idé nr 3 2012

of 32/32
MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI 03/2012 KrF vil ha ny regjering Ordførere i krise Engasjement mot mobbing

Post on 07-Mar-2016

224 views

Category:

Documents

2 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

KrFs medlemsmagasin

TRANSCRIPT

  • MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI 03/2012

    KrF vil ha ny regjeringOrdfrere i krise Engasjement mot mobbing

  • 2INNHOLD:

    SIDE 3 Hilsen fra generalsekretren Min frste jobbSIDE 6 Dette gr vi til valg pSIDE 7 Fire p konferansenSIDE 8 KrFs glade givere / Alkoholpolitisk gjennombrudd i Nordisk rdSIDE 9 Barna m komme frst / Ekte varaSIDE 10 Hybrten sker nye utfordringer i Kbenhavn

    SIDE 11 KrF vil innfri lftet til de eldreSIDE 14 hjelpe den som treng det mestSIDE 15 Vil ha absolutt grense for abortSIDE 16 Likeverd mellom kjnneneSIDE 17 Mer fysisk aktivitet til folketSIDE 18 Nye komiteer for tre KrF-representanterSIDE 20 Optimisme trass i motgangSIDE 21 Godt styresett for folket

    SIDE 22 Positiv til pilegrimerSIDE 23 Vil gjere dei grne vala enklareSIDE 24 Et nytt medlem er bare et sprsml unnaSIDE 26 Fra ord til handling i bekjempelse av antisemittismeSIDE 27 Kva har skjedd sidan sist, Lars Gunnar Lie?SIDE 31 Supernanny kan komme til Norge

    KRF VIL HA NY REGJERINGDet er under ett r til stortingvalget, og KrF gr til valg p at de rdgrnne m skiftes ut.

    KrF vil ha en regjering som ser enkeltmenneskets behov, ikke bare systemets krav. Vi vil legge til rette for familienes behov, ikke prve styre dem. Familiene m f velge den hverdagen som passer dem best. Vi vil ha en familiereform med vekt p fleksibelt samspill mellom arbeidsliv og familieliv, gode permisjonsordninger og bedre ordninger for dem som fr barn uten ha vrt lenge nok i arbeid til ha tjent opp fulle rettigheter. Den rdgrnne regjeringen har feil kurs i viktige saker.

    KrF vil ha et samfunn som lfter fram menneskeverdet og har plass til alle ikke et sorteringssamfunn som kun

    har plass til de privilegerte, de perfekte og de planlagte. Vi vil ha et lft for innhold og livskvalitet ogs i den siste fasen av livet. Eldre som trenger hjelp og pleie, skal vre trygge p at det finnes en god balanse mellom hjemme-baserte tjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Verdighetsgarantien m flges opp med tilstrekkelige bevilgninger til kommunene.

    Vi vil ha en regjering som sttter frivillighet og ideell virksomhet, ikke kveler den. KrF nekter gi opp kampen mot fattigdom, verken i Norge eller internasjonalt. Vi vil ha en regjering som forstr kristendommens betydning for enkeltmennesker og samfunn, og ha minst 50 % kristendomsundervisning i RLE-faget.

    Norge trenger en ny regjering for f ny politikk og en ny retning for landet. Det vil KrF som et kristendemo-kratisk sentrumsparti bidra til.

    Mona Hvset

    Id 03/2012Ansvarlig redaktr: Mona Hvset, [email protected] Redaksjonsrd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjrnsrd og Mona Hvset Foto forside: Signe Christine Urdal Design: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til [email protected] eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Hvset Tlf 982 87 021eller e-post til [email protected] Trykk: Grset AS Opplag: 27 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med sttte fra Norad

    REDAKTREN HAR ORDET:

    ENGASJEMENTET NYTTER

    Buskerud har ftt landets frste mobbeom-bud. Kristian Hammervik som lanserte ideen i KrF ble selv utsatt for mobbing da han var yngre. - Kampen mot mobbing handler definitivt om menneskeverd, sier han.

    Les mer p side 28

    ORDFRER NR KRISEN RAMMER

    Nordmenn stiller opp for hverandre nr det skjer en ulykke eller oppstr andre kriser, enten kommunen er liten eller stor. Det er en unik egenskap ved det norske samfunnet, mener tre KrF-ordfrere.

    Les mer p side 12

    TIL VALG P NY REGJERINGKnut Arild Hareide er glad for at landsstyret i partiet var enstemmige i sin konklusjon om at KrF skal g til valg p en ny regjering. KrF er tydelige p at vi vil ha et regjeringsskifte. Vi vil ha mer gjennomslag for vr politikk og vre verdier, sier han til Id.

    Les mer p side 4

  • 3 vre generalsekretr i KrF er en srdeles spennende jobb. I et politisk parti m det bde vre fokus p langsiktig partibygging og til mer kortsiktig valgkampmobilisering.

    Den langsiktige byggingen dreier seg for tiden mye om skolering av vre tillits- og folkevalgte. Flere tusen har deltatt p ulike skoleringstiltak de siste par rene. Et annet fokus er verving, hvor det i hst har vrt en vervekampanje som har resultert i over 500 nye KrF-medlemmer. Enkeltmedlemmer

    har satt seg ned med telefonen, ringt venner og utfordret KrF- sympatisrer. Ett medlem har vervet over femti nye medlemmer! Imponerende! Det viser at det nytter.

    I 2012 har ogs medarbeiderstaben vrt gjennom et generasjons-skifte. Bare i r har det blitt ansatt sju nye medarbeidere som skal bist fylkeslagene. n av medarbeiderne, Wilhelm Sandal i Sogn og Fjordane, gikk av med pensjon i vr, etter ha jobbet i KrF fra midt p 1960-tallet. Det m kalles et livsverk, og vi er dypt takknemlige. Samtidig har vi rekruttert inn nye og dyktige personer som sammen med de etablerte virkelig er motivert til bidra til KrFs vekst.

    Og s har vi 650 folkevalgte KrF-ere, som gjr daglig en stor og betydningsfull innsats til beste for innbyggerne i lokalsamfunnet sitt, og vre lokallag og fylkeslag arbeider iherdig for skape fokus p KrF og vr politikk. Alt dette hrer til den langsiktige byggingen av KrF, og det er et spennende og utfordrende lagarbeid.

    MobiliseringKrF er ingen tradisjonell organisasjon. Hver uke er vi gjenstand for meningsmlinger, og hvert annet r skal det mobiliseres til valgkamp.

    N str stortingsvalget for dren, og det har vrt en lang diskusjon om hvem vi skal samarbeide med etter valget. Her har KrFs verste organ mellom landsmtene - landsstyret besluttet at KrF vil arbeide for f til et skifte av regjering. Det er bred enighet om at dagens regjering trenger avlsning etter snart tte r ved roret.

    Aller viktigst fram mot valget er KrF-medlemmenes (les: din) innsats og engasjement. KrFs fokus p familie og menneskeverd m n ut til velgerne. Her er vi et lag p nesten 34 000 medlemmer som kommer i kontakt med mange mennesker. Disse kan vinnes, noe medlemmene i KrF vet mye om. Jeg skal gjre mitt men er helt avhengig av at vi arbeider som et stort lag. Jeg vger pst at det er vi selv som avgjr valgresultatet. Fr vi mer enn 150 000 velgere, klarer vi snu trenden. Det betyr minst fem velgere p hvert KrF- medlem. Slett ingen umulig oppgave!

    Men fr valgkampen braker ls, skal vi feire jul og et nytt r. Jeg nsker dere alle en velsignet jul og et godt 2013. Med vrt fundament kan vi g ret optimistisk i mte.

    GENERALSEKRETR KNUT H. JAHR

    Knut H. Jahr

    Hva var din frste jobb?Jeg jobbet som kontorassistent hos Chr. J. Steffenssen, en varegrossist i lesund. Dette var i 1971.

    Har du ftt bruk for noe du lrte i denne jobben senere?Ikke s mye av min frste jobb, men bare et halvt r senere ble jeg ansatt som regnskapsfrer i lesund Sparebank. Her fikk jeg selv-stendig ansvar, og det er noe jeg satte pris p den gang og som har vrt viktig i andre jobber jeg har hatt. Jeg lrte forholde meg til frister og evere i tide. Punktlighet er alltid viktig.

    Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort? Jeg er s heldig ha permisjon fra jobben som daglig leder i Maritimt Forum Nordvest mens jeg er p Stortinget. Jeg har en interessant jobb med fokus p hele den maritime klyngen som bde samarbeider og konkurrerer, samtidig som de er avhengige av hverandre. Dette er en konkurranseutsatt internasjonal nring, som er avhengig av gode rammevilkr fra det offentlige. En utfordrende og spennende jobb.

    RIGMOR ANDERSEN EIDESTORTINGSREPRESENTANT FOR MRE OG ROMSDAL

    MIN FRSTE JOBB:

    VERVING OG VALGKAMP P AGENDAEN

    Aller viktigst fram mot valget er KrF-medlemmenes innsats og engasjement

  • 4Til valg p ny regjering

    KrF-erne har talt. De er klare p at KrF skal g til valg p et regjeringsskifte i 2013. Vi vil ha et skifte for f gjennom mer KrF-politikk, sier Knut Arild Hareide.

    TEKST: ERLEND KJRNSRD. FOTO: SIGNE CHRISTINE URDAL

    Mange har ventet i spenning p KrF dette ret. I september kom avklaringen: KrF gr til valg p et regjeringsskifte og vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering.

    KrF er tydelige p at vi vil ha et regjerings-skifte. De rdgrnne har tatt Norge i feil retning p mange omrder, og vi i KrF har ftt gjennom svrt lite av vr politikk de siste sju rene. Vi nsker mer gjennomslag for vr politikk og vre verdier, og derfor trenger vi bytte ut de rdgrnne, sier partileder Knut Arild Hareide. Han er godt fornyd med at

    landsstyret var enstemmig i sitt vedtak. Jeg opplever at dette har vrt en god

    prosess, der alle har ftt komme til orde og presentert sine synspunkter. Jeg synes det er veldig bra at hele landsstyret str samlet bak det vi har vedtatt. Alle var nok ikke helt enige da vi gikk inn i prosessen, men vi har snakket sammen, lyttet til hverandres tanker og kommet frem til en god strategi for KrF frem mot valget.

    Mange grunner til bytte ut de rdgrnneI talen til KrFs strategikonferanse i september

    langet Hareide ut mot dagens regjering, som han mener har hatt historiske muligheter uten satse p de viktigste tingene.

    Den rdgrnne regjeringen hadde 680 milliarder til rdighet i 2006. N har de over 1000 milliarder kroner. De rdgrnne har vrt historiens heldigste regjering nr det gjelder konomisk handlefrihet, sa Hareide. Men selv om mange har det godt, gr utviklingen feil vei for flere av dem som trenger at samfunnet stiller opp aller mest.

    Det er flere fattige barn i dag enn da de rdgrnne tiltrdte. Over 70 000 barn vokser

  • opp i familier med vedvarende lav inntekt. Mens sysselsettingen totalt har gtt opp, har sysselsettingen blant folk med nedsatt funk-sjonsevne gtt ned. Tusener str fremdeles i k for f rusbehandling, og regjeringen er med p legge ned rusbehandlingsplasser drevet av ideelle aktrer.

    Nr vi i tillegg ser at regjeringen er i ferd med gjre oss til et stadig sterkere sorterings-samfunn, er mer opptatt av styre familier og frivilligheten enn sttte opp om dem, og har redusert kristendommens plass i skole og samfunn, ja, da er det ikke rart forst at KrF vil ha en ny regjering, utdyper Hareide til Id.

