Studentavisen for Sørlandet Nummer 3 Årgang 13 April 2013

iUn kum

side 21-23TILBAKE I GRIMSTADUGAHODEJEGEREN:

SØRLANDSSTUDENTER MED I TOPPEN

side 4-5

PROFESSOR KRITISK TIL UIAside6

VARSLERSAKEN:

LITTERÆR BLASFEMI side 32

SKRIFTLIG ORGASME

NYHET! GJESTETRENINGSOM STUDENT OG MEDLEM PÅ

SPICHEREN KAN DU NÅ OGSÅ TRENE PÅ ANDRE STUDENTTRENINGSSENTRE

I NORGE!

Les mer på www.spicheren.no

DE BESTE TRENINGSOPPLEVELSER TIL VÅRYRE PRISER

Tren frem til 15. august for kun 895,-

April 2013 unikum nr 3 3

14Adecco hodejegerenSørlandsstudenter med

i toppen

cAndid greenSGrønn kokkekunst: Populært matkurs4 24

unikum nummer 3 - APriL 2013

ugA i grimStAdStudentfestival som har vendt tilbake21

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

iUn kum

tiPPeLigAenUnikums tippeliga-tips

Nyheter

6 uiA ProfeSSorVarslingssaken

uiA kinoNyoppstartet filmklubb

nhh SymPoSietNy rapport

nitoInteresseorganisasjon

utvekSLingPopulært

uiA jukSØkende problem

13

16

sporttom børge menerSura bror

itALienSk fotbALL5 dager - 8 kamper

treningSmotivASjontreningstips fra pt-ene på spicheren

7

Leder

Pål Halle JohnsenAnsvarlig redaktør

pal.h.johnsen@unikumnett.no

12. mars kunne vi lese på Aften-posten.no om professor emeritus Arild Sæther ved UiA hadde blitt bedt om å forlate sine kontorer etter å ha varslet om trakassering mot en yngre kollega. Å igangsette represalier mot en varsler er i følge Arbeidsmiljøloven ikke tillatt, men UiA mener ikke at han har fungert som en varsler, og gikk derfor videre med saken. Pros-essen rundt oppsigelsen og bortvising fra kontorene skjedde vinteren 2012. Likevel var det først nå, gjennom Af-tenposten og Fædrelandsvennen at vi her i Unikum fikk høre om saken. Dette er ikke som det skal være.

Professor Sæther kritiserer oss på side 6 for å ikke ha vært kritiske nok mot vårt eget universitet tidligere. Dette kan jeg si meg enig med han i. Vi ønsker å gi dere (både ansatte og studenter) mer enn bare portrettint-ervjuer, anmeldelser og sportsnyheter. Men for å kunne gjøre dette er vi avhengig av tips fra dere lesere. Vi vet at det er mye misnøye blant universitet-sansatte, men på grunn av frykt for å miste en midlertidig stilling, eller å rykke nedover i køen for fast anset-telse, velger de ofte å holde munn om det som er kritikkverdig.

Mitt ønske for fremtiden er at dere tipser oss om ting som er dår-lig ved UiA, og ikke bare det gode. Det er flott å høre om ansatte som lykkes, studenter som vinner priser eller får gode jobber og alt anna bra. Men vi må også høre om studenter som mister studieretten uten årsak, urettferdig eksamenssensur, mob-bing, trakassering og rasisme på arbeidsplassen, og alt det andre negative som vi vet skjer, men som ingen tør å ta tak i.

Jeg vil oppfordre alle som opplever eller hører om noe negativt ved ut-dannelsesinstitusjonene her i Agder om å tipse oss. Uten varslere blir ikke møkka avdekket. Hvis du gjør din bit og tipser oss, kan vi love anonymitet og kildevern. Det er i samarbeid vi får endret på det kritikkverdige.

kULtUr

28

33

35

26 rAzikAKonsert på pir6

in your grAnd wAterkunstutstilling

tiLgjengeLighetSSPALteUniversitetet i Agder

unikum teSterMuseumskafén

Smitt og SmuLAengledessert

SPALterBiblotekar, StA-leder, Sia Helse, Studentpresten og Mercurius

kuLturkALenderMånedens arrangmenter

35

36

DeBAtt

toLkene i AfghAniStAnkommentar

norvengeLSkkommentar

bok vS ebokkommentar

månedenS oPPfordringtre fine ting

29

30

34

8

9

10

12

18

39

utgitt Av: Unikum studentavis, Universitetet i AgderPoStAdreSSe: Serviceboks 422beSøkSAdreSSe: Gimlemoen 24org.nr: 84 544 677 MvateLefon: 38 14 21 95ePoSt: red@unikumnett.nonettSide: www.unikumnett.notwitter: www.twitter.com/unikumnettfAcebook: www.facebook.com/studentavisenunikumAnSvArLig redAktør: pål Halle JohnsenredAkSjonen: pål rake, Christian Ulland Kjøll, Carl Berge, Jesper idland, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Sissel Eikeland, Targeir AttestogforSide: Sissel Eikeland Foto: Trine Haukedalen

journALiSter: Carl Berge, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Tom Børge Belsaas, Vegard Terøy, Elise løvereide, Vera leigh lasam-Bergtun, paulina ignatiuk, Targeir Attestog, Martin H. Aakre, paulina ignatiuk, Jeanett Andersen, Trine Haukedalen, Gudrun rossebro Kringlebotn, Anne Britt Halonen, Mette Elisabeth Fauske, Christian Ulland Kjøll, Alvaro Escudero, Knut H. lie, Desiree Skalle, fotogrAfer / iLLuStrAtører: Mette Elisabeth Fauske, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Thomas Hegna, Desiree N. Skalle, pål Halle Johnsen, Gudrun r. Kringlebotn, Martin H. Aakre, Anne Britt Halonen, Knut H. lie, Alexander Våregg, Jeanett Andersen, Trine Haukedalen, Ola O. lysgårddeSken: Sissel Eikeland, Johan Kjær rosenquist, Dina Møll Schoderkorrektur: Bjarte Østebø, Maren Vestøl, Desiree SkalledAgLig Leder: Vidar Aadnøy larsentrykkeri: Bjorvand & SkarpoddeoPPLAg: 3000

32

NYHET! GJESTETRENINGSOM STUDENT OG MEDLEM PÅ

SPICHEREN KAN DU NÅ OGSÅ TRENE PÅ ANDRE STUDENTTRENINGSSENTRE

I NORGE!

Les mer på www.spicheren.no

DE BESTE TRENINGSOPPLEVELSER TIL VÅRYRE PRISER

Tren frem til 15. august for kun 895,-

utdanning

4 nyheter

tekStpaulina ignatiukpaulina.ignatiuk@unikumnett.no

fotoThomas Hegnathomas.hegna@unikumnett.no

pål Halle Johnsenpal.h.johnsen@unikumnett.no

u nikum has interviewed two of the students in kristiansand who made it to the top list.

mArit grimSrud, univerSity of AgderAt first Marit applied only for fun. She participated in the competition the year before and she just wanted to use what she had learned during the previous recruit-ment process. the situation changed when she received the phone call and an invitation to the interview. «this is something big.», Marit now realizes she is in for a serious ride.

