Forskningsmetoder:Oppsummering og utdypning

Frode SvartdalUiTøApril 2014

Siktemål, dagens forelesning

Gjennomgå sentrale begreper og prinsipper

Svare på ting du lurer på (spørsmål velkomne!)

Begreper og prinsipper Hva er vitenskap? Validitet Reliabilitet Psykologiske begreper Operasjonalisering Teori Hypotese Data Populasjon, utvalg Kvantitativ vs. kvalitativ metode Korrelasjon (samvariasjon) Kausalitet

Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Eksperimentet: Kjennetegn og varianter Signifikans Effektstørrelse Statistikk

– Beskrivende statistikk– Slutningsstatistikk

Verifikasjon av resultater Generalisering av resultater Publikasjon av forskningsfunn

Sjekkliste

Forskningsmetoder: Hvorfor?

• Man skjønner ikke psykologi før man vet litt om forskningsmetoder

• All kunnskap vi har i psykologien er basert på forskning• Alle diskusjoner i psykologien baseres på forskning• Praksis baseres på forskning• Feilaktig kunnskap (dagligliv, tidligere forskning) avsløres

Hva er vitenskap?

Hva er vitenskap?

Empirisk basert tenkning for å besvare spørsmål forskningsområdet anser som viktig

– Empirisk basert– Logisk og kritisk– Relevant (forskningsmessig, praktisk)– ”Offentlig” (krav om publikasjon)

Hva er vitenskap?

Empirisk basert– Vi må observere verden (og psykologiske

fenomener er en del av verden!)– Systematisk empirisme

Observasjonene må ha et teoretisk/vitenskapelig siktemål

– Ikke forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år

– Forskning: Helsesøster har veid alle 10-åringer i kommunen i mange år for å finne ut om det har skjedd en vektøkning

Hva er vitenskap?

Logisk og kritisk tenkning– De ideer og teorier vi har må støttes av de

observasjonene vi gjør– Vi må tenke logisk og kritisk rundt empiriske

observasjoner Testbarhet Falsifiserbarhet

Falsifiserbarhet (Popper)Ideer og hypoteser vi har må kunne avvises

Falsifiserbarhet

Værprofet Hans Storm:

”Jeg spår en kald sommer i Tromsø”

Psykolog Heidi Krankenhaus:

”Jeg anbefaler fiolterapi. Mange av mine pasienter har hatt god nytte av denne behandlingen. For eksempel …”

Hva slags evidens skaltil for å avvise slike påstander?

Faresignaler:

• Upresis• Henvise til eksempler• Vanskelig testbar• Veldig generell• Uangripelig teori• …

Bevis…

Hva er vitenskap?

Relevant (forskningsmessig, praktisk)

– Grunnforskning: Forskning ”for forskningens egen skyld”

”Hvordan skjer holdningsendring?”

– Anvendt forskning: Forskning for å løse praktisk begrunnede spørsmål

”Hvordan kan vi endre folks holdning til røyking?”

Hvor er forskningsmetoder relevant?

Grunnforskning– Avklare empiriske og teoretiske spørsmål

Anvendt forskning– Besvare praktisk begrunnede

spørsmål

Design & metode

Design vs. metode

DESIGN

METODE Samme design, Ulike metoder

Strategi for å besvareforskningsspørsmål

Måte å innhentedata på

Design metode

• Er kognitiv terapi effektiv i behandling av angstlidelser?

• 30 pasienter fordeles tilfeldig til to betingelser, kognitiv terapi vs. venteliste; alt annet under kontroll; måle endring etter intervensjon

Forskningsspørsmål

Eksperimentelt designMetode:• Hvordan ble terapien gjennomført?• Hvordan ble bedring målt?

Design har utgangspunkti forsknings-spørsmål

Kausale spørsmål

Vitenskapelig tilnærming

Systematisk, planlagt undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN)

Data (observasjoner) innhentet med anerkjente METODER

KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)

To tilnærminger

1. Beskrivende– a) Beskrive, kartlegge

Observere fenomen – b) Korrelasjonell

Observerer relasjoner mellom fenomener

2. Eksperimentell– Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner

Kvalitativ el.kvantitativ

Kvantitativ

Noen eksempler

Clever HansWilhelm von Osten(ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, …

Kunne den?

Clever Hans

Kommisjon nedsatt:

Philosopher and psychologist Carl Stumpf formed a panel of 13 people, known as the Hans Commission. This commission consisted of a veterinarian, a circus manager, a Cavalry officer, a number of school teachers, and the director of the Berlin zoological gardens. This commission concluded in September 1904 that no tricks were involved in Hans’ performance.

Clever Hans

Vitenskapelig undersøkelse: Otto Pfungst (1907) Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C.