    Vil ikke ha tribuneplassHan mener at om ikke nsket om ny regjering var sterkt nok fra fr, ble avgjrelsen enda enklere gjennom de rdgrnnes egne uttalelser.

    De sier selv at de ikke vil ha oss med i regjering, og s ber de samtidig KrF om ikke velge samarbeid med de borgerlige. De rd-grnne gir oss alts et tilbud om tribuneplass i fire nye r. Til sitte og se p enda nye fire r med rdgrnt styre. KrF sier nei takk til de rdgrnnes tilbud om tribuneplass! Vi vil heller vre med ute p banen og f til gode lsninger i viktige saker.

    Vi er i politikken for forandre. Vi er med

    for f gjennom vr gode KrF-politikk p flere viktige omrder, som for eksempel familie og menneskeverd, sier Hareide og ramser opp eksempler p saker som vil vre viktige for KrF.

    KrF vil ha en fleksibel familiepolitikk som setter familienes behov i fokus og gir dem valgfrihet. Vi sier at foreldre er erstattelige p jobben, men uerstattelige i hjemmet. S vil KrF kjempe mot et sorteringssamfunn der fostre sorteres bort p bakgrunn av egen-skaper, og vi vil at eldre som trenger hjelp og pleie, skal vre trygge p at de fr det de har

    behov for. Verdighetsgarantien m flges opp med tilstrekkelig bevilgninger til kommunene, og ikke bare bli tomme ord p et papir.

    Politikk og verdier ligger fast Stoltenberg og Ap sier at de str for st kurs og trygg styring. Og det er mulig, det, men det hjelper lite ha st kurs hvis kursen er feil i mange viktige saker, mener Hareide, og peker p at KrFs politikk og grunnverdier ligger fast.

    KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi gr til valg p vr politikk, og verken den eller vr ideologi er endret som flge av dette vedtaket. Vi i KrF bytter ikke ut vr politikk for sitte i regjering, men vi m bytte ut regjerin-gen for f gjennom vr politikk!

    KrF er viktig p ikke-sosialistisk side Et sterkt KrF betyr en reell kristendemokra-tisk sentrumsprofil p regjeringen. Folk fr ikke mer KrF-politikk av stemme p verken Venstre, Hyre eller Frp. Dersom man vil ha et regjeringsskifte for f gjennom mer KrF-politikk, s er det KrF man er ndt til stemme p. Det er ingen andre partier enn KrF som gir landet mer KrF-politikk, sier Hareide, som er klar for et spennende r med valgkamp.

    Det er flere viktige saker for KrF der vi

    er klart uenig med flere av de andre opposi-sjonspartiene. Det handler for eksempel om en solidarisk alkohol- og ruspolitikk og om en styrket bistandspolitikk og solidaritet med verdens fattige. Vi har ogs en helt annen og mye mer offensiv landbrukspolitikk enn de andre, og vi nsker ta hele landet bruk. De som bde nsker et regjeringsskifte og som er opptatt av disse sakene, m stemme p KrF

    KrF sier nei takk til de rd- grnnes tilbud om tribuneplass!

    5 KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti, og gr til valg i 2013 p at Norge trenger en ny regjering.

    KrFs deltakelse i regjering vil avhenge av styrkefor-holdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.

    KrF mener landet er best tjent med en sentrum/Hyre-regjering, og vil arbeide for en ny regjering bestende av Kristelig Folkeparti, Venstre og Hyre.

    Dersom valgresultatet tilsier det, vil KrF vre pne for samtale med alle ikke-sosialistiske partier for

    sikre et alternativ til den rdgrnne regjeringen. Med respekt for de store politiske forskjellene som finnes mellom KrF og Frp, ser KrF et regjeringssam-arbeid med Frp som lite sannsynlig.

    KrF vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall i valget skal fre til at landet fr en ikke-sosialistisk regje-ring. Dersom valgresultatet eller samtaler etter valget medfrer at KrF ikke blir en del av en slik re-gjering, vil partiet fre en konstruktiv opposisjons-politikk med utgangspunkt i eget partiprogram.

    LANDSSTYRETS VEDTAK 15. SEPTEMBER

  • 6Dette gr vi til valg p

    TEKST: ERLEND KJRNSRD

    KrFs landsstyre er samstemte om at KrF skal g til valg p regjeringsskifte. Samtidig sls det fast at det avgjrende for om KrF skal delta i en ny regjering er det politiske gjennomslaget. Hva er KrFs hoved- prosjekter i en ny regjering?

    KrF er inne i den siste fasen av arbeidet med nytt stor-tingsprogram. Programkomiteens andreutkast skal p hring i fylkeslagene, og programmet skal vedtas endelig p landsmtet i slutten av april 2013. Mange enkeltsaker og gode forslag innenfor ulike politikkomrder vil vre viktige for KrF frem mot valget, men de to overordnede hovedtemaene vil vre familie og menneskeverd.

    FamilieKrF kommer til g til valg p en familiepolitikk med mer fleksibilitet og valgfrihet for smbarnsfamiliene. Familier er forskjellige, og har forskjellige behov. Da m ogs politikken ta hyde for det, blant annet gjennom fleksible permisjonsordninger, valgfrihet mellom barnehage og kontantsttte og flere barnehageopptak per r. KrF skal vre partiet som lfter opp viktigheten av satse p familiene og gir relevante lsninger for de utfordringene mange opplever. Barn br f mer tid med foreldrene sine, og familiene skal f velge selv hvordan de vil innrette sine hverdager.

    MenneskeverdMenneskeverd dreier seg om menneskets uendelige verdi i alle livets faser. Et viktig omrde for KrF er kampen mot sorteringssamfunnet. Ingen skal sorteres bort p bakgrunn av egenskaper, verken fr eller etter fdsel. Sprsmlet om tidlig ultralyd har engasjert mange, og saker knyttet til alle menneskers verdi og retten til liv er noe som alltid har og fortsatt engasjerer mange KrF-ere.

    Menneskeverd handler ogs om enkeltmenneskers verdi p andre politikkomrder, som blant annet retten til verdig eldreomsorg, et styrket barnevern, gode behand-lings- og ettervernstilbud for rusmisbrukere, en verdiba-sert skole som ser den enkelte elevs behov og internasjo-nal rettferdighet.

    50 % kristendom i RLE-fagetI talen til KrFs strategikonferanse i september tok Knut Arild Hareide ogs opp andre KrF-forslag han mener vil vre viktige fremover. Skolen trenger flere lrere og et bedre lringsmilj, og ikke regjeringens gradvise innf-ring av en heldagsskole.

    Vi vil ha bedre etter- og videreutdanning for lrere og minst 50 prosent kristendom i RLE-faget, for gi kom-mende generasjoner kunnskap om de kristne verdiene som har formet dette landet, sier Hareide.

    KrF-lederen vil ogs ha et lft for frivillig sektor Regjeringen har ikke vrt gode nok til sttte opp om innsatsen som legges ned i ulike lag og organisasjoner over hele landet.

    Vi trenger en regjering som ikke bare er opptatt av velferdsstaten, men velferdssamfunnet. Vi vil slippe fri-villigheten ls fra statlig styring og innfre fullt momsfri-tak. Og s er det viktig for KrF at ideelle institusjoner ikke m skvises ut av rusomsorg, pleie og barnevern p grunn av rigid praktisering av anbudsregler, sier han.

  • 7Vi mtte fire av deltakerne p strategikon-feransen som forteller om sin opplevelse:

    P KONFERANSENTekst og foto: Hildegunn Bernsen

    Dette gr vi til valg p

    Hvorfor trenger vi ny regjering?Vi trenger en regjering med tyngdepunkt i sentrum.

    Hvilken grunn vil du gi folk til stemme KrF til neste r?For at landet skal f en politikk med tyngdepunkt i sentrum.

    Hva har vrt det beste for deg p konferansen?Knut Arild Hareides tale en fantastisk god leder.

    Hvorfor trenger vi ny regjering?Regjeringen vi har i dag har tatt bort s mange av de verdisakene vi str for og ser til fortsette med det.

    Hvilken grunn vil du gi folk til stemme KrF til neste r?KrF er det beste partiet stemme p.

    Hva har vrt det beste for deg p konferansen?Det har vrt inspirerende, og talen til Knut Arild gav klarhet i dette med samarbeid.

    Hvorfor trenger vi ny regjering?For f gjennomslag for vr politikk.

    Hvilken grunn vil du gi folk til stemme KrF til neste r?For at vi kan bygge landet videre p nestekjrlighet, menneskeverd og forvalteransvaret

    Hva har vrt det beste for deg p konferansen?Gode diskusjoner, ble inspirert og fikk giv til g ut og snakke om KrF.

    Hvorfor trenger vi ny regjering?Fordi vi trenger en annerledes politikk i Norge.

    Hvilken grunn vil du gi folk til stemme KrF til neste r?KrF har fokus p de viktigste sakene spesielt det som gr p menneskeverd.

    Hva har vrt det beste for deg p konferansen?Talen til Knut Arild. Han var veldig presis p hvorfor vi ikke kan vre i regjering med Frp. Han var presis p det politiske.

    DAGFINN ARNTSEN NORDLAND KRF

    INGER LISE BRKKE STFOLD KRF

    ESPEN FRVOLD OSLO KRF

    RIGMOR KOFOED-LARSEN OPPLAND KRF

  • Alkoholpolitisk GJENNOMBRUDD I NORDISK RD Nordisk rd vil n iverksette tiltak for bedre folkehelsen. Dette er viktige skritt fremover, sier KrFs Rigmor Andersen Eide.

    Alkohol- og tobakksrelaterte skader ker i Norden. N har Nordisk rd gtt inn for en rekke tiltak som skal bidra til redusere skadevirkningene. Alkols for yrkessjfrer og promille-dmte, alkoholgrense p 0,2 promille ved bruk av alle motordrevne farkos-ter i Norden, og strengere regler for alkohol- og tobakksreklame er blant tiltakene som fremheves.

    KrFs stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide er leder for den norske delegasjonen til Nordisk rd. Hun er godt fornyd med de vedtakene som n er gjort.

    Jeg er glad for at KrFs stemme blir hrt. De nordiske land m n ta vedta-ket i Nordisk rd p alvor. Jeg forventer en konkret oppflging av dette i hvert enkelt land, sier Rigmor.

    I tillegg til de konkrete tiltakene, vil Nordisk rd at de nordiske lan-dene, Fryene, Grnland og land igangsetter et arbeid for "Tobakksfritt Norden 2040".

    8

    KrFs glade givereTEKST OG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

    KrF-tilhengerne er de mest gavmilde giverne, viser en ny underskelse. Det er Statistisk Sentralbyr som har lagt frem tall, som viser at blant alle politiske partier i Norge, er KrF det partiet som fr inn mest fra private givere.

    Flere av de andre partiene fr store gaver fra nringslivet og organisasjoner. Det gjr ikke KrF, som derimot fr desto flere smgaver.

    KrF er svrt takknemlig for all den sttten private givere bidrar med. Faktisk er vi helt avhengige av denne givergleden, s det betyr utrolig mye, sier Gunnar Rein Olsen, adminis-trasjonssjef i KrF.

    KrFs medlemmer gir nesten 2,5 millioner kroner per r i gaver. Belpet varierer noe fra valgr til mellomvalgr. Av dette gr omtrent halvparten til fylkeslagene/lokallagene og halvparten til landskontoret.

    Vi er s heldige ha mange medlemmer. Sammen med medlemskontingenten bidrar medlemmene med over 20 % av inntektene til partiet, forteller Gunnar.

    Hva tror du er rsaken til at folk gir mer til KrF enn til andre partier?

