør før pensjonsalder.

Viktig å vite om uføreforsikring

n Jo mer du tjener, jo mindre prosentvis andel av lønnen din mottar du i arbeidsuførytelser fra folketrygden. Det er derfor nødvendig å forsikre seg for å opprettholde noe av den levestandarden du har i dag.

n Prisen du må betale per måned avhenger av hvor mye du ønsker å motta ved en eventuell arbeidsuførhet.

n Jo eldre du er, og jo flere tidligere sykdommer og uvaner du har, jo dyrere blir premien for uføreforsikring.

n For å motta 50 000 ekstra i året ved full arbeidsuførhet koster det 168 kr for menn og 244 kr for kvinner per måned (gjennomsnittspris hos SpareBank 1 for ikke- røykende mellom 25 og 30 år).

- Folk forsikrer det som sannsynligvis ikke kommer til å skje, mens det som har ganske stor sannsynlighet for at skjer, gjør man ingenting med, forteller Magne.

Et par pilsJulie forteller at hun er ganske sikker på at hun har en uføreforsikring gjennom en startpakke hos forsikringsselskapet sitt. Men hvor stor den er vet hun ikke.

- Jeg skaffet meg uføreforsikring fordi faren til en venninne fikk slag og ble ufør da vi var unge. Han hadde livsforsikring, men ikke uføreforsikring, og han lever fortsatt på lav trygd. Det har gjort at jeg har skjønt hvor viktig det er å forsikre seg.

Atle har tidligere hatt uføreforsikring, men kommer ikke på noen god grunn til hvorfor han ikke har det nå. Både han og Julie mener de har plass til en uføre-forsikringspremie i deres økonomi.

- Med tanke på at prisen ligger på det samme som et par pils, er det bare dumt å ikke skaffe seg det, påpeker Atle.Begge ser også de dramatiske konsekven-sene av å bli ufør.

- Siden vi er unge og ikke har jobbet så lenge, ville vi nok i praksis endt opp som minstepensjonister. Å bli arbeids-ufør ville medført en stor reduksjon i inntekten i forhold til hva vi har i dag. Det medfører selvsagt at vi måtte endret oss i forhold til dagens forbruksmønster, mener Atle.

Tenke på bankVeldig mange unge sitter med holdnin-gen at uførhet er noe som ikke kommer til å ramme dem. De færreste i alders-gruppen 25-34 år sitter med en personlig uføreforsikring. Julie tror hun vet hvor-for.

- Det er vanskelig å forestille seg å bli ufør. Jeg har for eksempel aldri har vært syk. Man forsikrer bilen sin fordi man ser bulkede biler over alt, men å tenke på uførhet blir for langsiktig.

- Er det litt fjernt? spør Magne.- Ja, og det er kanskje for lite kunnskap og snakk om uførhet. Samtidig er det et hav av ting man plutselig skal tenke på når man blir 30. Livet er hektisk og det blir lite tid til å sette seg ned og tenke over bank og forsikring, konkluderer Julie.

8 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

Hvordan fungerer en pensjonskalkulator – og hva kan du finne ut?

Redaksjonen i Pensjonen din har valgt ut noen nettsteder det kan være interessant for deg å ta en titt på.

Mye om pensjon på internett Pensjon på internett

NAV www.nav.no/pensjon

NAVs pensjonsportal er en god kilde til det aller meste du lurer på innenfor pensjon fra folketrygden. Nettsiden er ryddig og enkel å forstå. I tillegg har de to forskjellige pensjonskalkulatorer: en fullverdig som krever innlogging, og en forenklet som ikke krever innlogging.

Tekst: Kristian H. Nymark

Pensjonskalkulatorene på nett gir deg muligheten til å regne ut omtrentlig hva du kommer til å få utbetalt i pensjon.

Hva egen pensjonssparing og deltid betyrKalkulatorene viser hvilke utslag ulike spareløsninger og pensjons-ordninger kan ha på din fremtidige pensjon. Dette kan for eksempel være endringer i forhold til om du velger å gradvis trappe ned arbeidet samtidig som du tar ut noe pensjon, eller hva som skjer med pensjonen din i forhold til i hvilken alder du velger å ta ut full pensjon. I tillegg kan du se hva individuell sparing gjør med størrelsen på den forventede pensjonen.

To typer kalkulatorerDet finnes to typer pensjonskalkulatorer på nettet. Den første typen krever innlogging og tar utgangspunkt i allerede registrerte personlige data. NAV og Norsk Pensjon har slike kalkulatorer. I utgangspunktet gjelder kalkulatorene på NAVs nettsted beregning av pensjon fra Folketrygden, mens pensjonskalkulatoren fra Norsk Pensjon også tar hensyn til tjenestepensjon og individuell sparing og gir derfor et mer realistisk bilde av hva du kommer til å få utbetalt. Med samtykke fra deg som bruker kan disse kalkulatorene hente informasjon fra hverandre.