L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907).

Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet:

– Skille hest og spørrer fra hverandre– Bruke andre spørrere enn eieren– Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig– Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene

Se http://en.wikipedia.org/wiki/Clever_Hans

Placeboeffekten

Effekt av medikament=

virksomt stoff+

forventning

Hvordan kandette avklares?

Placeboeffekten 1

Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde”for betingelsene:

Gruppe 1: Virksomt medikament

Gruppe 2: SukkerpilleR

Kontroll over deltakernes forventning

Placeboeffekten 1

Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet

Medikament Placebo

Forskjellen =nettoeffekt av stoff

Placeboeffekten 2

Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene:

Gruppe 1: Virksomt medikament

Gruppe 2: SukkerpilleR

Kontroll over deltakernes og forsøksleders forventning

Placeboeffekten 2

Problem:Men hva betyr egentlig forventningen?

Forskjellen =effekt av stoff korrigert også for

forsøksleders forventninger

Medikament Placebo

Placeboeffekten 3

Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene; forventning manipuleres:

Gruppe 1: Virksomt medikament+ forventning A

Gruppe 2: Virksomt medikament+ forventning B

Gruppe 3: Sukkerpille+ forventning A

Gruppe 4: Sukkerpille+ forventning B

R

Placeboeffekten 3

0102030405060708090

100

Effekt

Stoff + forv AStoff + forv BSukker + forv ASukker + forv B

Placeboeffekten

Flere interessante varianter:– Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt

Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff

– Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får

astmatisk anfall– Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt

Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

Reversert placebo

Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

Placebopiller til folk med søvnproblemer; to forskjellige beskjeder:

Gruppe 1: ”Denne pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."

Gruppe 2: ”Pillen virker avslappende”

Hvem sovnet raskest?

Reversert placebo

Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."

Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”

URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN):LIGGER I SENGEN URO SKYLDES PILLEN KAN SLAPPE AV SOVNER

URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:LIGGER I SENGEN URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN SOVNER SENERE

Vold og egen aggresjon

Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv?

Hvordan kan dette undersøkes?

Vold og egen aggresjon

Correlation: r = .70750

10 15 20 25 30 35 40 45

Egen aggresjon

10

15

20

25

30

35

40

45

Obs

erve

rt v

old

0.95 Conf.Int.

Høy korrelasjon

Variabel 1:Observert vold

Variabel 2:Egen aggresjon

Korrelasjonell undersøkelse, barn

Vold og egen aggresjon

Men hvordan skal dette tolkes? Er de mer aggressive fordi de ser mye vold? Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se

vold? Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser

mye vold på TV og er aggressive

Tredjevariabelproblemet

Retningsproblem

et

Hvordan kan dette løses?

Noen viktige begreper

Validitet

Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar

Ulike ”kontekster” der begrepet validitet brukes:– Eksperimentell

Indre validitet Ytre/ekstern validitet

– Måling, testing Test-retest Kriterievaliditet Begrepsvaliditet

Validitet: Eksperimenter

Indre validitet– Er slutningen om effekt av den uavhengige

variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer?

Ekstern validitet– I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre

situasjoner, andre settinger, andre personer)?

Validitet: Eksperimenter

Eksempel: Tilskuereffekten (Darley & Latane)

Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel.

Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet):– Over personer: Barn, studenter, voksne– Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk,

undergrunnsstasjon– Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp,

ulykke, punktering, tyveri

Ekstern validitet

Direkte ekstern validitet:– Utprøving av en terapiform: Virker den?– Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke

trafikksikkerhet)– Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere)

Ingen direkte ekstern validitet:– Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B)– Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til

gir en sterkere ekstinksjonsrespons?)– Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje

uten personens bevissthet?)

Økologisk validitet

Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene

Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter)

Realisme i studiesituasjonen– ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme

variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger– ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den

naturlige situasjonen

Økologisk validitet 2

Realisme: Eksempel– Forskeren studerer hvordan en jury vurderer

bevismateriale i en rettssak ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en

simulert rettssak i en rettssal ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de

viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

Reliabilitet

Konsistens Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat

når personen testes med noen måneders mellomrom?

Konsistens sier ingenting om validitet– En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte

uten å måle intelligens på en god måte Reliabilitet: Typiske anvendelser

– Over tid: Test-retest reliabilitet– Over personer: Inter-rater reliabilitet

Reliabilitet og validitet

”Hva er 2 x 2”?

– Reliabilitet? Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er

svaret reliabelt– Validitet?

Spørsmålet inngår i en test om multiplikasjon? JA Spørsmålet inngår i en test om addisjon? NEI

Psykologiske begreper

Basis i forskning og teori– Attribusjon– Dissonans– Deklarativ hukommelse

Noen begreper brukes også i dagliglivet– Læring– Personlighet– Intelligens– …

Psykologiske begreper forts.

Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt Måling av begrepet (operasjonalisering):

Konkret

Abstrakt: ”Intelligens” Konkret: Skåre på IQ-test

Operasjonalisering

Thorndike: Abstrakt: ”Læring” (instrumentell betinging) Konkret: ”Tid for å slippe ut av buret”

Operasjonalisering forts.

Går begge veier: Abstrakt operasjonalisering

FRYKT flukt, svetting, skjelving

NB!Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

Teori

Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data– Generelle teorier: Eks. psykoanalysen– Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten

Alltid basert på data– MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter

Avledning av hypoteser som kan undersøkes Kriterier:

– Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data – Vi velger den enkleste teorien

Teori forts.

Hypotese

En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori)– Dissonansteori:

GJØR NOE KJEDELIG

LITE BETALT

GJØR NOE KJEDELIG

MYE BETALT

DISSONANS

INGEN DISSONANS

?

?

Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå)

Data

Noe som besvarer et forskningsspørsmål Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår

operasjonalisering) Eksempler:

– Dråper med spytt (mål på læring)– Antall gule kort i en fotballkamp (mål på aggresjon)– Skåre på en test (mål på intelligens)– Vekt (mål på helsetilstand)– …

Teori forts.

Populasjon og utvalg

Populasjon

UtvalgUtvalg

Utvalg

Populasjon og utvalg forts.

Populasjon– En definert samling individer

Eks.: Studentene ved UiTø Utvalg

– En del av populasjonen– Representativt utvalg

Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig)

utvelgelse

Randomisert utvalg

Randomisert utvelgelse fra populasjonengir et representativt utvalg og muliggjør generalisering til populasjonen

Generalisering

Utvalg

Randomisert utvalg

Her svikter utvelgelsen fordi utvalget hentes fra en spesielldel av populasjonen

Generalisering?

Utvalg

Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming

Kvalitativ– Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse

Kvantitativ– Numerisk beskrivelse

Korrelasjon

Samvariasjon (korrelasjon)– To variabler varierer i takt– Eks.

Alder – skostørrelse Røyking – lungekreft Trimming – helse

– Basert på observasjon– Tolkning? FORSIKTIG!!!

Kausalitet

Kausalitet– Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt)

Smitte forkjølelse Observasjon av vold egen aggresjon

– Sterk, middels, svak påvirkning Vindpust mot øyet blunking (sterk) Smitte forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet) Aspirin - hjerteinfarkt (svak)

– Sammensatte årsaker Smitte + stress forkjølelse Smitte forkjølelse

Korrelasjon vs. kausalitet

Korrelasjon vs. kausalitet

– Kausalitet: A B Innebærer korrelasjon

– Korrelasjon: A samvarierer med B Kan innebære kausalitet

– Men: A B vs. B A (retningsproblemet)– Men: X A og B (tredjevariabelproblemet)

Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier

Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres til hverandre

Eksperimentelle: Variabler manipuleres og effekt av dette måles– Manipulasjon:

Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite, middels eller mye belønning)

Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs. psykodynamisk terapi)

Eksperimentet

Kjennetegn?– M______ av den ______ variabel– Måling av den ______ variabel– K______ over andre variabler

Hensikt?– Avdekke _______ relasjoner mellom variabler

Fordeler og ulemper?

Statistikk

Beskrive data Trekke slutninger fra data

Oversikt:http://www.metoder.info/stat/statintro.html

Signifikans vs. effektstørrelse

Signifikans: Hvor reliabelt er resultatet?– Kan den observerte forskjellen ha inntruffet av ren tilfeldighet?– Hvis det er liten sannsynlighet for dette (p < 0,05), forkaster vi denne muligheten og

sier at resultatet er reliabelt (dvs. at det antakeligvis vil fremkomme hvis man gjør undersøkelsen på nytt med et annet utvalg)

Effektstørrelse: Hvor sterk er effekten?– Hvor stor er effekten av dette tiltaket?

Signifikans vs. effektstørrelse– Aspirin mot hjerteinfarkt: Signifikant effekt, men uhyre liten effektstørrelse

Verifikasjon av resultater

Publikasjonsprosessen: Krav til artikler som publiseres– Peer review

Oppsummering av forskning– Review (kvalitativ gjennomgang av mange artikler

på et område)– Meta-analyse (kvantitativ oversikt over mange

artikler på et område)

Forskningsetikk

Strenge etiske retningslinjer for forskning og registrering av personinformasjon

Regional etisk komite Se:

– http://www.etikkom.no– http://www.datatilsynet.no/

Forskningsetikk: De 3 store

Informert samtykke Debriefing Minimal risiko

Til slutt