    Kanskje det er fordi vre medlemmer er vant til gi. De er gjerne aktive i kristne sam-menhenger, og givergleden str sterkt blant kristne, svarer Gunnar, som hper at trenden fortsetter n nr vi nrmer oss nytt stortingsvalg.

  • 9BARNA m komme frst

    TEKST: MONA HVSET

    Ekte varaTEKST OG FOTO: MONA HVSET

    I halvanna veke i haust var Camilla Story Hermansen p Stortinget som vara for Rigmor Andersen Eide. Og representanten fr Mre og Romsdal har ikkje lege p latsida. Ho har delteke i sprjetimen, stilt sprsml til Kristin Halvorsen om etter- og vidareutdan-ning i spontansprjetimen, sendt skriftleg sprsml til statsministeren og hatt ei rekkje intervju og oppslag i media.

    Eg hadde ikkje trudd eg skulle f mte i det heile tatt denne perioden, sidan eg er 2. vara, seier ho, glad for ha ftt sjansen. Det har vore kjempekjekt og har verkeleg gitt meirsmak for drive politisk arbeid.

    Mest imponert er eg over dei utruleg dyktige rdgjevarane vre, som har gitt meg s god sttte undervegs. For eit fantastisk apparat vi har! Eg er ogs veldig imponert over politikarane i KrF, og reiste stolt heim med sikkerheit om at dei er landets beste.

    TEKST: MONA HVSET

    Norge blir mer og mer dgnpent. Br barnehagene flge etter? Flere fagorganisasjoner og partier svarer ja til det. KrF er det eneste partiet som sier klart fra om at kvelds- og nattpne barnehager ikke er en god id.

    Barnehagene skal frst og fremst gi et pedagogisk tilbud for barn i barnehagen, sier familiepolitisk talsperson i KrF, yvind Hbrekke. Det er vanskelig se hvilket pedagogisk tilbud man skal legge opp til i leggetiden for barn. Da blir det i stedet rett og slett et sted oppbevare barna.

    Ogs tidligere barneombud Reidar Hjermann gikk hardt ut mot dgnpne barnehager, og sa at hvis vi innfrer dette blir barnehagene ren oppbevaring.

    Utrygge barn Hvis man skal levere ungene til stadig ulike tider p dagen, og ogs inkludere legging og soving, vil det kunne skape mer utrygghet for ungene. I tillegg m de da hen-tes om kvelden mens de sover.

    Hvis barnehagene er pne til langt p kveld, vil smbarns-foreldre miste et viktig forhand-lingskort overfor sin arbeidsgiver,

    mener Hbrekke. Hver dag sier tusenvis

    av smbarnsforeldre til sine arbeidsgivere: Jeg m g n fordi jeg m hente i barneha-gen, eller: Jeg kan ikke ta den kveldsvakten fordi jeg er alene med ungene da. Barnehagenes stengetid p ettermiddagen er trumfkortet som gjr det mulig st imot. Fjerner vi den barrieren, pner vi en sluse der foreldrene blir dratt med i dragsuget og m gi etter for presset.

    Tffere arbeidslivHbrekke mener dette er et skritt i retning av et enda tffere arbeidsliv, og at barna blir taperne.

    P de fleste arbeidsplas-ser lser man utfordringen med ukurante arbeidstider ved at man tar hensyn til at smbarnsforeldre ikke er like fleksible nr det gjelder stille opp p kveldsjobbing og nattevakter.

    KrF vil frst og fremst priori-tere barnas behov. Kveldspne barnehager er kanskje bra for noen arbeidsgivere. Men det er ikke bra for barna, fastslr han.

  • 10

    Det var i hst at Dagfinn takket ja til stil-lingen som generalsekretr for Nordisk ministerrd, og med hans mangerige erfaring med internasjonalt arbeid er dette en spennende mulighet.

    Mange r med fokus p NordenEr dette en stilling du tidligere har sett for deg?

    Ja, nr jeg tenkte p en mulig tje-neste utenfor landets grenser, var det nordiske sporet ett av dem jeg tenkte p. Jeg har jobbet nordisk i hele mitt politiske liv, bde i Ministerrdet og som president i parlamentarikerforsamlin-gen Nordisk Rd. Mange ser til Norden i denne konomiske krisetiden. Vi har et viktig historisk og kulturelt fellesskap det er verd utnytte bedre, svarer han.

    Som generalsekretr skal Dagfinn

    vre daglig leder for samarbeidet mellom de nordiske landenes regjeringer. Jeg rapporterer til Ministerrdet og skal lede sekretariatet med et budsjett-ansvar p en milliard kroner.

    Hva nsker du f utrettet i stillingen? Jeg har ftt et oppdrag om bidra til utvikle og effektivisere det nordiske samarbeidet. Hvis det er politisk vilje til det, er det mer hente. Landene har vist at samarbeidet er et viktig supplement til samarbeid for eksempel i EU og NATO, selv om de har ulike tilknytninger i disse sammenhengene, forklarer Dagfinn.

    Gleder seg til ny byDe nrmeste rene blir alts Kbenhavn Dagfinn og Jorunns nye hjem. Det pas-ser slik at tiltredelsen faller

    sammen med at yngstemann forlater redet. Vi beholder basen p Nesodden, men kommer til bo i Kbenhavn de nrmeste rene, sier Dagfinn.

    Dagfinn ser frem til flytte. Det er en fin by, vi gleder oss til stifte nrmere bekjentskap bde med byen og menneskene. Og vi regner med mange hyggelige besk fra Norge.

    Dagfinn har i noen r n vrt styre-leder for den globale vaksinealliansen GAVI. Det nsker han fortsette med hvis han fr sjansen etter nytt valg ved rsskiftet. Men i KrF tar han ikke gjenvalg i 2013. Han reiser til Kbenhavn noen mneder fr valget, og Kjell Arvid Svendsen vil fylle hans sko p Stortinget fra 1. mars og ut perioden.

    HYBRTEN SKER NYE UTFORDRINGER I KBENHAVN

    Til vren flytter Dagfinn Hybrten og hans kone, Jorunn, til Kbenhavn. Der skal han jobbe som generalsekretr for Nordisk ministerrd.

    TEKST: HILDEGUNN BERNSEN FOTO: JEANETTE HASLIEN

  • PARTILEDEREN SKAL BLI FARI juni ga Knut Arild Hareide og Lisa Maria Larsen hverandre sitt ja i Lund Kirke i Rogaland. N venter de barn.

    For meg er det vesentlig vre en tilstedevrende pappa helt fra starten av. prioritere familien er det viktigste. Jeg er forberedt p at det kan bli lite svn og en del nattevk i mnedene fr valget. S hvis jeg dupper litt av i debatter i valgkampen, s vet alle hvorfor! sier han til Se og Hr.

    Men selv om termin er rundt april, lover han at han ikke skal ta pappapermisjon i valgkampen.

    Med dette bildet p Facebook, annonserte Knut Arild og Lisa Maria at de skulle bli foreldre.

    11

    Vi m levere p det Jens Stoltenberg lovet om bygge 12 000 nye sykehjemsplasser. Ikke for holde hans lfter, men fordi behovet er der, sier Knut Arild Hareide.

    I 2009 lovet regjeringen bygge 12 000 nye sykehjemsplasser, eller heldgns omsorgsplasser, innen 2015. Men sannheten er at man til n kun har bygget i underkant av 1000 plasser, og i 2013-budsjettet lover regjeringen 1750 nye og fornyede plasser. De er dermed langt fra mlet.

    Det har skortet p bde vilje og evne, mener KrFs partileder. Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2013 skrev de frst i en pressemelding,

    som de la p nett litt for tidlig, at fra det gis tilsagn om tilskudd til en sykehjems-plass tar det fem r. Vi vil aldri klare gi tilskudd til 12 000 plasser, derfor tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser.

    N er det ikke engang snakk om bare nye plasser, men nye og fornyede plasser, selv om det var nye plasser som ble lovet i valgkampen 2009.

    Det er ikke noe i veien med fornyede rom, sier Hareide. Men det ikke nok pusse opp et av dem man har. gjre om et dobbeltrom til et enkeltrom er en god ting gjre, men det ker ikke kapasiteten.

    KrF har tre tiltak til sitt alternative budsjett for 2013, for komme videre og f fortgang i utbyggingen.

    Vi vil bygge 3750 nye sykehjemsplasser i 2013. Med like mange nye plasser de pflgende to rene er det mulig komme i ml i 2015. Det statlige stimuleringstilskuddet, alts hvor mye tilskudd staten gir til kommunene for bygge en sykehjemsplass er i dag p 40 %. KrF vil ke det til 50 %. I tillegg vil vi hjelpe kommunene til drifte sykehjemmene, noe vi vet er en utfordring for mange, og gir dem 750 millioner til dette.

    TEKST: MONA HVSET FOTO: COLOURBOX.NO

    KRF VIL innfri lftet

    TIL DE ELDRE

  • 12

    Vi er s f her i landet, hver fallen er bror og venn, skrev Nordahl Grieg. Det er kanskje lettere stille opp for hverandre i sm samfunn, men i storbyen Oslo lette hundrevis i flere dager etter den forsvunne 16-ringen Sigrid. De fleste kjente henne ikke, men hadde nske og behov for stille opp, mener Ole Tom Guse i Forsand.

    Folk str sammen selv om de ikke kjenner den som er rammet. Man tar vare p hverandre og bryr seg, sier Astrid Aarhus Byrkes i Linds. Det er noe unikt ved det norske samfunnet.

    Det beste over tid er at vanlige folk hjelper hverandre, sier Olaug Bollestad i Gjesdal. Kommunen kan bidra med fagfolk, men vi trenger ogs frivillig innsats.

    LyttendeEn bil har rullet utfor kaia i Linds i Hordaland. Inni sitter en toring. Midt under KrFs sentralstyre, begynner meldingene tikke inn og det tar ikke lang tid fr telefonen ringer konstant. Alle skal ha tak i ordfreren, og Astrid m forlate mtet.

    Som ordfrer er hun leder for krise-beredskapen i kommunene, og er ogs den som uttaler seg til media.

    De frste timene fikk jeg 30-40 telefoner fra media, forteller Astrid. Nr beredskapsansvarlig ringer,

    kjenner jeg det i magen. Og det har skjedd altfor mange ganger. Vi opplever spesielt mange bilulykker i Linds, og hver av dem er selvsagt n for mye. Jeg vil vre profesjonell, men ogs et medmenneske i det som skjer.

    Linds er ikke strre enn at man er ganske tett. Det har hendt at prrende tar direkte kontakt med meg, men da er det mest for snakke med meg som medmenneske. De forventer ikke at jeg skal gjre annet enn lytte. Ordfreren kan vi snakke med. Kontakten med enkeltmennesker er noe av det flotteste ved jobben min.

    KriselederSom ordfrere er man leder av kriseberedskapen i sin kommune, og er ogs den sentrale kontaktpersonen for media.

    Olaug Vervik Bollestad hadde vrt ordfrer i ett r i Gjesdal, da et ektepar i 2008 omkom i en gassu-lykke i campingbilen deres. Tre sm gutterble foreldrelse.

    Var du forberedt p at dette var en del av ordfrerjobben? Ja, for det ligger meg nrt som person, svarer Olaug.

    Hun forteller at ektemannen i r 2000 fikk akutt hjernebldning, og da opplevde de en lokalbefolkning som virkelig stilte opp. Det var mitt

    utgangspunkt for g inn i politikken, forklarer Olaug.

    Nr jeg er s synlig kan jeg dessu-ten f g foran og vise at det er mulig bidra som medmenneske. Jeg er ikke redd for vise flelser. Samtidig er det viktig huske at det ikke er jeg som er den srgende. Men folk trenger ikke mte steinansikter. Som ordfrer kan jeg vre en som bde er medflende og en som vet hva man skal gjre.

