1

BIN

GO

· T

EA

M S

AN

DE

· A

LLID

RE

TT ·

FO

TBA

LL ·

GY

M O

G T

UR

N ·

JU

DO

· O

RIE

NTE

RIN

G ·

SK

I · S

YK

KE

L ·

TEN

NIS

w

ww

.san

des

k.no

Et magasin fra Sande Sportsklubb · 2015

Rune Høydahl, sykkelentusiast og

verdensmesters. 16-18

Triathlon,

nytt og spennende

s. 4-6

Sandegutter i Norgestoppen

i langrenns. 12-13

Nytt avspark

for A-laget

s. 26-29

SANDE!SANDE!

SAN

DE!

SAN

DE!

KLART

VI KAN D

ET

2

Brødrene Hans Bernhard og Ole Conrad Burud kan se tilbake på en fantastisk sesong i langrennssporet der de har plassert seg helt i norgestoppen i hver sin klasse. Ole Conrad som går i G14 tok en 2. plass i Ungdommens Holmenkollrenn i fristil, som går for å være et uoffisielt NM for 13 og 14 åringer. I tillegg ble han nummer 3 i sin klasse i Ungdomsbirken samt at han har mange topplasseringer i både lokale og nasjonale renn gjennom hele sesongen.Hans Bernhard som går i G16 ble nummer 2 i Drammensprinten hvor Norges 8 beste løpere deltok, nr 5 i sprint NM, nr. 12 i NM fristil distanse og sølv i stafett for Telemark/Vestfold samt at han toppet det hele med seier i sin klasse i Ungdomsbirken. I tillegg har han gjennom sesongen hatt sterke plasseringer i langløpene Vindfjell og Skarverennet.

Sande! Sande! har tatt en prat med brødreparet sammen med deres foreldre før en treningsøkt på barmark i slutten av april, og lurer på hva som er hemmeligheten bak de siste års knallsterke resultater?

Det er ingen hemmelighet at langrenn er en krevende idrett å drive med både i form av tidsbruk og behov for dyrt utstyr. - Vi har prøvd å begrense ressursbruken mest mulig, sier foreldrene Marianne og Hans Bernhard senior. Ole Conrad må pent finne seg i å arve mye av utstyret til sin eldre bror, forteller de. Men, understreker at det selvfølgelig er en prioriteringssak. Vi kjenner oss ikke helt igjen i det som til tider kommer frem i media om både 10 og 20 par ski per utøver i ungdomssklassene. Det er ekstremtilfellene, og ikke slik vi kjenner miljøet sier de. Frem til 10- årsalderen klarer man seg med et par ski, støvler og staver. Derfra og frem til 13-14 årsalderen klarer man seg med et sett per stilart om man ønsker å hevde seg.

Hans Bernhard og Ole Conrad

har hatt en flott vintersesong, men

hviler ikke.

- nå er opptrening til neste vinter

allerede i gang. Gutta gleder seg

til snø igjen!

Kjempefornøyd vinner av Ungdomsbirken

Brødrene Burud fra Sande Sportsklubb i Norgestoppen i langrenn!

3

Vi har stor glede av å følge opp gutta sier de. Både mor og far Burud stiller på fellestreninger hver gang, der far Hans Bernhard også er en av trenerne.

Tilslutt er alle samstemte i å fortelle om de unike mulighetene som finnes i Sande til å drive med langrenn. De snakker varmt om Vestskauen og påpeker at vi i Sande har et av Østlandets beste og mest snøsikre områder. -Etter at skigruppa bygde lysløype i enden av Kalmoseterveien har vi fått et fantastisk treningsanlegg på skauen der snøforholdene gjør at vi får gått på ski når andre må trene barmark, poengterer de.

Sande!Sande! tar farvel med langrennsfamilien som legger i vei på en av vårens første treningsturer med joggesko og staver opp til Hvittingen, og vi er helt sikre på at vi kommer til å høre mer fra Burudbrødrene i årene som kommer.

Godt fellesskap i skigruppa! Her er det videotitting på klubbhuset etter en ”Hardhaus” økt i vann og myr en lørdag i november.

Kjempefornøyd vinner av Ungdomsbirken

Brødrene Burud fra Sande Sportsklubb i Norgestoppen i langrenn!

2.plass i Holmenkollen

– en glad Ole Conrad

jubler for flott plassering

Ingen ting å si på Hans Bernhards innsats i hovedlandsrennet

Ole Conrad og Hans Bernhard – to Sande-brødre

med suksess i skisporet

SAN

DE!

SAN

DE!

KLART

VI KAN D

ET

4

Tekst: Hanne Fevik/Foto; privat

Lek og moro er viktigst! Det er gøy å være god, smiler Rune Høydahl. Vi sitter med hver vår kaffekopp og skribentens oppgave er å finne ut noe av bakgrunnen for suksessen til gutten fra Galleberg.