Adecco is a leading recruitment company in Norway. It has over 100 branches and offices and finds jobs for thou-sands of Norwegians. they provide not only personnel, but

also specialized guidance in the field of Human resources. Last year they came up with this new project that Marit is a participant of this year. She is one of the students who might get the job!

Marit describes the recruitment process as being very complicated. everything starts with creating an individual profile where you put together general information about yourself and a CV. You also need to write an explanation.

– Why you are applying for the job and what makes your candidature strong. During one month extra points are awarded for competitions won against other students and being active on blogs or Adecco’s facebook page. Based on all this engagement a list of top 50 students and later top 25 is made. Like every recruitment process for an executive position, it takes time. ten people chosen around easter will have to write an assignment essay and the final three

the moSt chALLenging Summer job in norwAy

11th of March, Adecco announced the list of the top 25 students who have a chance to work as a CEO of the company in August. They were chosen from more than 1000 people who applied for this particular position. The winner of the competition will lead a company and be involved in all tasks assigned to the top manager, a position that even professionals want to have.

Top 25: Marit Grimsrud is still in the running for CEO of Adecco.

A consultant from Adecco told me, that from my CV you can see that I am a person who looks at possibilities, not limits

MAriT GriMSrUD

April 2013 unikum nr 3 5

Nyheter

the moSt chALLenging Summer job in norwAycandidates are going to cross swords with each other in the beginning of April in Adecco’s main office.

It’s a really big competition because Adecco is using so many resources to pick the right person. «You can feel the pressure, but you also learn a lot and reflect about your choices as a student. It’s very exciting because the students don’t always get a job for the summer which is relevant to their studies».

More than 1000 people registered their profiles and applied for the position as the one month CeO of Adecco Norway. Marit made the top list of 25 students. What made her position so strong? She describes herself as a person who likes to do a lot. She has done volunteer work, she has been active in Unikum and the student radio.

– If you read my CV, you wont see many summer jobs. However, last year, a consultant from Adecco told me, that from my CV you can see that I am a person who looks at possibilities, not limits”.

to be on the list of top 50 students was already a big achievement, but as Marit said “When you have got so far, you want to get even further. When I learned that I am in the top, I did all my best to present myself, prove my skills and show a strong motivation”.

SebAStiAn Scheie, AnSgAr teoLogiSke høgSkoLeA different kind of motivation drove Sebastian. “ I just wanted to prove to myself, that I can give a little bit more, that I have a little bit extra to show up with. And of course I wanted to get some experience with the recruitment process”.

For him Adecco’s competition is a part of a bigger project with a main goal to attract students from the whole of Nor-way. “I think it’s a win - win process for both participating sides. It costs Adecco 100 000 NOk, but it is still nothing

compared to what they can gain, how many people have already noticed Adecco from this process”.

As he says, he reached the top 50 because of his volunteer work done during recent years. As a leader of a student government he learned how to hold a meeting and lead a group, guarding in a prison gave him an experience with working in stressful conditions.

However, he decided not to show all his strong points in the first round. “I knew from the beginning that you wouldn’t have the possibility to really prove yourself until you are between the 25 best candidates and you can talk with Adecco’s consultants face to face. I just think that a perfect candidate have to present herself or himself in the best way, make people interested, but always have some-thing left to come up with later. I was trying not to uncover too fast everything what I can offer”.

Sebastian appreciates the advantages of participating in the competition. He got the opportunity to see the recruit-ment process from the inside and he can use the feedback received to improve his position in his future professional life. the next year might be the lucky one for him. knowing more about how professionals recruit employees, he can go further. What is more, the whole process was a good way for him to reflect and show the world what he thinks about different topics, what he stands for in his life.

Marit and Sebastian study different fields of science. Marit is looking forward to starting her masters program in communication, Sebastian is planning on finishing professional studies in psychology. Both are active students with leading skills who took their chance to compete for a CeO position in Adecco. Above all, they used the possibility to improve themselves and reflect on their futures.

I was trying not to uncover too fast everything what I can offer

Sebastian Istad Scheie;Finished among the top 50

SEBASTiAN iSTAD SCHEiE

6 nyheter

nyheterUniversitetet i Agder

tekSt og fotoMartin Hagen Aakremartin.h.aakre@unikumnett.no

h va slags sensitiv informasjon som ble spredt får ingen vite, og en 40 år lang karrière møtte en langt mørkere slutt en hva den internasjonalt kjente forskeren i økonomisk idéhistorie hadde

drømt om.Fra 1970 til 2011 var Professor Arild Sæther tilknyttet

Universitetet i Agder. 70 år gammel i 2010 mottok han et festskrift hvor hans arbeid for økonomimiljøet ved UiA, som idag er et av de mest anerkjente i landet, ble fremhevet.

kLAgento år senere engasjerte Arild seg på vegne av en ung nyansatt forsker som kjempet for å beholde jobben. to kolleger av forskeren hadde levert et fire siders klagenotat, kritikken gikk blant annet ut på hva de mente var foreles-ninger som ikke holdt standard.

– Når de startet denne oppsigelsesprosessen så skrev jeg til Dekan Sigbjørn Sødal hvor jeg skrev at dette var hjerteskjærende. Her var det kommet en ung forsker som flyttet ned her med kone og to barn, var interessert i å bygge opp et miljø og det å gå til oppsigelse syntes jeg var hårreisende. Aldri har jeg sett det skje på tynnere grunn-lag, han er en god foreleser og en sympatisk person og det er et faktum! Det vil jeg si, så kan de si akkurat det de vil!

AnkLAgenFørst muntlig, så gjennom epost anklagde Arild Sæther flere personer for det han mente var urettmessig behan-dling av forskeren. Han sendte og et seks sider notat kalt «Vedvarende trakkasseringer». Styret konkluderte med at han ikke hadde anmeldt trakasseringer men spredt sensitiv informasjon, uten å ville forklare hva denne informasjonen består av eller hvorfor den er sensitiv. Selv mener Sæther at han er en varsler som har blitt utsatt for represalier, stikk i strid med Arbeidsmiljøloven.

– Dette førte til innkalling til kontoret til de nevnt i eposten hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle flytte ut

av kontoret mitt, og at emerituskontrakten de påstod jeg hadde gikk ut den 31. juli og etter dette ville jeg stå uten kontrakt med fakultetet.

Instituttleder Jan Inge Jenssen avviste Unikum og henviste til universitetsdirektøren som var utilgjengelig på ferie, eller personaldirektøren som Unikum heller ikke har kunnet kommet i kontakt med. Heller ingen i ledelsen ved universitetet ønsket å kommentere saken til Aftenposten.