    Nr bllysene er borteForsand er med sine vel 1200 innbyg-gere en av de minste kommunene i Rogaland. Det er langt mellom kriser som rammer innbyggerne i bygda, men vi er en kommune mange reiser gjennom. Men folk viser omsorg og tar vare p dem de kommer borti, forteller Ole Tom.

    Nr det skjer ulykker og de henter skadde i fjellet, skjer det for ofte at det profesjonelle hjelpeapparatet glemmer dem som er igjen, de som er vitne til hendelsene. Noen m ta hnd om dem i etterkant, sier Ole Tom.

    Bllysetatene husker ikke alltid p de involverte i etterkant, hvis ikke kommunelegen har vrt involvert. Det er en svikt i systemet.

    Liten eller stor kommune, nordmenn stiller opp for hverandre. En unik egenskap ved det norske samfunnet, mener KrF-ordfrere.

    ORDFRER nr krisen rammer

    TEKST: MONA HVSET FOTO: COLOURBOX.NO

  • 13

    FORSAND I ROGALAND ORDFRER: OLE TOM GUSEAreal (km) 773Innbyggertall 1149 (2010)Administrasjonssenter Forsand

    GJESDAL I ROGALANDORDFRER: OLAUG V BOLLESTADAreal (km) 609Innbyggertall 10208 (2010)Administrasjonssenter lgrd

    LINDS I HORDALANDORDFRER: ASTRID AARHUS BYRKNESAreal (km) 474Innbyggertall 14286 (2010)Administrasjonssenter: Knarvik

  • 14

    Landsmtet i KrFU viser igjen at dei har strre draumar enn billegare bensin d dei vedtok gi etikkrdet muligheit til trekke oljefondet ut av selskap. Dagens praksis, der etikkrdet sine innstillingar og varslar blir sendt til finansdepartementet er ikkje god nok, fortel gjenvalt leiar Elisabeth Lland. Gang p gang blir varsel om menneskerettsbrot i selskap der Noreg har investert berre liggande i hylla til finansdepar-tementet, d meiner KrFU at vi treng meir drastiske grep.

    Med 93 delegatar hadde rets lands-mte i KrFU hadde fleire delegatar enn p lang tid. Saman massepro-duserte dei politiske lysingar som alle sette menneskeverd i framsetet. I tillegg til diskusjonane om ny politikk blei det ogs valt nytt sentralstyre og lovendringar tatt opp. Landsmte gjekk for frste gang inn for endre vedkjenningspara-grafen. Sidan endringar i KrFU sin ved-kjenningsparagraf m skje to r p rad

    vil det no vere mogleg for KrFU endre paragrafen same r som KrF eventuelt gjer sitt vedtak, forklarar Lland.

    Det eg er mest stolt av etter landsmtet i KrFU er ikkje berre kva ein gjekk inn for, men ogs dei sakene ein vel ikkje prioritere. Medan AUF vel

    prioritere gratis skulemat, Unge Venstre snakkar seg bort om EU og Unge Hgre slr eit slag for billegare alkohol, vel KrFU heve stemma for dei som treng det mest. Dette handlar om mennes-keverd og om ha strre draumar enn billeg bensin. Vi held fram eit politisk

    prosjekt som byggjer p ei radikal omsorg for medmenneske, eit heil- skapleg menneskesyn og eit samfunn med rom for alle, seier Lland.

    Blant sakene ho trekker fram er kravet om ein meir rettferdig asylpolitikk, der ein tar grep for f

    ned behandlingstida og ikkje sender born som er fdt og oppvaksne i Noreg ut av landet. Born som har budd store delar av livet sitt i Noreg kan ikkje sendast attende, d skal heller ikkje norske politikarar skyve dei framfor seg for bevise at dei kan fre ein streng asylpolitikk. Dette handlar om sj enkeltmennesket, held Lland fram.

    Delegatar fr heile landet satt igjen med svnmangel, men godt

    forngde etter gode diskusjonar og ny kristendemokratisk politikk. Lands-mtet gjekk ogs inn for krav om betre oppflging av personar som blir rusfrie under soning og ei auka barnetrygd for dei som treng det mest.

    P landsmtet vart Ryenberget KrFU kra til rets lokallag. Her tek Benjamin Svanberg (t.v.) og Reid Arne Teigen imot prisen p vegne av lokallaget.

    HJELPE DEN SOM treng det mestTEKST: TORE STOREHAUG. FOTO: MONA HVSET OG ANDERS RISKA

  • 15

    Med dagens utvikling er det behov for lovfeste en absolutt grense p 18 uker for abort i dagens lov, uttaler helsepolitisk talskvinne Laila Dvy. KrF har levert et forslag om endringer i abortloven for redusere muligheten til senaborter.

    KrFs politikk er erstatte dagens Lov om svangerskapsavbrudd med en lov som sikrer rettsvern for det ufdte liv, og grunnlovsfeste retten til liv. Dette str fast. Det nye forslaget handler imidlertid om innstramminger i dagens abortpraksis og lov.

    Det er i Norge tillatt med selvbestemt abort til uke 12. Etter det kan abortnemn-da gi spesialtillatelse til svangerskapsav-brudd til og med ut uke 22.

    Dvy mener hele loven br endres, slik at det ikke er mulig ta abort s sent i svangerskapet.

    I vres kom det frem at det har blitt utfrt over 100 senaborter etter uke 22 i Norge siden 1999. Det er helt uakseptabelt at friske og levedyktige barn aborteres og legges bort for d, sier Dvy.

    Helsedirektoratet kom 5. mai med en presisering av regelverket etter de mange medieoppslagene, og aborter etter uke 22 er igjen presisert som ikke lovlige. Dvy mener det ogs m skje en inn-stramming i lovverket.

    Det m i fremtiden ikke aborteres fostre som er levedyktige. Et barn som etter abort viser livstegn, m ha samme

    rett til behandling, lindring og omsorg som for tidlig fdte barn. Det m abortloven gjenspeile. Derfor foreslr KrF lovfeste en absolutt grense p 18 uker, avslutter Laila Dvy.

    P halvannet r har flere barn blitt ulovlig abortert p sykehus i Norge, selv om de var s gamle at de kunne ha overlevd.

    VIL HA ABSOLUTT

    GRENSE FOR ABORTFOTO: HILDEGUNN BERNSEN

    TEKST: MONA HVSET

    Skann qr-koden og les hele forslaget

  • 16

    Kristendemokratisk feminisme bygger p frihet og maktfordeling mellom kjn-nene, der kvinner og menn har lik verdi, sa KrF Kvinners leder.

    Uerstattelige hjemme Vi nsker tid til samvr med vre barn, og vi m legge opp til en politikk der foreldre har tid til sine barn. Her gjelder slagordet det som er bra for barna, er bra for samfunnet. Utgangspunktet m vre at foreldre er erstattelige p jobb, men uerstattelige hjemme, sier Mariam.

    Forslaget om kunne g ned i 80 % stilling med 100 % lnnskompensasjon for smbarnsforeldre ogs omtalt som 6 timersdag er et godt tiltak i s mte. Det betyr at barn som har travle, heltidsarbei-dende foreldre kan f roligere morgener, kortere tid i barnehagen eller ha mor eller far hjemme n dag i uken, sa hun.

    I talen ppekte Mariam at modellen er

    viktig bde for kvinners karriere ved at man beholder 100 % stillingstilknytning, og samtidig gjr at familiene ogs har rd til at fedrene er hjemme.

    Vold i nre relasjonerStudier tyder p at Norge ligger i Europa-toppen nr det gjelder drap p ekskoner og ekskjrester. I dag gr 1700 kvinner med voldsalarm, og Mariam mener den gir for lav sikkerhet.

    Vi nsker hjelpe kvinner som lever i frykt for sine voldelige eksmenn. Vi nsker et elektronisk varsel nr menn med besksforbud nrmer seg den personen de ikke har lov vre i nrheten av, sa Mariam. Dessverre hrer vi at kvinner blir alvorlig skadet og drept til tross for at de har hatt voldsalarm.

    Derfor krever KrF Kvinner omvendt voldsalarm. Kvinnen skal ikke straffes for at mannen er en trussel.

    Mariam Rapp fra Troms ble gjenvalgt som leder for KrF Kvinner. Med seg i ledelsen fr hun som 1. nestleder Reidun Vigestad Berge fra Mre og Romsdal og som 2. nestleder Laila Frysjar Foldvik fra Vestfold.

    Bruk tro I MILJKAMPENHvert r arrangerer KrF og KrF Kvinner en felles kvinnekonferanse. Hovedtema i r var Kvinner og milj, og blant de prominente innlederne var tidligere utviklingsminister Erik Solheim.

    Guds skaperverk hvordan redder vi miljet? var Erik Solheims overskrift, og til-hrerne var godt fornyd med hans politiske frimodighet om religionens plass i politikken.

    Bibelen gir oss veiledning, en moralsk ledesnor: Det du vil at andre skal gjre mot deg, skal du gjre mot dem. Vi har ikke rett til delegge for neste generasjon. Bruk religionene i miljkampen, vre ikke redd for det, var Solheims oppfordring.

    Vi m huske at det er andre bde i Norge og i verden som vi m ta hensyn til. Hvorfor ikke investere i vann- og vindkraft i Afrika? Alle ville tjene p det, sa han.

    Landsmte i KrF Kvinner 10.11. novemberLikeverd MELLOM KJNNENE TEKST: SE WISLFF NILSEN, FOTO: GRETHE LUNDE

    Som politisk kvinneorganisasjon skal vi arbeide for bedre kvinners stilling i samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Min drm er at den kristendemo- kratiske feminismen velges som en lsning for det moderne samfunn, sier Mariam Rapp.

  • 17

    P verdensbasis er det iflge Verdens helseorganisasjon (WHO) flere som dr av sykdommer knyttet til drlige livsstilsvaner og usunt kosthold, enn som dr av mangel p mat. Ogs i Norge er vi i ferd med f store folkehelseutfordringer gjennom kning av overvekt, fedme og andre livsstilssykdommer. De siste 20 rene har det vrt en dobling av fedme og en tredobling av diabetes type 2 i Norge. Mye av dette er knyttet til mangel p fysisk aktivitet.

    Mer aktive barn og ungeSentralstyret i KrF vedtok i august en rekke punkter de nsker at partiet skal jobbe videre med. KrFs nye representant i helse-komiteen p Stortinget, Line Henriette Hjemdal, er glad for initiativet fra sentralstyret. Hun mener regjeringen ikke tar utfordringen p alvor.

    Etter sju r i regjeringskontorene har det oppsttt store politiske blind-soner i regjeringen. Folkehelse er n av dem. N er det tid for handling, sier Line.

    En gjennomsnittlig norsk 15- ring sitter i dag mer stille enn en gjennomsnittlig pensjonist. KrFs nye helsetalskvinne peker p skoler og barnehager som et viktig sted starte med mer fysisk aktivitet.

    Vi er ndt til starte tidlig. Det m satses mer p utbygging av trygge gang- og sykkelveier for f flere elever til g og sykle til

    skolen. Jeg mener ogs vi br innfre n time fysisk aktivitet hver dag p alle trinn i grunn- og videregende skole i stedet for de ekstra teoriti-mene regjeringen har innfrt. Jeg tror det kunne gitt vel s gode resul-tater, ogs i de teoretiske fagene, hvis ungene hadde ftt beveget seg mer i lpet av dagen, sier hun.