Det startet allerede da jeg var liten, sier Rune. Vi som vokste opp på 70-tallet hadde et klart fortrinn i forhold til dagens unge; vi var mye mer ute. Vår lek og våre fritidsaktiviteter var nettopp det; aktivitet. Vi sparket fotball, syklet og lekte med idrett. Det var rett og slett kjedelig å måtte være inne og noen ganger ble det nesten som en straff. Ikke som dagens barn og unge som ofte heller velger tv, pc og dataspill, og heller opplever det å måtte gå ut som «utearrest».

Guttungen fra Galleberg sparket fotball som alle andre, men en sykkelfrelst nabo inviterte han med på trening i Drammen og da var det gjort. Selv om de andre kameratene fortsatte med fotball, ville han sykle. I Drammen fikk han nye venner i et godt miljø, treningen var variert og morsom og allerede som 10-åring startet han i sitt første sykkelritt. Det gikk bra og ga mersmak. Som tolvåring var han med på treningssamling i Belgia. Han stortrivdes selv om han var på tur uten verken bestekompiser eller mamma.

Hjemme var moder’n stor støtte, det er ikke få mil hun har kjørt meg og sykkelen rundt for at jeg skulle få konkurrere, smiler Rune.

Bestefar var også god å ha. Han hadde syklet litt selv som ung, og nå hadde han startet sykkelverksted i garasjen. Rune fikk være med å skru og fikk både gode råd, mekke-hjelp og støtte fra en stolt bestefar. Da lillebror etter hvert også ble med på sykkeltreningene var det klart at det var sykkel som var idretten med stor I for familien.

SYKKEL VAR LEK OG MORO

Helt frem til jeg var 14-15 var det lek og moro for meg, forteller Rune. Selv om han oppnådde bra resultater var mest gøy og lite plan over treningene de første årene. Men, det var egentlig fint, smiler han. Det skal være allsidig og fokus på trivsel når man er ung, mener han. Som 15-16-åring startet han å trene litt mer seriøst, og det ga resultater. Det ble Runes «trigger». Det var moro å vinne og det inspirerte til videre trening og innsats. Rune, som på den tiden syklet landeveisritt, var veldig god som junior. Han suste mot toppen, og selv ikke en velt med ganske store skader skremte han. Det gjorde han bare mer tent på å bli enda mye bedre.

Vi drister oss til å spørre om han var like tent og dedikert til sykkelsporten hele tiden, og han forteller at han som 18-åring tok en pause. Han følte at han hadde forsømt venner og moro, og at treningen hadde tatt altfor mye tid. Sommeren som 18-åring var derfor fyllt av mye annet enn sykkel. Men, selv om det var mye moro, trente jeg og holdt meg i god form, smiler Rune. Derfor var det ikke så mye å ta igjen da han etter hvert fant ut at han likevel ville sykle. Han trivdes på sykkelen og trivdes med å konkurrere, og han likte å vinne!

Han hadde allerede forsøkt seg på terrengsykkel. Den kom til Norge i 1986 og han vant det aller første rittet han var med på. Som junior var han så god at han også hevdet seg blant seniorene. Jeg var uredd og hadde veldig god teknikk, smiler han.

RUNE HØYDAHLVerdensmester med bena godt plantet på sykkelen!

5

PROFF I UTLANDET

19 år gammel ble han nr 5 i verdens største cup, Grundig Cup i Holmenkollen. Da skjønte jeg at jeg hadde talent for terrengsykling. I 1990-91 syklet han for landeveislaget Glåmdal Sykkelklubb men deltok også i en noen terrengritt utenlands. Med ryggsekk og sykkel haiket jeg rundt i Europa, forteller Rune. Jeg ville bli god på terrengsykkel og da måtte jeg sykle mot de beste.

Han ble lagt merke til, og i 1992 fikk han proffkontrakt med Scott Int. Det var stas; lønn, stor bil og støtteapparat. Resultatene det første året lot likevel vente på seg. Han fikk merke at det ikke er noe som kommer av seg selv. Vilje og driv til å presse seg selv og jobbe mot mål må til, uansett støtte.

Mamma hjemme i Norge var nådeløs. Enten så satser du skikkelig, eller så finner du på noe annet var hennes klare beskjed. Jeg trengte den, smiler Rune. Han valgte å satse. Sykkel var fortsatt moro og han ville vinne. Jeg har alltid hatt en trigger inni meg som driver meg fremover, forteller Rune. Den ble hentet frem igjen nå, og sam men med resultatene ble driven enda sterkere.

UTALLIGE SEIRE

Det har blitt mange seire, både hjemme i Norge og utenlands. Han har deltatt i to OL, vunnet Birken mange ganger, blitt Norgesmester enda flere ganger og sist sommer ble han verdensmester i master 45-49 års klassen. Er det det største? spør Sande!Sande!