Sæther mener at han selv og flere andre ikke hadde emerituskontrakt med universitetet på noe tidspunkt før dette, men at noen kan ha blitt påtvunget dette senere. Han mener selv at problemer med å få navnet hans på telefonlisten til universitetet førte til at han måtte fylle ut et skjema, som universitetsledelsen så påstod var hans kontrakt.

– Det er slikt som dette som har preget begge sakene, både min egen og oppsigelsen av den yngre foreleseren.

kritikkI lagmannsretten vant foreleseren retten til å fortsette i stillingen til ankesaken kommer opp nå i slutten av mai. Universitetet måtte betale 256 000 kroner i saksomkostninger. Sæther kritiserer også Fædrelandsvennen for manglende pressedekning av saken, men går kanskje hardest ut mot Unikum.

– Jeg ville syntes det er bra om Unikum kunne begynt og interessere seg for de mørkere sider ved universitetet. Jeg er skuffet. Gjennomgående skuffet over Unikum. På andre steder i landet skriver studenter mye om egne universitet. De er ofte veldig kritiske, og dette har medført oppslag i landsdekkende aviser som bruker studentorganene som kilder. Det er studentene som skrev om det først. Men når det er sagt så må dere og spørre dere selv: kan det skje represalier mot dere?

Denne saken vil bli fulgt opp videre av Unikum i Mai-utgaven. Ønsker du å bidra til saken med informasjon eller innsikt, kan du kontakte red@unikumnett.no. Vi tilbyr selvfølgelig fullt kildevern samt tilsvarsrett.

Han varslet om det han selv mener var trakassering av en kollega. Ledelsen ved universitetet mente han spredte sensitiv informasjon, og gav han beskjed om å flytte ut av kontoret innen ukens slutt.

univerSitetet i Agder: SÅ rOSENrØDT SOM Vi TrOr?

Varsler: Arild Sæther, Professor emeritus ved UiA, har opplevd en mørkere side av universitet.

April 2013 unikum nr 3 7

nyheterstudentaktivitet

tekStTargeir Attestogtargeir.attestog@unikumnett.no

fotoUiA kino

u iA kino blei stifta kort tid etter juleferien av blant andre Vitaliy Slettevoll, som akkurat no er leiar der.

– Det var i januar vi eigentleg skulle ha forelesning klokka åtte på morgonen, men så dukka ikkje læraren opp. Forelesninga blei avlyst, og då plutseleg sat ein klasse der og tenkte “kva skal vi gjere?”, så vi smalt opp ein film og då fann vi at det kanskje var gøy å gjere det oftare, fortel ingeniørstudenten. Han fortel vidare at klubben har ein prisgunstig lisens for streamingtenesta Viaplay. Med tradisjonell filmleige kostar det nemleg rundt 5000 kroner i året, og slike middel har ikkje UiA kino.

– Dermed så har vi gått inn i avtale med Viaplay og fått bekrefta frå dei at vi kan køyre lisensen deira så lenge det er lukka arrangement.

PAngStArtDet er kampanje akkurat no om at dei 100 første påmeldte får gratis medlemskap ut dette semesteret. No er 44 perso-nar med i foreininga, og dei får oppdateringar per e-post og på Facebook-sida. Ganske snart skal dei få medlems-kort, håpar Slettevoll, slik at ein lettare kan dra nytte av medlemsrabatten klubben har fått hos MIX. Det er no 238 personar på Facebook som liker sida deira etter litt over to månader, og om lag 500 stykk er innom der kvar dag, så det finst enno nok av potensielle medlemer der ute.

Fram til starten av mars var det filmkveld kvar tysdag klokka 18, og etter det kvar onsdag til same tid. kvar gong skjer det i det store auditoriet på UiA i Grimstad (C2 036).

Berre på onsdagen i UGA var det inga framvising med UiA Kino.

– I snitt har rundt 20 stykk møtt opp kvar kveld, seier Slettevoll, som anslår ein variasjon mellom 16 og 26.

I forkant av kvar filmkveld er det avstemning om kva film ein skal sjå på, der alle kan kome med forslag. I vår har avstemninga blitt avslutta rett før filmkvelden, så folk har nølt med å kome viss det var usikkert kva for ein film som ville vinne fram. Derfor vil nok avstemninga avslutte ein eller to dagar før filmkvelden i framtida ifølgje klub-bleiaren. Frå hausten vil det bli forsøkt med framvising for studentar som er foreldre saman med barna deira ein eller to gongar i månaden.

frAmtidig SAmArbeid med grimStAd kinoUiA kino har prata med kinoen i Grimstad sentrum.

– Om det er ønskjeleg, så kan vi få førpremierar og nattevisning, og det vil koste litt mindre enn normalt, men då må det vere påmelding, fortel Slettevoll. Dette i tillegg til andre typar arrangement på Bluebox vil først bli mogleg til hausten, fordi det krev meir organisering. Det vil også bli nødvendig å skaffe seg sponsorar først.

I vår skal det bli framvising også ut eksamensperioden viss folk gidder å møte opp.

– eg prøver så godt eg kan for å få dette her til å flyte, for eg synest det berre er gøy. Alt er jo etter folks interesse, så viss folk ikkje gidder å møte opp, så blir det jo lagt ned etter kvart, men fram til no ser det ganske bra ut, avsluttar ein optimistisk filmentusiast.

I januar i år starta den nye filmklubben UiA Kino opp i Grimstad. Det heile starta med at ein forelesar ikkje møtte opp, så det blei filmframvising i staden. I dag har klubben 44 registrerte medlemer.

nyoPPStArtA fiLmkLubb På uiA

Bakmenn: Teodor Nilsen, Aune, Vitaliy Slettevoll og Magnus Mjåland i Det store auditoriet, der dei får i stand filmmagi kvar onsdag kveld.

8 nyhet

studentrapport nyheter

tekStCarl Bergecarl.berge@unikumnett.no

fotopressefoto: Daniel Bernstein, NHH-Symposiet 2013

d en 13. og 14. mars ble NHH-symposiet avholdt. Det er kjent for å være Nord-europas største studentdrevne konferanse for arbeidslivet. Mer enn 300 frivillige studenter ved Norges

Handelshøyskole har deltatt. Årets tema var «I kamp med de store» og tar for seg de utfordringene og mulighetene som ligger i fremveksten av utviklingsland som kina, India, Brasil og russland.

hovedfunn i rAPPortenSom tidligere år, la NHH-Symposiet frem sin årlige rapport basert på en karriereundersøkelse. Det primære målet med undersøkelsen var å få innsikt i studenters preferanser med hensyn til valg av jobb og arbeidsgiver, mobilitet, og hvilke egenskaper de verdsatte hos en leder. I tillegg søkte den å kartlegge nasjonale og kjønnsmessige forskjeller. Studentene som ble spurt kom fra fire land: Norge, russland, USA og Spania. Felles for alle er at de er masterstudenter ved anerkjente handelshøyskoler. De norske studentene representerer Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Undersøkelsen er basert på et utvalg av 397 studenter i de fire landene.

overrASket over funnene For leder for Studentrapporten, kristian tandberg, var tre funn ved rapporten spesielt oppsiktsvekkende:

– Det første var at undersøkelsen viste at NHH-studenter sammenlignet med de andre studieplassene verdsatte etisk standard lavest (etisk standard hos en leder). Han under-streker at det kan være flere grunner til det resultatet, blant annet at man allerede forventer en høy etisk standard i norsk arbeidsliv.