Den andre typen pensjonskalkulatorer er forenklede og krever kun at du selv oppgir opplysningene i kalkulatorene. Husk at lønnen du oppgir i slike kalkulatorer er den forventede gjennomsnittlige lønnen gjennom hele din yrkeskarriere. SpareBank 1s og ODINs kalkulatorer fungerer på denne måten. NAV har også en slik kalkulator.

Min Pensjon www.minpensjon.no

På pensjonsleverandørenes samar-beidsportal Min Pensjon finner du mye nyttig informasjon og svar på ofte stilte spørsmål om pensjon. Portalen ønsker å gi deg en så nyttig og helhetlig oversikt som mulig. Derfor lenker den også til forskjellige pensjonskalkulatorer og pensjonsnettsider, som for eksempel NAV og Norsk Pensjon.

Vi over 60 www.viover60.no/penger-pensjon

Nettsiden «Vi over 60» har en egen kategori som heter penger & pensjon. Den siden inneholder siste nytt innenfor temaet pensjon. Til tross for navnet kan denne siden godt benyttes av mennesker i alle aldre som ønsker å oppdatere seg på hva som skjer i pensjonsverdenen.

PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 9

Hvordan fungerer en pensjonskalkulator – og hva kan du finne ut?

Mye om pensjon på internett

Ny og forenklet kalkulator fra SpareBank 1SpareBank 1 har nylig introdusert en ny kalkulator med nytt brukergrensesnitt og ny design. Den er i tillegg blitt tilpasset de nye reglene som kommer med pensjons-reformen i 2011. Nå har det blitt enklere for deg å se hvor mye du er nødt til å spare for å få den pensjonen du ønsker.

Norsk Pensjon www.norskpensjon.no

Ved å logge inn på Norsk Pensjon med enten MinID, BankID eller Buypass Smartkort, får du samlet oversikt over dine egne antatte pensjonsrettigheter før pensjonen utbetales. Det gjelder både pensjonsrettigheter fra folketrygden, private tjenestepensjonsordninger, fri- poliser og eventuelle individuelle spare-avtaler du måtte ha. På Norsk Pensjon kan du også elektronisk videresende opplysninger om dine pensjonsrettig- heter til din pensjonsleverandør. På denne måten får leverandøren din enkelt en fullstendig oversikt over dine pensjonsrettigheter.

Spare- og pensjonstjenesten www.livogpensjon.no

På SpareBank 1s egen pensjonsportal, Spare- og pensjonstjenesten, finner du informasjon om pensjonssparingen din arbeidsgiver gjør for deg. Har du privat pensjonssparing i SpareBank 1, finner du også denne kontoen her. Tjenesten gir deg oversikt over oppspart kapital og hvilke investeringsvalg du har i forhold til pensjonssparing fremover. Du har mulighet til å bytte investeringsportefølje på din avtale fordi du selv skal kunne velge hvilken risiko du ønsker å ta på din

pensjonssparing. Økt aksjeandel har større risiko, men åpner samtidig opp for større avkastning.

For å logge inn på Spare- og pensjons- tjenesten må du bruke din personlig BankID. BankID blir brukt av alle norske nettbanker. Dersom du er bankkunde i en annen bank enn SpareBank 1, kan du likevel bruke BankID-en du har fått der til å logge deg inn. BankID kan bestilles fra din bank dersom du ikke har det.

Ulike pensjons- kalkulatorer:

NAV: www.nav.no/pensjon (i høyre kolonne på siden finner du både innloggingen til pensjonskalkulatoren på Din pensjon og en forenklet kalkulator)

SpareBank 1: www.pensjon-sparebank1.no

ODIN: www.odinfond.no/pensjonskalkulator

Norsk Pensjon: www.norskpensjon.no

10 | PENSJONEN DIN / AUGUST 2010

Tekst: Christian Brosstad Foto: Finn Ståle Felberg

Aller først, Lena: Hvordan forvalter dere pensjonspengene?- Vi har et aktivt forhold til forvaltningen av pensjonspengene, forteller Lena. – For oss er det viktig å ikke ha alle eggene i samme kurv, men spre kapitalen på ulike investeringskilder som er helt uavhengige av hverandre. Videre er vi opptatt av mest mulig forutsigbarhet og langsiktighet i avkastningen og dermed blir spredning av risiko helt sentralt for oss – og at pensjonskapitalen forvaltes forsvarlig og langsiktig.

Vi har lagt det opp enkelt for kundene og tilbyr fire investeringsvalg som har ulik aksjeandel – fra 25, 50, 75 og opp til 100 prosent. I tillegg kan kundene også velge fond fra en åpen meny, eller plassere pengene på bankkonto. Undersøkelsene våre viser at de færreste er interessert i eller har nok kunnskap om pensjon, så disse «pakkene» forenkler hverdagen for våre kunder. Andelen aksjer påvirker hvor stor fremtidig pensjon du kan forvente deg.