    Satsing p svmmingHjemdal er ogs glad for at sentral-styret trekker frem svmming som viktig i folkehelsearbeidet fremover.

    Vi br absolutt bygge og reha-bilitere flere svmmeanlegg. Og ikke minst er det viktig at det faktisk er vann i de bassengene som finnes. Ikke bare er svmming en veldig god mte holde seg i form p, bde for barn og voksne, men det kan ogs bidra til redde liv, sier hun.

    Tall fra Gjensidigestiftelsen viser at halvparten av landets tiringer ikke kan svmme. KrF har derfor foresltt en nasjonal ferdighets-prve i svmming i 4. klasse, som alle elevene m best fr svmmeun-dervisningen avsluttes. De elevene som ikke bestr prven, skal f mer undervisning.

    Det synes jeg er en spennende id. Vi er ndt til ta noen grep for sikre at alle fr tilstrekkelig med svmmeopplring i skolen. Svm-ming er den eneste idretten man faktisk kan d av ikke mestre, poengterer Line Henriette Hjemdal.

    Mer fysisk aktivitet til folket

    TEKST: ERLEND KJRNSRD. FOTO: GUNNHILD SRS

    Hun har tatt over etter Laila Dvy som KrFs helsepolitiske talskvinne, og bedre folkehelse er et av omrdene hun nsker prioritere fremover. KrF vil ta aktive grep for et friskere og sunnere Norge, sier Line Henriette Hjemdal.

    Svmming er den eneste idretten man faktisk kan d av ikke mestre

  • 18

    Hjemdal til helse og omsorg Vi m satsemer p folkehelsearbeid, det vil gi flere og bedre hverdager til flere av oss og mer ressurser til dem som virkelig trenger det, sier Line Henriette Hjemdal som blir ny helse- og omsorgspolitisk talskvinne.

    Hjemdal vil fortsette KrFs kamp for et helhetlig rusbehandlingstilbud der rusmisbrukerens mange behov blir sett og ivaretatt og der ideelle institusjoner har en selvsagt plass.

    Dette ret vil det st mange kam-per om menneskeverdet p Stortinget, og min rde trd vil vre at etikken m settes fr teknikken, sier hun.

    Ny mann p energi og miljNy energi- og miljpolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad er opptatt av at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

    KrF nsker at det skal lnne seg velge grnt, mens det blir dyrere forurense. Derfor nsker vi et grnt skatteskifte, sier Ropstad.

    Jeg vil kjempe for at norsk olje og gassvirksomhet skal bli mer miljvenn-lig, og at det ikke skal vre aktivitet i de mest srbare omrdene, fortsetter han.

    Ropstad mener Norge har et stort ansvar for forvaltningen av oljefondet. Han nsker mer etisk forvaltning og vil styre investeringene i en retning som bidrar til utvikling og ny fornybar energi.

    Nytt felt for Laila DvyFattigdomsbekjempelse er et svrt viktig felt for KrF. Dvy vil arbeide med f p plass en nasjonal dugnad med mlrettede fattigdomstiltak.

    Jeg nsker utfordre regjeringen p gi tilbake muligheten for familier med syke barn til fortsatt kunne f pleiepenger. Det gjelder barn med ME og barn med store hodeskader. Mange av disse familiene har mistet pleiepen-ger etter at NAV ensidig har foretatt en ny regelfortolkning, sier ny talskvinne for arbeid og sosial, Laila Dvy.

    Hun vil jobbe spesielt med at flere fr hjelp til komme tilbake i arbeid.

    Det m komme en stortingsmelding p attfringsfeltet. Srlig gjelder det hjelpe mennesker med nedsatt arbeids-evne med komme i arbeid.

    Tre av KrFs stortingsrepresentanter gr inn i nye komiteer p Stortinget. Line Henriette Hjemdal gr til Helse- og omsorgs- komiteen, Laila Dvy gr til Arbeids- og sosialkomiteen og Kjell Ingolf Ropstad gr til Energi- og miljkomiteen.

    Nye komiteer for tre KrF-representanter

  • 19

    Seks uker fr det amerikanske valget, dro rdgiverne for KrFs stortingsgruppe p studietur til Washington DC, for f inspi-rasjon til valgkampen her hjemme. Selv om det er store forskjeller mellom USA og Norge, var det umulig ikke bli imponert over mobiliseringen og budsjetter p hundrevis av millioner av dollar.

    Mlrettet valgkampDet er ikke antall stemmer en kandidat fr totalt i USAs befolkning som avgjr, men hvilken kandidat som sikrer seg et ndvendig flertall av de 538 valgmanns-stemmene, ujevnt fordelt p de 50 statene. I de fleste statene var det klart hvem som ville vinne, mens det virkelige slaget sto i 8-10 skalte vippestater.

    P besk hos Americans for Pro-sperity forsto KrF-erne hvor mlrettet man drev valgkamp mot velgerne i disse statene. Grasrotorganisasjonen satt med detaljerte kunnskaper om usikre velgere; kredittopplysninger, hvilke tidsskrifter de abonnerer p, hvilken bil de kjrer, husdyr osv. Det er nesten ingen ende p informasjonen man kan f tak i. Deretter ringte de personer som var blinket ut som usikre, for forsikre seg om at de var

    mulig overbevise, og dersom det stem-te, drev de mlrettet kampanje rettet mot disse p telefon, gjennom brosjyrer i postkassen og p husbesk.

    konomi og helsereformObamas helsereform virker positiv p de fleste nordmenn. Men i USA er saken kon-troversiell, forklarte Norges ambassadr til USA siden 2008, Wegger Strmmen.

    Reformen handler ikke om at det offentlige tar over ansvaret for helseve-senet slik som i Norge, sa Strmmen. En del av reformen betyr at de aller fleste innbyggerne blir tvunget til kjpe en form for helseforsikring. Motstanderne mener at staten ikke kan tvinge indivi-dene til dette, men at man br vre fri til velge om man ikke vil ha helseforsik-ring eller ikke.

    Med konomiske nedgangstider, er ogs kostnadene ved en slik ordning noe som bekymret mange. Med over 16 000 milliarder dollar i statsgjeld, nrmere 100 000 milliarder kroner, er det spesielt middelklassen som sliter. Folk mister jobben og hus gr p tvangssalg.

    Det ble til slutt Barack Obama som trakk det lengste stret, mens Demo-

    kratene beholdt flertallet i Senatet og Republikanerne i Representantenes hus. N venter alle p om Obama og Kongres-sen kommer til enighet om budsjettkutt innen 1. januar 2013 for avverge et budsjettstup, som kan komme til fre landet tilbake i konomisk resesjon. Det er ingen enkel oppgave USAs president har foran seg.

    TEKST MONA HVSET FOTO: ERLEND KJRNSRD

    KrFs gruppe p besk hos kongressmann Frank R. Wolf, bare uker fr valget. Wolf ble gjenvalgt etter ha sittet i Representantenes hus i hele 34 r.

    KrF-gruppen fikk god opplading da Norges ambassadr Wegger Strmmen, KrF-er og tidligere statssekretr for Knut Vollebk, og kona var i hjemlandet i sommer. Der delte de raust sin innsikt i amerikansk samfunn, om valget og vurderinger av mulig utfall.

    Det s lenge ut til bli et jevnt lp mellom president Barack Obama og utfordrer Mitt Romney, selv om mange spdde at Obama kom til vinne.

    I skyggen av Obama

  • 20

    OPTIMISME trass i MOTGANGTEKST OG FOTO: ANDREAS HAUG LLAND

    Det som er s positivt er optimismen, sier Dagrun Eriksen. Sammen med politisk rdgiver John Anders Rse og interna-sjonal sekretr Andreas H. Lland, reiste hun til Kenya for snakke med partiene om godt styresett.

    P tross av at landet ble kastet inn i en voldspiral der tusenvis av kenyanere mtte flykte fra sine hjem etter valget i 2007, virker folket se relativt lyst p en bedre fremtid, sier Dagrun.

    Underskelser viser at kenyanerne har et relativt balansert syn p egne og landets fremtidsutsikter. Samtidig sier hele 66 prosent av folket at de vil stemme uansett. Det tyder p at folket har tro p det politiske systemet tross tidligere skuffelser, sier hun.

    Mlet med oppholdet til de tre KrF-erne var lre mer om tiltak for skape godt styresett i utviklingsland. Etter vedtaket om ny grunnlov for Kenya i 2010 har landet nemlig blitt et fore-gangsland i demokratiseringsprosesser, i hvert fall p papiret.

    Fremtiden her og nI lpet av besket mtte KrF-erne mange ulike aktrer innen det keny-anske utviklingsmiljet, det politiske miljet og sivilsamfunnet. Et av de mest spennende beskene var kanskje med ungdommene i Inter-Party Youth Forum (IPYF). Dette er en gruppe bestende av sju ulike politiske ungdomspartier. De

    har valgt snu konfliktene fra 2007 til samarbeid og dialog.

    Makt til kvinneneDagrun Eriksen fikk muligheten til dele noen av sine erfaringer som mangerig stortingsrepresentant, og da srlig utfordringene med vre kvinne i politikken. Selv om Norge og Kenya er langt fra hverandre og veldig ulikt, er nemlig utfordringene med et mannsdominert maktapparat til stede i begge land.

    I Kenya er marginalisering av kvin-ner og ungdom et stort og grunnleg-gende samfunnsproblem som hindrer utvikling. Store deler av befolkningen blir ikke hrt og har ikke mulighet til maktpvirkning p lik linje med resten av befolkningen. Dette m endres p dersom man skal kunne skape en vekst som inkluderer alle.

    Dagrun utfordret srlig jentene i IPYF til ta ansvar og hjelpe hverandre. Ingen har utfordret oss jentene p denne mten tidligere, vanligvis maser folk bare p at guttene skal slippe oss til, sa en av ungdommene som deltok p mtet.

  • Etter flere utsettelser har valgdagen i Kenya n blitt satt til 2. mars 2013. Det vil bli en politisk revolusjon, ettersom det er da den nye grunnlovens bestemmelser om valg og styresett trer i kraft. Velgerne skal avlegge hele sju stemmer hver, og etter valget vil Kenya ha ny president, nye parlamentarikere, egne kvinnerepre-sentanter fra hvert fylke, et nytt fylkesniv med fylkesparlamen-tarikere, og guvernrer. P hvert niv er det lagt inn garantier om representasjon av kvinner, ungdom og funksjonshemmede. I dette ligger et enormt potensial for forandring, men samtidig hy risiko for konflikt og uenighet om lovene blir etterfulgt eller ikke.

    GjennomfringenFNs utviklingsfond (UNDP) har i lang tid stttet ulike tiltak som skal styrke det politiske systemet og offentlig administrasjon. Dette er kanskje FNs viktigste merverdi; evnen og muligheten til drive store prosesser.

    Likevel virker aktrer fra ulikt hold enige om at ikke alt ved FNs arbeid fungerer like bra. De anklages for ikke bruke lokal kunnskap og for vre ekstremt tungrodd. Kennedy Masime fra den keny-anske sivilsamfunnsorganisasjonen Center for Government and Development advarer mot at det er en reell fare for at "deler av demokratiseringsprosessen tilpasses UNDP sine behov mer enn de faktiske behovene p bakken".

    De politiske partieneInternasjonale aktrer som FN kan imidlertid uansett kun bidra til at ting gr i riktig retning og foregr p en best mulig mte. Nr alt kommer til alt er det de politiske partiene som m srge for at grunnloven og partiloven overholdes.