Det andre funnet viste at NHH-studenter verdsatte inter-nasjonalt arbeidsmiljø overraskende lavt. Overraskende at de ikke synes det er noe særlig viktig. Med tanke på at norske bedrifter er inne i en rask internasjonaliseringsprosess skulle man kanskje forvente at norske økonomistudenter verdsatte en internasjonal miks av kollegaer høyere.

mer enn Penger Som motiverer et av spørsmålene de intervjuede ble stilt var følgende: «Hva ville du gjort hvis du arvet en stor sum penger?» Her svarte 30 prosent av amerikanerne i testen at de ville sluttet å jobbe, mens bare fem prosent av nordmennene svarte det samme.

– Det synes jeg var et positivt funn, det viser litt hva NHH-studenter verdsetter. Det viser jo at det er andre ting enn bare penger som spiller inn. Det kan virke som om selvrealisering og anerkjennelse er drivkrefter for norske studenter. Og også det sosiale aspektet ved det å være i arbeid.

hovedfunn om norSke Studenter

Har lavest etiske standarder

er minst opptatt av lønn og belønning

er mest opptatt av inkluderende lederskap

er minst opptatt av et arbeismiljø hvor kreativitet spiller en rolle

Bryr seg mindre om individuell tilbakemelding

Mer trofaste mot sin første arbeidsgiver

er minst interesserte i provisjonsbasert lønn

Setter jobbsikkerhet høyt

er minst lystne på en inter-nasjonal karriere

er minst opptatt av variasjon i arbeidsoppgavene

Bryr seg mindre om rask forfremmelse

Verdsetter lavest å jobbe i et internasjonalt miljø

Basert på rapport av professor Paul N. Gooderham, post-doktor Alexander Madsen Sandvik og professor Odd Nordhaug.

NHH-symposiumet har presentert oppsiktsvekkende funn i ny rapport om studenters preferanser i arbeidslivet.

ny rAPPort: NHH-STUDENTEr VErDSETTEr ETiSK STANDArD lAVEST

Leder for studentrapporten: Kristian Tandberg er fornøyd og overrasket over funn ved rapporten

Nord-Europas største: Leder for studentrapporten, Kristian Tandberg, la frem resultater fra karriereundersøkelse ved årets NHH-symposie.

April 2013 unikum nr 3 9

Studentaktivitet nyheter

tekStElise løvereideelise.løvereide@unikumnett.no

fotoThomas Hegnathomas.hegna@unikumnett.no

n ItO står for Norges Ingeniør- og teknologor-ganisasjon, og NItO Studentene på UiA er en interesseorganisasjon for alle som studerer ingeniør, bioingeniør eller teknologi (herunder

It). Den er tilrettelagt for studentene og fungerer på lik linje med de andre studentorganisasjonene. NItO Studentene er et «underutvalg» av «voksen»- NItO, og har ved UiA avdeling både i kristiansand og i Grimstad.

mer enn SoSiALe ArrAngementer– Vi har et fokus på faglig innhold i tillegg til sosiale

arrangementer. kampsaken vi har nå, er å få innført mer praksis i ingeniørutdannelsene. Mange ingeniørstudenter faller fra på grunn av for mye teoretisk opplæring. Dette er en sak for den sentrale ledelsen, men som vi anser som en av våre kjernesaker for tiden, forteller lokallagsleder Sigrid Heskestad. I tillegg til dette er det nye styret opptatt av å få nye medlemmer, samt nye styremedlemmer fra høsten av. Det er kun 13 % av bioingeniørene ved UiA kristiansand som er menn, men foreløpig 0 % i styret, noe som det nåværende styret har lyst å gjøre noe med fremover.

– etter det forrige årsmøtet fikk vi inn 1 person fra It og informasjonssystem. resten av styret består av bioingeniørstudenter, og alle i styret er jenter. Så derfor ønsker vi spesielt å henvende oss til mannlige studenter og de som studerer It her i kristiansand, fortsetter hun. Heskestad poengterer imidlertid at de vil henvende seg til alle, og at de også jobber med å få elever til å velge realfag. et prosjekt i den sammenheng har vært jenter og teknologi i Grimstad.

hvA er det nito Studentene gjør? –Vi spør medlemmene våre hvilke behov de har, og hva

det er de ønsker å lære mer om. Vi tenker ut forslag om hva vi kan gjøre som skolen ikke gjør. I fjor arrangerte vi et etikk- kurs som var åpent for alle, og som hadde stort oppmøte. Vi opplever generelt at de faglige arrangementene

har godt oppmøte. Vi vil derfor jobbe videre med faglige saker som for eksempel jobbsøkerkurs og bedriftsbesøk. Medlemmene våre skal kunne komme med forslag og ønsker i den sammenheng, forklarer Sigrid. Av sosiale arrangementer nevner hun bowling, bollebaking, kaffe på stand og rafting.

hvA er fordeLene med å være medLem i nito Studen-tene?

– For 300 kroner for hele studieperioden får man mange fordeler med å være medlem. Blant disse kan nevnes gode forsikringstilbud, rabatter, teknisk Ukeblad, fagkurs og jobbsøkerkurs samt rådgivning. I tillegg er det en bra ting å ha på CV- en at man engasjerer seg i en studentorganisasjon.

hvA er ProSjektene og måLene dereS fremover?– I tillegg til at vi ønsker å være synligere generelt,

ønsker vi å arrangere noen kurs. Nå som det går mot vår tenkte vi på boligkjøperkurs og matlagingskurs. I tillegg vil vi ha et bedriftsbesøk og skape kontakter med bedrifter og mulige fremtidige arbeidsgivere. Det er vi som tar initiativet til bedriftsbesøkene, men de er alltid svært imøtekommende og glade for at vi kommer. Man får et godt innblikk i yrkeslivet på denne måten.

Vi har som mål at folk skal vite hva NItO står for, og spesielt hva NItO-bokstavene står for. Vi ønsker rett og slett bedre kontakt med medlemsmassen, og så klart nye medlemmer. Vi hadde ikke noe styre i hele 2011, og håper at vi kan fortsette med et fullt styre fra høsten 2013, for å fortsette å være en tilgjengelig og interessant studentorgan-isasjon for de som studerer her på Sørlandet. Videre har vi noen samarbeidsavtaler med Systematicus, linjeforeningen for It, blant annet om en faglig temakveld. Studenter fra It må mer enn gjerne ta kontakt, de har ingenting å tape, avslutter lokallagslederen.

byr På mer enn bArebedriftSbeSøk og boLLer

Studerer du IT eller ingeniør? NITO Studentene trenger deg!