Så hvordan har det gått så langt?- Vi har klart å skape en gjennomsnittlig årlig meravkastning på over 3 prosent-

poeng, sier Lene. Det er vi godt fornøyd med. Videre har vi slått referanseindeksen (de indekser vi sammenligner oss med) i åtte av de siste ti årene. Det indikerer at vi har en god konsistens i den meravkast-ningen som vi har fått til. - Vårt mål i forvaltningen er å gjøre det bedre enn de indekser vi sammenligner oss med – vi søker å slå referanseindeksene – eller slå markedet. Og det gjør vi!

Er det noe forskjell på hvordan pensjonspenger forvaltes?- Ja, det er det. Vi er en uavhengig inn-kjøper av kapitalforvaltningstjenester. Det betyr at vi kan velge blant de forval-tere som vi mener har best forutsetning for å skape meravkastning over tid. I våre porteføljer vil du finne fond fra en rekke ulike leverandører – av og til har vi med fond fra konkurrentene hvis vi mener det er best resultater.

Hva er ditt viktigste råd til bedrifts-ledere?- Mitt viktigste råd er at du som bedrifts- leder velger en pensjonsordning som både du og dine ansatte kan være fornøyde med, sier Lene. - For de ansatte betyr nok avkastningspotensialet mye, og du må velge en leverandør som gir deg akkurat dette.

Hva er ditt viktigste råd til ansatte når det gjelder pensjonssparing?- Det aller første jeg ville ha tenkt på er; hvor mye risiko du ønsker og kan ta? Vi er alle forskjellige og det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mye risiko som du bør ta.

Hvis du har valgt en ordning med 25 pro-sent aksjer, mens din samlede formues-posisjon og alder kanskje kunne tilsi at du skulle hatt en høyere aksjeandel, kan du ende opp med en lavere pensjon enn du ellers ville kunne ha fått. Da kan det være fornuftig å øke aksjeandelen.

Hvis du går rundt og uroer deg hver gang markedene går ned og denne pensjonen er alt du har, bør du kanskje vurdere å redusere risikoen. Husk også at riktig risikoeksponering vil endre seg over tid. Jo nærmere du kommer pensjonsalder, jo lavere aksjeandel bør du ha.

Det viktigste er at du har et bevisst forhold til pensjonspengene dine. Valg du gjør i dag, påvirker hvilket liv du kan leve den dagen du går av med pensjon.

Her finner du investeringsvalgene og avkastningen:

www.sparebank1.no/avkastning

ja, selvfølgelig - se bare på dette regnestykket: en pensjonsleverandør som klarer en årlig meravkastning på 1 prosentpoeng, gir omlag 20 prosent økning i oppspart pensjonskapital over en 20 års periode. Sånt blir det penger av.

Betyr det noe hvem som tar vare på pensjonspengene dine?

Pensjonsforvaltning

vi har snakket med investeringsdirektør i SpareBank 1 livsforsikring lena Sparr johnsen (bildet) om hvordan hun får pensjonskronene til å vokse.

Hvor mye vil jeg få i pensjon?

Pengebeløpene du vil motta i pensjon i

fremtiden avhenger av flere faktorer, både

av hvilken inntekt du har hatt, når du går

av med pensjon, tjenestepensjonsordnin-

ger på arbeidsplassen og egen pensjons-

sparing. Du kan øke pensjonen din ved

å jobbe lengre, fremforhandle bedre

tjenestepensjonsavtale på jobben og/eller

spare selv. På de ulike pensjonskalkula-

torene på nettet (se side 8 og 9) kan du

regne ut din fremtidige pensjon.

Når må jeg begynne

å spare til pensjon?Pensjonssparing på egen-

hånd bør du starte med så

tidlig som mulig. Jo tidligere

du starter, jo mer vil du sitte

igjen med når du går av med

pensjon. For å kunne opprett-

holde den levestandarden du har

i dag som pensjonist, holder mest

sannsynlig ikke det du vil få utbetalt

fra folketrygden og tjenestepensjonen.

Derfor lønner det seg for de aller fleste

å spare på egenhånd.

PENSJONEN DIN / AUGUST 2010 | 11

Hvor mye vil jeg få i pensjon?

Pengebeløpene du vil motta i pensjon i

fremtiden avhenger av flere faktorer, både

av hvilken inntekt du har hatt, når du går

av med pensjon, tjenestepensjonsordnin-

ger på arbeidsplassen og egen pensjons-

sparing. Du kan øke pensjonen din ved

å jobbe lengre, fremforhandle bedre

tjenestepensjonsavtale på jobben og/eller

spare selv. På de ulike pensjonskalkula-

torene på nettet (se side 8 og 9) kan du

regne ut din fremtidige pensjon.