    Partiene har det siste ret kommet langt p vei, men fortsatt er mye uklart. For eksempel er ikke politikerne like ivrige p gjennomfre viktige endringer, dersom de risikerer miste makt. Fristen for bytte parti fr valget er nemlig utsatt fra 4. oktober 2012 til 4. januar 2013. Dette gjr at politikerne kan forlate partiet de er valgt p og bytte til det partiet de tror kommer til vinne valget neste r.

    GODTstyresett FOR FOLKETav Andreas Haug Lland, Internasjonal sekretr i KrF

    Dag nn Hybrten leverer et solid bidrag til en hel rekke debatter, og han demonstrerer at han

    er en politiker av format.Tarjei Gilje, Dagen

    Drivkraft er boka om mannen som kk gjennomfrt et av de viktigste tiltak for folkehelsen i Norge i moderne tid.

    Boken tegner bilder av mennesker og hendelser som har formet Dag nn Hybrten som politiker. Han deler raust av hva han selv

    har lrt og erfart gjennom snart re tir i norsk politikk og samfunnsliv. Han er penhjertig om seire og nederlag, og forteller

    om politisk spill og idealisme, om vennskap og rivalisering.

    Bokas styrke er Dag nn Hybrtens evne til re eksjon og til trekke lange linjer.

    Hege Ulstein, Dagsavisen

    RETS JULEGAVE

  • 22

    En del forbinder kanskje pile-grimsvandringer frst og fremst med middelalderens valfart til Nidaros, eller andre kjente ml som Santiago de Compostela i Spania. Men pilegrim-stradisjonen er mange steder i Norge hyst levende ogs den dag i dag. KrFs nestleder Bjrg Tysdal Moe peker p at dette er en aktivitet med rtter langt tilbake i tid.

    Pilegrimsvandrin-ger har lang tradisjon bde i vr kristne kul-turarv og i andre religio-ner og kulturer, og de siste rene har vi sett en oppblomstring i akti-viteten. Det henger nok noe sammen med en kt satsing i Spania, men ogs, tror jeg, en lengsel blant urbane mennesker om en nrhet til skaperverket og behov for stillhet og langsomhet, forklarer Moe.

    Spansk forbildePilegrimsledene i Danmark, Sverige og Norge fikk status som europeisk kulturvei i 2010, med navnet St. Olavsveiene. Den spanske pilegrims-veien til Santiago de Compostela har

    vrt et forbilde for dette arbeidet. Etter en stor offentlig satsing har antall pilegrimer som reiser dit kt fra 200 i 1980 til 272.000 i 2010. I Norge har ikke utviklingen vrt s god som den kunne og burde vrt, mener KrFs nestleder. Hun tror det er et stort potensial som ikke blir tatt ut p grunn av beslutningsvegring og manglende satsing fra regjeringens side.

    N m staten m flge opp og levere pilegrimsstrategien som er blitt lovet. Blant annet er det viktig ke midlene til satsing p pilegrimslede-ne, sier Moe og viser til at sentralstyret i KrF i august vedtok en uttalelse om nettopp dette. Her tas det til orde for at regjeringen m komme p banen og vise strre ambisjoner for pile-grimsarbeidet i Norge.

    Viktig arbeid Hvorfor er det viktig med satsing p pilegrimsarbeid?

    Det er viktig for synliggjre den kristne arvens betydning i landet vrt, samtidig som det ogs kan gi betydelig merverdi p andre omrder. Pilegrimssatsingen kan gi inspirasjon og optimisme til utvikle lokalt nringsliv basert p natur- og kulturarv som viktige brebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet. Pilegrimsvandring er ogs godt friluftsliv, og dermed folkehelsearbeid, og det er en type arbeid som er sterkt knyttet til frivillighet, sier Bjrg Tysdal Moe, som ogs har god personlig erfaring med pilegrimsvandringer.

    Jeg har vrt med p flere vand-ringer sndagskvelder p to timers vandring i byen til Domkirken. Tre somre har jeg vandret fra Stavanger til Rldal, og planlegger samme tur neste sommer. Noe av det beste med disse turene er stillhet, langsomhet, enkelthet, gudsnrvr og fellesskap med medvandrere.

    VANDRING MED FREIDIG MOT En sterkere satsing p pilegrimstradisjonen er viktig for synlig-gjre den kristne arvens betydning i landet vrt, sier KrFs nestleder og varaordfrer i Stavanger Bjrg Tysdal Moe.

    Pilegrimssatsingen kan gi inspirasjon og optimisme til utvikle lokalt nringsliv basert p natur- og kulturarv

    TEKST: ERLEND KJRNSRD FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

  • 23

    Tidlegare i haust bytta KrF mannskap i nokre av komiteane p Stortinget. Kjell Ingolf Ropstad er KrFs nye representant i energi- og miljkomiteen. Ein av dei frste tinga han vil fokusere srskild p er ei omlegging til eit grnare skattesystem.

    Me har ikkje nokon mlsetning om auke skattenivet samla sett, men vi vil vri skatter og avgifter i ei grnare og meir miljvenleg retning. Det skal lne seg gjre gode miljval i kvardagen.

    Men kva meiner de eigentleg nr de snakkar om eit grnare skattesystem?

    Det inneber blant anna at vi vil auke avgifter p produkt som forureinar miljet og senke avgiftene p miljvenlege varer. I tillegg er det ein generell tanke i KrF om at vi vil vri fr skatt p arbeid til skatt p forbruk, seier Ropstad.

    Treng arbeidskraftKrFs miljtalsmann peikar p at me treng den arbeidskrafta vi kan f, og at hg skatt p arbeidsinntekt gjer det mindre attraktivt arbeide. Difor meiner han at ein endring av skattesystemet er ein samfunnskonomisk fornuftig veg g.

    KrF ynskjer senke skatten p vanlege arbeidsinntekter, blant anna ved auke minstefrdraget. Gjennom senke skatten p arbeid og auke den p miljskadeleg for-bruk, fr vi ein vinn-vinn-situasjon. Det blir meir lnsamt arbeide, folk fr behalde meir av pengane sine sjlv, og det blir billegare

    gjere dei grne vala som eg trur folk flest eigentleg har lyst til gjere, seier Ropstad.

    Bilar og fyringsoljeEit av dei konkrete grepa Ropstad trekk frem er at han vil f til ei raskare omlegging til meir miljvenlege bilar.

    I dag er det tilfelle der biler som foru-reinar lite har mykje hgare avgifter enn dei bilane som slepp ut mykje forureining. Derfor ynskjer me ei omlegging av avgiftene slik at det ikkje er hestekreftar og vekt, men forureinande utslepp som er avgjerande for kva avgiftene blir. D vil det lne seg velje det grne alternativet, ppeiker han.

    Ogs innanfor energisektoren vil KrF kome med konkrete grep. Den strste klimautsleppskjelda i norske hushald er oljefyring, og dette ynskjer KrF ta tak i.

    Me kjem i alternativt statsbudsjett til fresl auke avgifta p fyringsolje. Mange har gtt bort fr fyringsolje dei siste ra, og eg trur fleire vil flgje etter om avgiftene gr opp. I staden m vi leggje betre til rette for at folk kan varme opp husa sine med miljvenlege energikjel-der, forklarar Ropstad til Id.

    Eit heilskapleg oppleggI tillegg til dei endringane KrF kjem til kome med i sitt alternative statsbudsjett, fortel Ropstad at dei p Stortinget arbeider med eit representantforslag der dei kjem til presentere eit heilskapleg opplegg til eit grnare skattesystem.

    Me ynskjer ein debatt der ein ser heile skatte- og avgiftssystemet i ein samanheng, og at ein kan sj p korleis vi kan f til eit samla system som gjer det enklare for nordmenn gjere dei gode og miljvenlege vala i kvardagen. Eg trur at mange ynskjer velje miljvenlege lysingar, men at det er vanskelegare gjere nr det jamt over kostar meir enn dei andre.

    Det blir billegare gjere dei grne vala som eg trur folk flest eigentleg har lyst til gjere

    Me m lage eit grnare og meir miljvenleg skatte-system. Det m lne seg velje grnt, seier KrFs nye miljpolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

    TEKST: ERLEND KJRNSRD

  • ?24

    Ingelin Noresj er organisasjonsrdgiver ved landskontoret og satte i gang aksjonen som har inspirert s mange i partiet til engasjere seg.

    Vr jobb p landskontoret er legge til rette og inspirere til verving. Men dette er en fellesdugnad. Vi har tett samarbeid med fylkeskontorene og er avhengige av enga-sjerte lokallag og enkeltpersoner, sier hun.

    Fra kampanjestart til Id gikk i trykken, hadde KrF ftt nesten 500 nye medlemmer. Jeg har opplevd et stort engasjement rundt om i landet for kampanjen. Vi har ogs ftt mange tilbakemeldinger for eksempel p hvordan kampanjen er lagt opp og p kreativitet rundt verving, sier Ingelin.

    Flere medlemmer gir strre innflytelseMedlemmene er selve grunnstammen i enhver organisasjon. For KrF betyr mange medlemmer en strre mulighet til vre representert i de politiske organer i kommuner og fylker.

    For sikre rekruttering og videreutvik-ling av partiet, m vi hele tiden f nye med-lemmer som kan skoleres og involveres i vr organisasjon og politikk. Vi nsker selvsagt at KrF skal f enda strre betydning i det norske samfunnet, og da trenger vi mange medlemmer, sier Ingelin.

    Hvordan syns du verveaksjonen har gtt? Det er helt tydelig at verveaksjonen er

    vellykket. Det har blitt langt flere medlem-mer denne perioden enn det som er vanlig. KrF har hatt synkende medlemstall i en del r, s nye medlemmer er det behov for, svarer Ingelin.

    Aksjonen har ogs ftt oppmerksomhet p uventede steder. Blant annet ble den tatt med i TVNorges Asbjrn Brekke-show, da Knut Arild Hareide var gjest der.

    Det var god reklame. I tillegg har over 1300 personer svart p KrFs Quiz p Inter-nett. Det er et hyt tall, og viser at mange har lagt merke til oss, sier Ingelin.

    Vestlandet er best p vervingRogaland og Hordaland har vrt de absolutt beste p verving. De har tilsammen vervet mer enn halvparten av de nye medlemmene.

    Dette tyder p engasjerte tillitsvalgte lokalt, og er veldig positivt, sier Ingelin. Samtidig sier det meg at de fleste fylkene ikke har tatt ut sitt potensiale i medlemsvervingen. S det er bare st p videre; ogs etter at selve kampanjen er oversttt. For det nytter! Et nytt medlem er ofte bare et sprsml unna.

    I hele hst har KrF-ere vrt p jakt etter nye medlemmer til partiet. Verveaksjonen som startet 1.august gr mot slutten og har resultert i mange nye medlemmer. N str vi sterkere til valget neste r.

    V E R V E K A M P A N J E N 2 0 1 2

    ET NYTT MEDLEM ER BARE ET SPRSML UNNA

    TEKST: HILDEGUNN BERNSEN FOTO: MONA HVSET

    En venn er lettest verveMan stoler mest p sine nrmeste og det vi-ser seg ogs nr man skal verve nye medlem-mer til KrF.

    Mona-Lisa Hovland fra Rogaland er en av vre aktive ververe og vervet flest gjennom venner og bekjente.

    Det jeg lyktes best med var sende SMS til venner p telefonlisten, som jeg tenkte kunne vre interessert. Ellers spurte jeg venner eller andre jeg mtte om de nsket tilhrighet til et parti som vil kjempe for de kristne verdiene. Alle i lokalsamfunnet der jeg bor vet jo at jeg er politisk aktiv, s det var lett utfordre folk, forteller Mona-Lisa.