Vil ha flere medlemmer: Lokal-lagsleder Sigrid Heskestad lokker med medlemsfordelerfordeler, kurs og kampsaker.

10 nyheter

utveksling

tekSt og fotoAnne Britt Halonenanne.halonen@unikumnett.no

P å internasjonalt kontor ved UiA er de ansatte klare for å veilede studentene som skal reise til høsten i søknadsprosessen, både når det gjelder valg av skole og å finne fram i jungelen av papirer

som skal fylles ut. – De må regne med å gjøre mye papirarbeid på kort tid,

i en ganske intensiv periode på 2-3 uker hvor mye skal skje, sier Janne Strøm-Fladstad, som har ansvar for studentene fra humaniora og pedagogikk, realfag og lærerutdanningen.

I følge Aase Galteland, som har ansvar for utreisende fra økonomi og samfunnsvitenskap, er det som regel to typer studenter de møter på i søknadsprosessen.

– Noen studenter er nesten for flinke, og står på døra før vi har fått tilbakemelding fra universitetet de har søkt

på. Så er det de som trenger mer hjelp til å fylle ut papirer, sier hun.

– Vi ønsker jo å overlate så mye av søknadsprosessen til studentene som mulig, slik at det blir en introduksjon til hvordan det blir når de kommer frem, skyter Strøm-Fladstad inn.

– Og vi har mange fantastiske studenter, det må jeg bare si! Det er veldig, veldig gøy å se, de er så målbevisste og høflige, forteller Galteland.

LAng ProSeSS for noenen av studentene fra UiA som har vært på utveksling er Inger S. Grov. Hun har vært på utveksling to ganger, første gang i Hertfordshire utenfor London, og andre gang i York.

utvekSLing – utfordrende og LæreriktHvert år reiser flere hundre studenter på utveksling fra Universitetet i Agder. Hvilke erfaringer kan det by på?

Internasjonalt kontor: Janne Strøm-Fladstad og Aase Galteland har ansvar for de utreisende fra økonomi og samfunnsvitenskap.

April 2013 unikum nr 3 11

Nyheter

utvekSLing – utfordrende og Lærerikt

For henne har utvekslingsprosessen vært lærerik og givende, men til tider også svært utfordrende.

– Jeg valgte å reise på utveksling fordi jeg ønsket nye impulser, å oppleve nye steder. Det å reise på utveksling er spennende og gøy. Første gang jeg reiste var det ingen problemer, forteller hun.

Da hun skulle ut for andre gang var derimot ikke prosessen like enkel. Hun tok utgangspunkt i UiA sin oversikt på nettet over hvor hun kunne søke, og valgte flere skoler i andre land enn england hvor hun allerede hadde vært.

– Man bruker mye tid på å finne et land, skole og fag som virker bra og etter mye frem og tilbake så viser det seg at UiA ikke lenger har avtale med den aktuelle skolen. Jeg

fant vel 3-4 skoler hvor jeg etter en lang prosess fant ut at jeg ikke kunne gå der selv om det stod på listen på Inter-nett. Internasjonalt kontor var veldig hjelpsomme i denne prosessen, men det tok lang tid. Jeg synes UiA kanskje burde ha mer kontroll på informasjonen sin.

internASjonALt kontor bekLAgerFor Inger S. Grov sin del endte det opp med at hun etter flere måneder med søking søkte seg tilbake til england, denne gang til york.

– Jeg var jo redd for å angre på at jeg ikke dro! Jeg visste at jeg ville på utveksling, så jeg måtte finne en skole jeg øn-sket å dra til, både med tanke på interessante fag og stedet.Hun sier videre at hun absolutt ikke angrer, men at hun vil få frem at det å reise på utveksling ikke alltid er så enkelt.

– Men det er er jo en prosess man må gjennom, og noe man skal lære av. Jeg syns ikke man skal la være å reise om man møter på noen hindringer.

Verken Galteland eller Strøm-Fladstad ved internasjonalt kontor kjenner til saken til Inger S. Grov, og beklager problemene hun har møtt på.

– Det er ikke vanlig at avtalene er utløpt, og det skal ikke skje. Generelt gir kanskje noen opp i prosessen fordi det blir mye styr med språk eller å få fag godkjent, men selve avtalene med skolene skal være i orden og forlenges når det er på tide. Det er jo veldig synd at hun opplevde dette.

forLenget utvekSLingSoPPhoLdetFor noen studenter kan utvekslingsoppholdet ende opp annerledes enn man hadde forventet. rudi Sletthagen reiste på utveksling til Indonesia våren 2011, og skulle etter planen være der ett semester.

– Jeg valgte Indonesia fordi jeg ville gjøre noe annerledes, og å kunne skille meg litt ut på CV-en. Det var også viktig for meg å reise et sted der man ikke bare møter på nord-menn, og hvor man blir utfordret på en annen måte enn i et engelskspråklig land.

Han kan fortelle at de første ukene i landet var van-skelige både grunnet språk og kultur, men at han etter hvert trivdes veldig godt, da menneskene der er positive og lette å komme i kontakt med. Da semesteret var over innså han at et halvår ikke var nok, og følte han så vidt var kommet i gang med å bli kjent med kulturen og språket. Han sendte en mail til internasjonalt kontor, og i løpet av noen uker var utveksling for høsten 2011 også godkjent

– Ved å reise hit har jeg lært mer om meg selv, og fått andre synsvinkler på hvordan man gjør ting, og en bredere forståelse for mennesker generelt. Faglig sett fikk jeg også stort utbytte av det da jeg gikk over til masternivå.

førte tiL mASteroPPgAveOppholdet til rudi endte ikke bare opp med det ene året. Han er tilbake i Indonesia nå, for å skrive masteroppgaven sin om partnerskapet Statoil har med oljeselskap som holder til i Indonesia. Ideen fikk han da han var på utve-ksling, og ønsket å bli mer kjent med næringslivet i landet.

– Jeg gjør det kanskje litt vanskelig for meg selv ved å skrive deler av oppgaven her, men det at jeg allerede kjenner til kulturen og språket gir meg en fordel.

Sletthagen er heller ikke i tvil om at oppholdet hans i Indonesia blir en fordel for han, da folk i arbeidslivet allerede har gitt uttrykk for at det er et stort pluss å ha en mer unik erfaring på CV-en. rudi har også noen avsluttende råd til de som vurderer å reise på utveksling:

– Prøv å tenk gjennom hva du vil få ut av oppholdet. Om man reiser med en innstilling på at man vil bli kjent med kulturen og skille seg ut, så er det lettere å gjøre det om man ikke reiser sammen med mange andre nord-menn. Uansett hvor man er blir det lett til at man holder seg sammen med de som kan språket. Prøv gjerne å reise alene!