Det var veldig moro, smiler Rune. Men, mine 10 verdenscupseire og sølv medalje i elite VM i -96 henger høyere. Det er også en annen konkurranse jeg har vunnet og setter veldig høyt og det er Norseman. En av verdens tøffeste triathlon konkurranser. Det er en konkurranse hvor man blir satt på store utfordringer og krever så mye, både fysisk og mentalt at den er jeg stolt av, sier han ubeskjedent.

Rune trener mye og er fortsatt aktiv, men han er minst like opptatt av at andre skal lykkes. Spesielt er han opptatt av dagens barn og unge. Det er tøffere i dag, sier han. Vi fikk så mye «gratis» ved å være ute og leke. Han oppfordrer foreldre til å inspirere ungene sine til å ha det moro ute! Det krever ofte at vi må være med, men det har vi jo godt av alle sammen, smiler han.

Samtidig håper han at det kan bygges flere arenaer, og at samfunnet legger opp til at det lages gode treningsmiljøer. Vi trenger flere gode anlegg som alle kan bruke, understreker han. En annen hjertesak er ønske om flere og bedre trenere til barn og unge. Han er imponert over alle som bidrar, men håper at det kan satses mer på utdanning og kanskje også betaling av trenere også for de unge. Det er der grunnlaget legges, understreker han.

Sande!Sande! lurer på om Rune har noen råd å dele til de som vil bli gode. Tren mye, sett deg mål og prioriter hva du bruker tid på. Ha det gøy, men tren masse. Det sies at man må trene 10.000 timer for å bli god. Rune slo igjennom som 24-åring. Jeg har regnet ut at jeg, med all trening og aktivitet fra jeg var 8-10 år da hadde kommet opp i ca 10.000 treningstimer på det tidspunktet. Det sier litt om hva som skal til, smiler han.

Men, vil du bli god på sykkel må du også utenlands. Vær med på de tøffeste løpene. Se hva som kreves ved å se de beste i aksjon.

Dette høres ut som både slit og forsakelser, er det slik? spør Sande!Sande! Selvfølgelig, svarer Rune , men understreker at han aldri har følt det slik. Han deler samtidig et ordtak han liker; «Altfor mange er så seriøse at de er useriøse». Vi ber han utdype, og han forteller at det fort kan bli for seriøst. Det er opp til enhver å ta vare på det å ha det moro. Toppidrettsutøvere må også delta i livet, være litt sosiale og leve ved siden av idretten. Det føler jeg at jeg har fått til, smiler Rune.

SAN

DE!

SAN

DE!

KLART

VI KAN D

ET

6

Mye handler om prioritering og man kan ikke være med på alt. Jobb, skole, familie og venner er superviktig, men det er mye annet i dagens samfunn som stjeler mye tid. Som toppidrettsutøver må en være egoistisk forteller Rune. Jeg måtte tidlig lære meg å prioritere, og velge det som var riktig for meg i min «jobb», sier han.

Det handler om å levere, og årene som proff viste han det. Det kan være lett å lene seg tilbake og slappe av litt når profflivet starter. Med ett ligger alt til rette, smiler han. Men, det gir jo ikke resultater, og det som er viktig er å beholde lysten til fortsatt å være god og drive seg selv fremover.

Men, når jeg tenker tilbake, så er det ikke antall treningstimer og slitet jeg husker, forteller Rune. Jeg har deltatt i 1200-1300 konkurranser, og vil sikkert konkurrere enda mer i årene som kommer. Det jeg husker best er imidlertid samhold, moro og ikke minst treningssamlingene. Det er gøy å sykle, understreker han!

Det er mye snakk og skriverier om mat og hva man skal spise som idrettsutøver, og vi spør Rune om han har noen tips og råd. Jeg spiser normal, variert og sunn mat, og det har jeg alltid gjort, sier Rune. Plutselig lener han seg over bordet og blir ivrig; - jeg er helt imot at unge utøvere skal bruke dyre proteinshaker og annet kosttilskudd og tro at det er veien til å bli god. Det er helt feil og helt unødvendig, sier han med engasjement i stemmen. Han understreker at målrettet trening og sunn, variert mat er veien å gå – for alle!

ØNSKER FLERE SYKLISTER

Vi runder av en hyggelig time, og lurer på om Rune har flere målsettinger fremover. Selvfølgelig skal jeg konkurrere, smiler han lurt og vil ikke røpe noe mer. Men, jeg har et mål om å få flere til å sykle, sier han. Han håper at enda flere kan ta frem sykkelen, enten det er for tur eller trening rettet mot konkurranser. På sykkelsetet får man sett så mye flott natur, man får frisk luft og det er godt for kroppen. Han håper at politikere vil legge mer til rette for bedre sykkelveier og sykkelanlegg. Nesten ikke noe gleder meg mer enn når jeg tar meg en tur ned til SSKs sykkelløyper på Lersbrygga og ser ungene leke seg på sykkel uten at det er organisert trening - det er livsglede og idrettsglede – akkurat slik det skal være, avslutter Rune Høydahl.