  • 25

    NETTSIDE: www.krf.no/bli-medlemSMS: Nye medlemmer sender kodeordet KrF og e-postadresse til 26112P O S T: Send utfylte vervelapper eller personopplysningene til fylkeskontoret eller til landskontoretE-POST: [email protected]

    KrF har i hst ftt en helt ny presenta-sjonsbok som er nyttig for nye medlemmer og andre interesserte som vil lre seg litt om partiet. Men den kan ogs vre god ha for de som allerede er medlem i KrF og bare trenger en oppfriskning eller gode argumenter lett for hnden. Boken er liten

    og passer godt ha med i vesken. I boken har vi plukket ut noen av de

    viktigste sakene for KrF: barn og familie, mennesekverd, eldre, frivillighet, klima og milj, utvikling, kristen kulturarv og trosfri-het. Hver sak har en tekst og noen punkter som forteller hva KrF mener om emnet.

    I tillegg kan man ogs finne litt generell informasjon om partiet og organisasjonen.

    Boken kan bestilles p KrFs nettbutikk for 5 kroner, og finnes p bde bokml og nynorsk. Skal du bare ha n, er det bedre kontakte lokallaget eller fylkeslaget ditt, som etter hvert vil ha disse liggende.

    KrFs nye PRESENTASJONSBOK

    VIL HA FLERE MEDLEMMERSelv om verveaksjonen er ferdig, nsker vi oss enda flere nye medlemmer. Treffer du p noen som nsker bli medlem, ser du under alle de ulike mtene man kan melde seg inn p.

  • 26

    resmedlem i KrF Ingri Lande er tidligere vara p Stortinget og KrFs frste kvinnelige fylkesleder. Nylig fylte hun 94 r, og i den forbindelse mtte hun to tidligere og n nvrende partileder p Stortinget. Her ble det snakket om dagsaktuelle saker og den nye partilederen fikk ogs med seg viktig KrF-historie fra 1970- og 80-tallet.

    Voldstruslene som har kommet fram mot norske jder i mediene den siste tiden, bekrefter behovet for skjerpe samfun-nets reaksjoner p hatkriminalitet og trusler, mener han.

    KrF har ved to anledninger de siste rene fremmet representantforslag mot jdehat, der strengere reaksjoner p hatkriminalitet i straffeloven var ett av forslagene. I revi-dert statsbudsjett foreslo vi 10 millioner til sikringstiltak for jdiske institusjoner.

    Det er behov for kontinuerlig over-vkning av nettsteder og ekstremistiske

    miljer hvor jdehat er utbredt, mener Hans Olav.

    KrF tar til orde for sterkere reaksjoner p hatkriminalitet, ogs det som skjer p ulike nettsteder. Det br vurderes endringer i straffeloven og politiet br gis mer ressurser til dette arbeidet. Ogs Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ppeker i en rapport at jdehatet i Norge m bekjempes.

    Senter for studier av Holocaust og livs-synsminoriteter presenterte nylig en under-skelse som viser at en av fem nordmenn sttter pstanden om at verdens jder

    arbeider i det skjulte for fremme jdiske interesser. n av fire mener det er riktig at jder ser p seg selv som bedre enn andre.

    Saklig kritikk av staten Israels politikk i et fritt og demokratisk samfunn er n ting, men nr man omtaler jder som slik og snn kun basert p at de er av jdisk opphav, slik disse pstandene gjr, er man over i rasisme og antisemittisme, understreker Hans Olav.

    Celebert selskap, fra venstre: resmedlem Ingri Lande og snnen Alf, Lisa Maria Larsen, Knut Arild Hareide, Valgerd Svarstad Haugland, Bjrg Bondevik og Kjell Magne Bondevik

    INGRI LANDE 94 R HURRA!

    Fra ord til handling i BEKJEMPELSE AV ANTISEMITTISME Det er n p tide at Regjeringen gr fra ord til handling i bekjempelsen av antisemittisme, sier parlamentarisk leder Hans Olav Syversen.

    KRYSSORDVINNERE FRA FORRIGE ID

    I forrige nummer av Id hadde vi et kryssord. Lsningssetningen vi skulle frem til var

    Det er svrt viktig la menneskeverdet vre i sentrum.

    Vi har trukket tre heldige vinnere som fr tilsendt hver sin KrF-termokopp:

    RAGNHILD KRISTENSEN, TVEIT

    OLE TH MOEN, LYNGDAL

    TURID SANDVIK, FITJAR

  • 27

    Kva hugsar du best fr tida di i politikken?Fellesskapet og menneska eg fekk samarbeide med er det som ligg fremst i minnet. Sjlvsagt ogs enkeltsaker og -omrde bde fr Stortinget og regjering, men det kjem i andre rekke.

    Kva er det viktigaste du lrte i lpet av desse ra, og har du hatt bruk for dette seinare? ta avgjerder (og hugse p at dei tek tid gjennomfre), skilje ut det vesentlegaste i ei sak, sette seg inn i store mengder stoff, forhandlingsrynsle, administrasjon og litt diplomati er nokre stikkord for lrdomen. Alt dette har eg hatt nytte av seinare.

    Ser du annleis p politikk i dag enn d du frst byrja engasjere deg i KrF?Nr det gjeld politisk ideologi og samfunnssyn har eg ikkje endra standpunkt. Men samanlikna med d eg tok til i politikken, har eg nok ei litt meir pragmatisk tilnrming til enkeltsaker og praktisk politikk no enn eg hadde den gongen.

    Kva har du gjort sidan sist?Eg har vore heldig som fekk vere med styre Stiftelsen Bergen Diakonissehjem i 8 r, ei stifting som blant anna driv sjukehus, ein sjukepleiehgskule og ein barnevernsinstitusjon. Fr 2005 til 2008 var eg leiar for Det Norske Misjonsselskap det var interessant og trus-styrkjande. Fr 2002 har eg ogs vore leiar for eit aksjeselskap som arbeider med skaffe ny bru til Sotra, og dette arbeider eg framleis med. jamfr rynsla eg nemnde tidlegare for at ting tek tid.

    Kva er det som har inspirert deg til gjere dei yrkesvala du har gjort?Eit kristent livsyn der menneskeverd, nestekjr-leik og forvaltaransvar er, og har vore, inspira-sjon og drivkraft. Dessutan eit engasjement fr tidleg ungdom om vere med p forme samfunnet. Eg meiner at vokse opp p ei y der initiativet mtte kome fr dei som bur der, ogs har medverka.

    Kva gjer du no?No er eg pensjonist p heiltid og bestefar til 13. Dessutan har eg bt og garn s vi manglar ikkje fisk i huset.

    Du har jo vore samferdselsminister tidle-gare. Men om du sjlv var statsminister for ein dag, kva ville du ha gjort frst?Det er lite ein statsminister kan gjere p ein dag. Men eg ville sett ungdom og utdanning som prioritet nummer ein.

    Kva planer har du for ra framover?Fellesskap med familien. Nokre turar i inn- og utland str p lista. Dessutan skal eg vere fiske-pensjonist s ofte eg kan.

    Kva har skjedd

    sidan sist? LARS GUNNAR LIE

    Lars Gunnar Lie satt p Stortinget for Sogn og Fjordane KrF i 16 r fr 1985 til 2001. Han var samferdselsminister i Syse-regjeringa 1989-90 og hadde det viktige vervet som leiar av finanskomiteen i Stortinget under sen-trumsregjeringa fr 1997 til 2000. Og Lars Gunnar, kva har eigentleg skjedd sidan sist?

    TEKST: ERLEND KJRNSRD FOTO: STORTINGSARKIVET

  • 28

    Jeg har alltid vrt samfunnsengasjert, sier Kristian Hammervik. Han meldte seg inn i KrF rett etter lokalvalget i 2003. Da fikk KrF en oppslutning p 6,4 prosent, en halvering av resultatet fra stortings-valget to r fr. Kristian kan med andre ord ikke beskyldes for vre medgangs-supporter.

    Jeg leste meg litt opp p de ulike partienes nettsider, og frst og fremst stod nok valget mellom KrF og Hyre. Men jeg endte med KrF, og det er jeg glad for. Vi fremhever alltid enkeltmenneskets uendelige verdi, og er et parti med en tydelig sosial samvittighet, sier Kristian.

    OppvekstenMedgangssupporter har han heller ikke vrt nr det gjelder fotball. Strms-godset-entusiasmen var der lenge fr rets medaljemuligheter dukket opp. Kristian er en ekte drammensgutt, og bor fortsatt der, selv om jobben som rettsfullmektig befinner seg i Oslo. Han snakker varmt om familien sin og om

    et trygt hjem med mye kjrlighet og omsorg i oppveksten. Derimot skulle det vise seg at skolehverdagen ikke ble bare lett for Kristian.

    Jeg var ganske liten av vekst, og ver-ken god til sparke en ball eller hoppe hyt. Da ble jeg fort en som mange syntes det var greit plage. De fem fr-ste rene av barneskolen ble jeg stadig utsatt for fysisk mobbing ved at jeg ble

    pfrt smerte av ulikt slag, forteller han. Det gjorde meg nok mer innesluttet

    og det ble vanskeligere forholde meg til andre enn de nrmeste vennene og familien min, ogs i flere r etter at selve plagingen sluttet.

    Var det ingen av lrerne som tok tak i dette?

    Klasseforstanderen min hadde viljen, men manglet evnen, i hvert fall alene, til f slutt p mobbingen. Rektor

    og de fleste andre lrerne viste derimot verken vilje eller evne til gripe inn. Situasjonen bedret seg det siste ret p barneskolen. Og p ungdomsskolen hadde jeg en god klasseforstander som tok tak i den frste antydningen til mob-bing rett etter skolestart og fikk en slutt p det n gang for alle.

    Men selv om Kristian ikke lenger ble mobbet p ungdomsskolen, hadde de vanskelige opplevelsene satt sine spor.

    Jeg hadde n eller to gode venner i lpet av tiden p ungdomsskolen, men jeg var lite sosial med andre jeg kjente drligere. Det gikk mye i skolearbeid og dataspill den tiden. Nr du har blitt mob-bet over flere r, mister du en del trygg-het. Bde trygghet p at en selv er god nok og trygghet p at andre mennesker vil en vel.

    Vendepunktet for Kristian kom som-meren etter frste klasse p videreg-ende, da han deltok p et kristent mte p Hedmarktoppen. Taleren snakket om hvor verdifullt hvert enkelt menneske er for Gud. Kristians barnetro ble byttet ut

    ENGASJEMENTET nytterTEKST OG FOTO: ERLEND KJRNSRD

    Buskerud fylke fikk tidligere i hst landets frste mobbeombud. Det viser at det nytter engasjere seg, sier ideens opphavsmann i KrF, Kristian Hammervik.

    Kampen mot mobbing handler om menneskeverd

  • 29

    med et voksent valg om vre kristen, og selvtilliten og tryggheten kom tilbake. Erfaringene vil han likevel alltid ha med seg.

    Jeg pleier si at jeg ble mobbet i fem r og at det tok fem r til fr jeg kunne ha vanlig omgang med folk, fr jeg greide pne meg for andre enn de nrmeste, sier han ettertenksomt.

    Mobbeombudet blir tilUnder KrFUs ledertreningskurs i 2006 fikk Kristian kjennskap til ideen om et uavhengig mobbeombud. Forslaget stammet nemlig opprinnelig fra foren-ingen Anonyme Foreldre Av Mobbeofre, og Kris-tian ble inspirert og tok ideen videre. Han foreslo samme hst en resolu-sjon for KrFUs landsstyre, der budskapet var at staten burde opprette et slikt mobbeombud, eller mobbetilsyn som det da ble kalt.