Utvekslingsstudent: Inger S. Grov har vært på utveksling to ganger.

nyheterjuks

12 nyheter

tekStAlvaro A.Escuderoalvaro.a.escudero@unikumnett.no

fotoArikivfoto

k onsekvensene ved å bli tatt for juks er alvorlig for studenten. Man risikerer å få eksamen annullert og kan også bli utestengt i to påfølgende semestre. Det er klagenemnda som har ansvaret for å be-

handle saker der det fattes mistanke om juks.

enkLere å AvSLøreSiden 2008 er det blitt enklere for Universitetet i Agder å avdekke juks. Grunnen til det er at det brukes et eget program som avdekker plagiat. Programmet som brukes er et plagieringskontrollprogram, som faktisk kan fortelle hvor stor prosentdel av oppgaven som er plagiat. etter at Universitet i 2008 tok i bruk programmet som sjekker om oppgaver er plagiert, ble 26 studenter tatt i juks. Dette var en tredobling fra året før.

I dag blir innleveringer sjekket opp mot alle de tilgjengelige kilder som finnes på nettet og mot tidligere innleverte oppgaver ved Universitet i Agder og andre institusjoner.

viktig med forebyggingDet viktigste er likevel det forebyggende arbeidet. Dette innebærer å informere studentene at det er fare for å bli tatt for juks og konsekvensene av disse. De siste to årene har færre blitt tatt for juks og tallet var nede i 11 (2012).

Det er blitt lagt vekt på å nå ut til studenter med god informasjon og om hvilke regler som gjelder. Noen av de studentene som klager hevder også at eksamensreglene har vært så uklare at de ikke hadde mulighet til å forstå at de har jukset.

Av de sakene som går til klagenemnda ved UIA er det kun

saker vedrørende skriftlig eksamen hvor eksamenskontoret er inne i bildet. Saker hvor det er spørsmål om plagiering går direkte til klagenemnda og behandles der, uten at eksamenskontoret er inn i bildet.

Studentene hAr et AnSvArLinda Bø som jobber i eksamenskontoret mener likevel at det er viktig at studentene tar ansvar for sine handlinger og at de sjekker tidligere hvilke regler som gjelder. Hun anbefaler å gå inn på Universitets hjemmesider for informasjon som handler om generell informasjon om kildebruk. Biblioteket og faglærere kan også gi god infor-masjon i forbindelse med innleveringer. Hun sier de også vektlegger informasjon og opplæring som tiltak mot fusk.

– Vitenskapelig redelighet er en kompetanse og en ferdighet vi vil at våre studenter skal ha etter endt utdanning. Studenter på alle nivåer skal følge spill-ereglene, sier hun

jukS ved Andre univerSiteter.Ved universitet i Agder har tallene sunket det siste året, mens problematikken med juks har økt. Bare i Oslo ble det i fjor gransket 74 for juks og i 65 av dem ble stuwdenten funnet skyldig i å ha jukset. Ved universitet i Stavanger ble 22 studenter avslørt for juks fjor, mot 15 året før. I Bergen ble 33 saker innmeldt i fjor mot 16 året før.

– Som nevnt er informasjon og opplæring tiltak mot juks. Det viktigste er at studenter på alle nivåer følger spillereglene slik at vi unngår slike situasjoner ved vårt Universitet.

Omtrent halvparten av sakene som omhandler juks ved UIA dreier seg om plagiat. Studenter kopirer tekster fra internett eller andre kilder uten å oppgi kilde.

jukS ved univerSitetet i Agder

Vedvarende utfordring: Problematikk med juks er et problem ved alle norske univeristeter inkludert Universitetet i Agder

April 2013 unikum nr 3 13

SPORTkommentar

For er det en ting svenskene takler ekstremt dårlig, så er det å bli gruset av nordmenn uansett idrett. Det finnes sikkert mang en forklaring for dette fenomenet, men det er vanskelig å definere særskilte tilfeller rett og slett fordi det er så mange.

norge er doPet!Det siste av hyling som har sneket seg over grensen, er anklagene om at de norske skiheltene fra 90-tallet var gjennomdopet med ePO. Det tragiske i alt dette er at en respektert dopingjeger, har blitt manipulert til å finne grums hos de norske løperne uten å ta en veldig viktig ting med i betraktningen. Dette er noe som de strengt tatt burde fått med seg når de bor rett over grensa.

I norsk idrett er idealet at vi alltid er de rene og hellige idrettsutøverne. Dette er den tragiske sannhet som svenskene tydeligvis ikke har fått med seg, for det å anklage Norge for doping er like fåfengt som å sette utfor Holmenkollen, for så å oppdage midtveis i unnarennet at du bare har en ski på deg.

Så hvis svenskene har lyst til å prøve seg, så må de for all del bare prøve.

genetikkMin teori for Norges dominans i vinteridrett er rett og slett at vi er et vinterland, med gener tilbake til istiden og vikingene som herjet skyhøye på fluesopp. Denne genetikken har ikke svenskene på lik linje som oss, selv om det er likheter. en annen del av forklaringen er også ganske enkel. Vi pøser inn massivt med penger i toppidrett for å opprettholde den høye standarden som vi har i dag. Dette gjør at vi har det best tilgjengelige personellet innen alle roller, og det gjør oss best når det kobles sammen med utøvere av rang.

Dette har også blitt innrømmet av flere nasjoner der de faktisk har forsøkt å få fjernet det norske smørelaget, fordi de rett og slett var for gode Så svaret på hvorfor Norge er så gode i vinteridrett er flerdelt. Man har genetikken fra hvor vi er født, vi har det beste støtteapparatet som kan kjøpes for penger, skigåing er indoktrinert fra barnsben av, og det er rett og slett fordi det er typisk norsk å være god

tre kronor downSå mitt tips til gjengen som styrer med den omtalte tulle-dokumentaren over grensa er dette. Legg det ned og se heller mot øst der de har historie for å dope seg. er ikke for ingenting at Julia plutselig blir Julian i østeuropeiske land.

Det er på tide at svenskene begynner å ta sannheten inn over seg. Dere var muligens en stolt nasjon for flere hundre år siden, men i dagens situasjon så er jeg nok redd for at dere har blitt nedgradert til hva dere er best på: Nemlig å være Norges største tax-free butikk.

tom børge beLSAAS,SpOrTSJOUrNAliST

tom børge mener

Svenskene er nok en gang på leting etter en forløsende forklaring på hvorfor de aldri

vinner. denne gangen har de bestemt seg for å beskylde oss for doping i nasjonal

idretten langrenn.