Når må jeg begynne

å spare til pensjon?Pensjonssparing på egen-

hånd bør du starte med så

tidlig som mulig. Jo tidligere

du starter, jo mer vil du sitte

igjen med når du går av med

pensjon. For å kunne opprett-

holde den levestandarden du har

i dag som pensjonist, holder mest

sannsynlig ikke det du vil få utbetalt

fra folketrygden og tjenestepensjonen.

Derfor lønner det seg for de aller fleste

å spare på egenhånd.

Bør jeg spare i IPS, og hva

betyr det?IPS står for individuell pensjonssparing

og er en av måtene man kan spare ekstra

til pensjonstilværelsen. Ordningen inne-

bærer at du kan spare inntil 15 000 kroner.

Sparebeløpet blir trukket fra alminnelig

inntekt slik at skatten blir utsatt. IPS er

ikke noe som lønner seg for alle. Fordi

man må skatte av utbetalingene, vil skatten

man må betale av utbetalingene bli større

enn verdien av skatteutsettelsen for mange.

Dessuten blir pengene bundet til pensjon

og må utbetales over minst ti år.

Hvor kan jeg få oversikt over min pensjon?Ved å logge inn på NAV eller Norsk Pensjon får du samlet oversikt over alle dine pensjons- ordninger, både fra folketrygden og private pensjonsleverandører. Mer info finner du på side 8 og 9.

Hva betyr fleksibel pensjons-

alder?

Fra og med 2011 kan du velge å ta ut

eller gå av med pensjon fra du er 62 år,

dersom du har nådd minimumskravene

i forhold til pensjonsopptjening. Du kan

også velge å arbeide fullt og fortsette å

opparbeide deg pensjon etter du er 67.

Pensjonsreformen åpner også opp for at

du etter fylte 62 år har muligheten til å

avtale med arbeidsgiver om å trappe ned

arbeidet og ta ut det du ønsker i pensjon

samtidig.

Hva er AFP og har jeg det?

AFP står for avtalefestet pensjon og

er en førtidspensjonsordning som gir

arbeidstakerne som er med i avtalen

muligheten til å gå av med pensjon

fra 62 år. I 2011, når alle får mulig-

heten til å gå av ved 62 år, vil AFP

endres slik at den i stedet vil gi et

livsvarig tillegg til folketrygden.

I offentlig sektor vil AFP fortsatt

være en tidligpensjonsordning.

Ta kontakt med personalansvarlig i

din bedrift for å finne ut om du har

AFP. For mer informasjon kan du gå

inn på www.nyafp.no

6 spørsmål og svarMange lurer på de samme spørsmålene om pensjon.

Her har vi samlet de seks vanligste spørsmål som

vi gir deg svar på.

-

Tallet viser beløpet som er innbetalt til

alderspensjonen i perioden.

Tallet viser det som eventuelt er utbetalt

i alderspensjon.

endringer avhenger av verdiutviklingen

i de forskjellige fondene.

Sparesaldoen viser verdien (markedsverdien)

på dine fondsandeler.

dette beløpet avhenger av hvilke fond du har

i din tjenestepensjon.

Her ser du en prognose over hva du med

dagens sparing/innbetaling vil kunne få

i pensjon ditt første år som pensjonist.

i dette tallet er det lagt til grunn en del

realistiske forutsetninger som du finner

under forklaringene til kontoutskriften.

Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 livsforsikring AS. Ansvarlig redaktører: Margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg viig. i redaksjonen: Helene ingebrigtsen, Hannah Ruud og kristian H. nymark. Redaksjonen avsluttet: 01.08.2010. distribueres sammen med kontoutskrift. layout: jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. SpareBank 1 livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.

1

2

3

4

5

Følg med på utviklingenI kontoutskriften får du oversikt over det bedriften har betalt inn (spart) til din pensjon. I tillegg får du informasjon om hvilken avkastning du har oppnådd på ditt investeringsvalg. Du finner også informasjon om hvilken avkastning som er oppnådd på andre investeringsvalg enn det du har valgt på:www.sparebank1.no/avkastning

• lurer du på noe i forhold til kontoutskriften, kontakt Service & Drift i SpareBank 1 livsforsikring på telefon 21 02 81 98.

• Ønsker du råd om pensjonssparing, kontakt en rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken pluss eller Swedbank.

• For annen informasjon gå inn på Spare- og pensjonstjenesten - www.livogpensjon.no.

Her følger en kort forklaring på konto-utskriften.

Husk at du til enhver tid kan se status på avtalen din ved å klikke deg inn via nettbanken eller logge deg inn på www.livogpensjon.no

Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.

Kontoutskriften – mellom linjene

NB! Denne konto-

utskriften er kun et eksempel