    Det var nok litt debatt i landsstyret om det var en riktig vei g, men til slutt landet vi ned p at dette var et tiltak vi nsket innfre, forteller Kristian. Deretter fattet KrFs sentral-styre interesse for forslaget, og vedtok g inn for en slik ordning foran valget i 2007. Det kom inn i KrFs stortingspro-gram for 2009-2013, og siden da har skolepolitisk talskvinne Dagrun Eriksen fremmet forslaget om mobbeombud i hvert fylke ved flere anledninger i Stor-tinget. S langt har ikke forslaget ftt flertall p nasjonalt plan, men i mai i r

    vedtok Buskerud, som frste fylkes-kommune i landet, opprette sitt eget mobbeombud. Kristian har ftt se det forslaget han kom med for flere r siden endelig bli til virkelighet.

    Jeg synes det er gy at mitt eget fylke har gtt foran i denne saken. Mobbeombudet skal vre uavhengig av skolen og ha en todelt funksjon: Det skal vre til hjelp for barn og foreldre som opplever at skolen ikke tar mobbing og trakassering p alvor, og det skal vre en ressurs som skoler kan dra nytte av og f hjelp fra i deres arbeid mot mobbing.

    Lokalt samarbeidSiden det er fylkeskommunen som har innfrt ordningen, er det elevene i den videregende skolen som mob-beombudet har ansvaret for. Kristian kan fortelle at Drammen n har inngtt en samarbeidsavtale med fylket, slik at mobbeombudet ogs skal hjelpe alle barn i barnehager og skoler i hele kom-munen. Samarbeid mellom fylkeskom-

    munen og kommunene kan vre en god modell for flere, tror Kristian.

    Aller best hadde det likevel vrt om mobbeombudet ble en statlig ordning, for eksempel lagt inn under Fylkesmannen i de ulike fylkene. P den mten hadde man i enda strre grad sikret at ombudet opptrer uavhengig, og alle elevene i hele landet hadde ftt den samme muligheten til ha noen henvende seg til.

    Et bedre samfunnNr Id spr om de viktigste hoved-sakene for Kristian, trekker han frem

    menneskeverd som det overordnede temaet. Kampen mot mobbing faller naturlig inn her som en av hovedsakene hans.

    Det handler i hyeste grad om men-neskeverd for meg. Jeg har selv opplevd hvor destruktivt mobbing kan vre. Jeg synes det var kjempebra av Kjell Magne Bondevik i sin tid lansere nullvisjonen mot mobbing. Selv om det er krevende f til,

    kan vi ikke sette oss noe lavere ml p dette.

    Du har vrt engasjert i KrF og KrFU i mange r, og har ingen planer om trekke deg tilbake fra politikken enn. Hva er det egentlig som driver deg?

    Det er nok et nske om gjre Norge og verden lite grann bedre steg for steg. Hvis vi alle tar noen gode valg, skaper vi sammen et bedre samfunn.

    Kristian Hammervik

    28 r, bor i Drammen

    Forlovet med Linda Hland (skal gifte seg i juli 2013)

    Arbeider som rettsfullmektig i Trygderetten

    Erfaring fra fem r som fylkesleder i Buskerud KrFU og to r som Ny Veg-redaktr i KrFUs sentralstyre.

    Rykket nylig opp som fast representant i bystyret i Drammen , og har vrt frste vara til fylkestinget i Buskerud siden 2007

    Var den frste i KrF som lanserte ideen om et mobbeombud, som n er vedtatt innfrt i Buskerud

    Kristian ble frste gang valgt til Ny Veg-redaktr i sentralstyret i KrFU p landsmtet i 2010, som ble avholdt i hjembyen Drammen.

  • 30

    JUBILANTEN: KNUT ARILD HAREIDE

    Hvordan er det fylle 40 r?Fint! Jeg kjenner ikke p noen kriseflelse!

    Du giftet deg i sommer, du er stortingsrepresentant og partileder, du har vrt miljvernminister, og du har ogs vrt organisasjonsdirektr i Norges strste mediekonsern, Schibsted. Er det noe du hadde nsket f til fr 40-rsdagen som du ikke har rukket?Nr du spr snn, hres det jo nesten ut som jeg har rukket mye ... Kanskje er det nettopp det jeg noen ganger kunne nsket meg litt mer av mer tid til ingenting. Men jeg har valgt alt sammen selv, s jeg klager ikke. Og s er det jo en stor ting som jeg ikke rakk fr jeg ble 40, men som det ser ut til at jeg snart fr oppleve, nemlig vre pappa. Det gleder jeg meg utrolig mye til!

    Hvordan var ditt ungdomsopprr?Lite. Kanskje alt for lite? Jeg var nok en ganske snill og grei kar. Jeg husker at pappa sa i et intervju en gang at Knut Arild har alltid vrt litt voksen.

    Hva opprrer deg i dag?At mange mennesker i verden m leve et liv i dyp fattigdom, at en del eldre i Norge ikke opplever en verdig omsorg inn i slutten av sine liv, at barn sorteres bort basert p bestemte egenskaper. Slike ting opprrer meg, og gjr at jeg velger bruke s mye av min tid p politikk. Jeg vil at det skal vre plass til alle, og har tro p at KrFs politikk kan fre oss nrmere et slikt ml.

    Hva er ditt beste KrF-minne?Jeg har s mange at det er vanskelig velge! Det har etter hvert blitt mange gode r med KrF-minner. Hvis jeg skal velge meg ett fra tiden i KrF er det lokalpoli-tikerkonferansen i Bergen i 1992. Det var mitt frste mte med et parti jeg er veldig stolt over, og jeg husker srlig Kre Gjnnes sitt innlegg gjorde et sterkt og godt inntrykk.

    Hva er det viktigste du har lrt?Jeg har lrt meg vre takknemlig for alt det jeg har ftt oppleve i politikken. Og det flotteste av alt, har vrt mter med s mange gode mennesker.

    Det har vrt et innholds-rikt r for Knut Arild Hareide, med hydepunktet i juni da han giftet seg med Lisa Maria. N p senhs-ten har KrFs partileder derimot hatt en annen stor anledning for en fei-ring. Den 23. november fylte han nemlig 40 r!

    TEKST: ERLEND KJRNSRD. FOTO: SIGNE CHRISTINE URDAL

  • SUPERNANNY KAN KOMME TIL NORGETEKST: HILDEGUNN BERNSEN FOTO: OLAV EGGEB AANONSEN

    Har du sett programmet Supernanny p TV? N kan det bli et offentlig tilbud til familier som sliter med f hverdagen til g opp, i alle fall hvis Signe Nijkamp fr det som hun vil.

    Supernanny er en reality-serie p TV der en nanny kommer hjem til familier som har mistet kontrollen over ungene og hverdagen. KrF-politikeren fra Sandnes, Signe Nijkamp, str bak forslaget om tilby en slik supernanny til norske familier, som av ulike grunner sliter med f hverdagen til g opp.

    Supernanny er den nye husmorvikarenNijkamp har selv ikke sett TV-serien, men da hun lanserte forslaget om en husmorvikar for venner og familie, respon-derte flere med det samme: Det er jo Supernanny!

    Nijkamp ser med bekymring p at barnevernets oppgaver ker massivt fra r til r og mener det m legges strre vekt p forebyggende arbeid. Hun mener det viktigste forebyg-gende arbeidet er styrke foreldrerollen.

    Lavterskeltilbud man ikke skal vre flau overNijkamp ser for seg at dette tilbudet kan vre nyttig for enkelte familier etter samlivsbrudd, sykdom, depresjon eller andre vanskelige situasjoner for familien. Jeg ser for meg at dette skal vre et lavterskeltilbud, lite byrkratisk og gjerne styrt fra helsestasjonene i samarbeid med barne-hagene. Jeg nsker det skal vre lett be om denne hjel-pen, br fremstilles slik at det ikke fles som en trussel, men et akseptabelt tilbud det ikke er nedverdigende ta imot.

    Forslaget ble i hst nedstemt av bystyret i Sandnes, men Nijkamp varsler at hun ikke gir seg, og kommer til fortsette kjempe for saken.

    31

    Ny bok av DAGFINN HYBRTEN: DRIVKRAFT Dette er boka om hva som har motivert meg til st p for saker og verdier jeg tror p, sierDagfinn.

    Da jeg fikk sprsmlet om jeg ville skrive bok om mitt offentlige virke, ble det fort klart at dette mtte bli en bok om mennes-kene, ideene og verdiene som formet meg, forteller Dagfinn. Mer enn boka om mennes-kene jeg mtte, er det boka om hva jeg lrte av noen av dem jeg mtte.

    Dagfinn deler her av hva han selv har lrt og erfart gjennom snart fire tir i norsk poli-tikk og samfunnsliv, om seire og nederlag.

    KRF VIL BEVARE KONGSHAUG MUSIKKGYMNASMusikkgymnaset p Os utenfor Bergen, Kongshaug musikkgym-nas, fr et kraftig kutt fra statsbudsjettet som setter driften i fare og skolen kan miste sitt srpreg. Dagrun Eriksen er svrt opp-rrt over avgjrelsen og sier at det i beste fall skyldes uvitenhet.

    Skolen er eid av Norsk Luthers Misjonssamband. Jeg vil si det snn at jeg tolker vedtaket som i beste fall vre grunnet p uvitenhet, men i og med at det kommer etter en lang rekke regjeringens kutt for kristne organisasjoner, kan en lure p om det kan vre andre rsaker ogs, sier Eriksen.

    Siden 2001 har det vrt tverrpolitisk enighet om et ekstra-tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplring. Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, Dans, Drama dekker ikke disse kostnadene. I budsjettet for 2013 kutter regjeringen hele ekstrabevilgningen. Et kutt p 3,2 mill. kroner p en skole, midt i et skoler! Det gr virkelig ikke an, sier Eriksen.

    Disse pengene er noe av det som har gjort at Kongshaug kan vre musikkgymnas. Kongshaug er en drivkraft i musikk-Norge. De har god kvalitet. Regjeringens behandling vitner om manglen-de evne til forst hva Kongshaug er og hva de representerer, sier Eriksen videre.

    KrF har et klart budskap til Kongshaug Musikkgymnas. Selv om regjeringen ikke tar til fornuft og snur i denne saken, vil jeg jobbe for at dette skal p plass igjen nr vi fr en ny regjering i 2013.

  • Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

    Flg Knut Arild Hareide p Facebookfacebook.com/knutarildhareide

    VERV EN VENNKjenner du noen som tenker som deg? Spr om de ogs vil vre medlem i KrF!

    Det er under ett r til valget og vi trenger et sterkt KrF med mange medlemmer.

    Hvordan melde seg inn:

    Nettside: www.krf.no/bli-medlemSMS: Send kodeord KrF og e-postadresse til 26112Post: Send personopplysninger til fylkeskontoret eller til landskontoretE-post: [email protected]

    Pris for medlemskap:

    Ordinre medlemmer, kr 250

    Pensjonister(alleover67r),kr200

    KrFU-medlemmer,kr100

    Skann QR-koden med din smarttelefon og meld deg inn

    NYHET!

    Innmeldin

    g

    p SMS

    Send til

    2 6 1 12

    HVA SKJER?Desember13. Sentralstyremte

    Januar24. Sentralstyremte25. 27. Lokallagsleder-konferanse, Gardermoen

    Februar12. Kontaktmte med kristne organisasjoner

    Mars8.-10. Landsstyremte14. Sentralstyremte - telefonmte14. Landsstyremte - telefonmte

    April12.-14. KrFUs vrkonferanse18. Sentralstyremte25.-28. Landsmte i Trondheim

    FLYTTET? Har du ftt nytt postnummer eller endret adresse? Meld fra til oss p telefonnummer 23 10 28 00 eller e-post [email protected]