14 SPort

tippeliga

Rosenborg BK

Per Joar Hansen er ny sjef på Lerkendal. Det betyr gjensyn med klassisk 4-3-3, en formasjon Rosenborg har hatt suksess med før. Flere nye spillere har kommet inn, blant dem tre spennende dansker. Særlig Nicki «El Pistolero» Bille Nielsen er en mann å se opp for. Ellers har lokale talenter spilt seg varme og Tarik Elyounoussi funnet seg til rette. RBK har slitt med å score mål i vinter, men vi tror det løsner når alvoret starter. Et lite spørsmålstegn kan settes ved treneren, men redaksjonen tror at 2013 blir sesongen hvor trønderne tar tilbake tronen.

Molde FK

Etter to strake gull kan genierklærte Ole Gunnar Sol-skjær møte problemer i år. Tippeligaens beste trener rår over en god tropp, som også har enkelte svakheter. Vi er usikre på både forsvaret og angrepet. Bak ser finske Joona Toivio ut til å få den vanskelige oppgaven med å erstatte Vegard Forren, mens innleide Lauri Dalla Valle skal score målene. Begge spillerne er spennende, men uprøvde. På midtbanen er spillere som Magnus Wolff Eikrem, Jo Inge Berget og Etzaz Hussain blant ligaens beste, men uten flere forsterkninger tror vi på en skuffende bronseplass til Molde.

Tromsø IL

Dyktige Per Mathias Høgmo har forlatt Gutan, men er blitt erstattet av sin assistent, Agnar Christensen. Det bør betyr mer av det samme, altså et lag som tar mange poeng på hjemmebane og alltid er vanskelige å bryte ned. Klubben har solgt Kara og Fredrick Björck, men viktige Ruben Yttergård Jenssen er fremdeles i klubben og styrer midtbanen sammen med Remi Johansen og Thomas Drage. Ellers er Ruben Kristiansen og Hans Nord-bye solide spillere, og fremst skal Zdenek Ondrášek score målene som trengs for at TIL igjen befester seg på øvre del av tabellen.

Strømsgodset

Ronny Deila vet å gjøre gull av gråstein. Med ungdommelig pågangsmot og gode enkeltspillere kan Godset bygge vi-dere på fjorårets suksess. Laget er vanskelig å slå, særlig på hjemmebane. Spillerstallen er god, med forsvaret som et lite spørsmålstegn. På midtbanen har Anders Konradsen forsvunnet til Rennes, men Stefan Johansen og Abdi Ibrahim er fullverdige erstattere. Se også opp for unge Gustav Wikheim. Fremme kan Peter Kovacs, Øyvind Stor-flor, Thomas Sørum og Muhamed Keita skape problemer for de fleste forsvar. Vi tror på et nytt sølv til drammenserne.

Ventetiden er over. Tippeligaen er tilbake etter en vinter i dvale. Over hele landet skal poeng fordeles på humpete gressmatter og grønn gummi. Unikums sportsredaksjon har tippet utfallet av årets sesong.

tiPPeLigAen 2013LAG

ROSENBORG BKSTRØMSGODSETMOLDE FKTROMSØ ILVÅLERENGAVIKINGBRANNHAUGESUNDSTARTLILLESTRØMSANDNES ULFODDSARPSBORG 08AALESUNDSOGNDALHØNEFOSS

1

2 3 4

tekStVegard Terøyvegard.teroy@unikumnett.no

Christian Ulland Kjøllchristian.u.kjoll@unikumnett.no

Tom Børge Belsaastom.b.belsaas@unikumnett.no

April 2013 unikum nr 3 15

SPORT

Aalesund

Tangotrøyene har sagt farvel til Kjetil Rekdal og ansatt Jan Jönsson. Svensken fikk fyken i Rosenborg og får det neppe lettere i Aalesund. Michael Barrantes er lagets store stjerne, men han kan fort forsvinne. Keeper Sten Grytebust er god, men både forsvaret og midtbanen ser faretruende blodfattige ut. Fredrik Ulvestad er bra, men kan ikke bære laget alene. Jönsson har hentet Abderrazak Hamdallah, en spiller som har puttet jevnt og trutt i marokkansk toppserie. Hamdallah kostet mellom fem og syv millioner og presset på ham er stort. Vi spår en trasig sesong for Aalesund, som dermed ender på kvalikplass.

Sogndal FK

Hva skal man si om laget fra saftbygda? I beste fall at de er sjarmerende. I verste fall at de er dørgende kjedelige. Jonas Olsson gjorde en god jobb med laget i fjor, særlig når det gjelder defensiv organisering. Og forsvarsspill blir trolig nøkkelen også i år. Sogndal scorer lite mål (29 på 30 kamper i fjor), og vi mistenker at årets utgave er like impotent. Viktige Stephan Badj har gått til Brann, men Olsson jakter en erstatter. Ørjan Hopen og Ulrik Flo blir viktige, men laget har for mange svake punkter. Vi tror på 14. plass og nedrykk for Sogndal.

Hønefoss FK

Leif Gunnar Smeruds gutter sponses av Leiv Vidar, men laget er tristere enn en kald pølse i tørt brød uten verken ketsjup eller sprøløk. Troppen har rutine og noen unge talenter, men mangler den kvaliteten og bredden som kreves for å overleve i Tippeligaen. Riku Riski er lagets største stjerne og livsviktig dersom klubben skal ta poeng. Steve Clarke er en god keeper, men får trolig for mye å gjøre. Psykologen Smerud er dyktig, men dessverre for Hønefoss tror vi at oppgaven bli for stor. Unikums sportsredaksjon liker pølser, men tipper Hønefoss nederst på tabellen.

14 15 16

Sandnes Ulf

Asle Andersens mannskap havnet på kvalikplassen i fjor, men overlevde ved å slå Ull-Kisa. Laget lever på guts og tæl, men savner finesse og kvalitet. Midtbanen er lagets sterkeste lagdel, med Anel Raskaj som playmaker og stjerne. Tommy Høiland kommer garantert til å gjøre seg bemerket i mediebildet, men ikke nødvendigvis for sportslige prestasjoner. Tosaint Ricketts, Henrik Furebotn og Johhny Lundberg er nye for året, uten at det løfter for-ventningene noe særlig. Vår anslåtte 11. plass må sies å være godkjent med tanke på klubbens ressurser.

Odd

Det er noe traust med Odd. Laget ledes av Dag Eilert Fagermo, en frittalende herremann som får det beste utav en mager tropp. Forsvaret er Odds forse, med stødige spillere som Fredrik Semb Berge, Steffen Hagen og Morten Fevang. På midtbanen er det skralt, men se opp for talentfulle Herolind Shala. Troppen inneholder flere spisser, men ingen av dem får oss til å tro på jevnlige målfester på Skagerak Arena. En traust 12. plass virker realistisk for Fagermos gutter.

Sarpsborg 08

På 13. plass finner vi Sarpsborg 08, ledet av Brian Deane. Engelskmannen har ingen tidligere trenererfaring, men er like fullt et spennende valg. Dean scoret historiens første Premier League-mål og har nå satt seg fore å revolusjonere Sarpsborg. Hans mest spennende signering er den franske venstrebacken Jérémy Berthod. Klubbens nye nummer 69 har erfaring fra AJ Auxerre, Olympique Lyon og Monaco. Ellers bør Mohamed Elyounoussi, Øyvind Hoås og Martin Wiig kunne notere seg for en del scoringer. Vi er spente på Deans prosjekt, og tipper at Sarpsborg 08 ender på trygg grunn.

131211

Vålerenga

Kjetil Rekdal er tilbake på Ullevål. Romsdalingen byr på strenge regler og sitt sedvanlige temperament. Vi tror at det gir ny giv til et lag ødelagt av Martin Andresen. Rekdal har hentet rutine i form av Christian Grindheim, Jan Gunnar Solli og Daniel Fredheim Holm, men laget hans mangler likevel det lille ekstra. Forsvarsrekka er et usikkerhetsmoment og suksess avhenger av at Torgeir Børven og Mostafa Abdelloaue leverer varene foran mål. Den erfarne troppen bør likevel være god nok til femte-plass.

Viking

Kjell Jonevret overtok Viking fra Åge Hareide i fjor og le-verte en solid høstsesong. Økonomiske problemer gjør at svenskens hender er låst på overgangsmarkedet og må stole på omtrent den samme troppen som i fjor. Bare midt-banespilleren Jon Dadi Bödvarsson er ny. Forsvarsrekka er solid, men syltynn. Klubben har mange midtbane-spillere, men de innehar ganske like ferdigheter og mangler kreativitet. I angrep må Veton Berisha og Yann-Erik de Lan-ley sørge for underholdningen. Vi er usikre på om troppen er god nok og tipper dermed at Viking gjør en ny uinspir-erende sesong.

Brann

Bergens stolthet er ikke hva det engang var. Erik Huseklepp må prestere jevnlig, for bak ham er det tynt. Kim Ojo er solgt og erstattet med Martin Pusic. Stephan Badji er en forsterkning, men laget må stole på at unggutter som Bård Finne, Kristoffer Haugen og Kristoffer Barmen tar et nytt steg. Rune Skarsfjord får en vanskelig oppgave med dette laget, som for oss fremstår som kjedelig og uten de store profilene. Beklager Bergen, men Brann ser ut som en sole-klar middelhavsfarer.

5 6 7

Haugesund

FKH imponerer med små ressurser og enorm entusiasme. I flere sesonger har Jostein Grindhaugs gutter levert bedre enn forventet. Nikola Djurdic er solgt, men Alexander Søderlund og nyankomne Christian Gytkjær utgjør et spennende spisspar. Bakover på banen er laget mindre imponerende. Joakim Våge Nilsen og Umaru Bangura er blant spillerne som må levere jevnt og trutt dersom Hauge-sund skal ta poeng. Vi tipper araberne midt på tabellen.

Start

Sørlendingene er tilbake der de hører hjemme. Mons Ivar Mjeldes mannskap er ungt og uprøvd, men innehar spen-nende ferdigheter. Spillere som Ernest Assante, Matthias Vilhjálmsson og Solomon Owello imponerte i Adeccoligaen og må dra lasset sammen med ringrever som Espen Hoff og Glenn Andersen. Mjelde har også hentet to spennende karer i midtstopperen Bismark Acosta og spissen Jorge Cas-tro, samt rutinerte Håkon Opdal. Se også opp for 17 år gamle Sondre Tronstad. Vi er usikre på lagets defensive kvaliteter, men tror på en solid plassering for makrellfotballens største (og eneste) eksponenter.

Lillestrøm

Det er lite som fenger med troppen til kanarifuglene. Bjørn Helge Riise fremstår som lagets store stjerne, ellers er det ymse å la seg begeistre av. Magnus Haglund har hentet spillere over en lav sko siden han tok over og må snart vise at investeringene betaler seg. Keeperplassen er et usikker kort, og vi undres også på hvem som skal score målene. LSK fremstår som et barn som bare en mor kan elske, og vi plasserer dem derfor på en dørgende kjedelig 10. plass.

8 9 10

z

16 SPort

fotballtur

tekSt og fotoKnut H. lieknut.lie@unikumnett.no

m in fascinasjon for fotball er stor, og aller helst italiensk. Jeg er den som heller nyter en kamp mellom Chievo og Parma enn å se et Manchester-derby.

Når en da fikk vite at den italienske fotballmenyen bød på en 5-retters gourmet-middag på litt over en drøy uke var det umulig å takke nei. Jeg fikk lett med meg en anglofil fotballelsker til å overvære disse kampene: roma-Juventus, Napoli-Sampdoria, Milan-Barcelona, Atalanta-roma og Inter-Milan

åPningSkAmP i den evige StAdDa en endelig fikk satt bena i roma begynte spenning å bre seg i kroppen. Jeg har vært på mange roma-kamper i mitt liv og skuffelsen av å se ens favorittlag tape live er så grusom at det ikke går an å forklare. Jeg hadde aldri vært så pessimistisk på vegne av eget lag som jeg var da. roma var i elendig form, mens serielederne fra torino var i motsatt ende av skalaen.

Når vi da hadde kommet oss forbi sikkerhetskontrollene og fått satt oss ned på ærverdige Stadio Olimpico var det klart for den fantastiske hymnen «roma roma roma». Sammen med 60 000 andre runget hymnen over høyt-taleranlegget. Stemningen ble automatisk satt når spillerne entret banen ved slutten av sangen.

kampens eneste scoring kom fra «kongen av rom». Francesco totti har spilt for roma i over 20 år og har scoret ufattelige 225 mål i den italienske serien. Han er blant de beste italienske fotballspillerne igjennom tidene og under kampen mot Juventus dundret han inn et mål som ble målt til 124 km/t. 36 år og fortsatt best. Skuddet som gikk

utagbart bak den italienske landslagskeeperen Gianlugi Buffon ble vinnermålet og roma beseiret serielederne 1-0.

SøPPeLkAmP i nAPoLiSøndagen kom og en kunne merke at lørdagens festligheter satt i blodet enda. Litt slitne og bakfulle satte vi oss på toget sydover mot Napoli. etter en to-timers togtur var vi framme ved kyst-byen. Søppelet bugnet utover gatene og containerne var overfylte til de grader. Vi dro som kjent ikke to timer for å la oss fascinere av søppelet, men for å se fotball. San Paolo var destinasjonen og i solveggen på stadion fant vi oss godt til rette. Når «Go West» av Pet Shop Boys runget over stadionanlegget var det klart for kamp. Cavani, Hamsik og gjengen steg opp fra garderobene.

kampen sto ikke i stil det fantastiske været og kampen endte til slutt 0-0 og vi så ingen grunn til å være lengre i Napoli.

fotbALLfeSt i miLAnoNår vi da hadde sett det som skulle ses i roma gikk turen nordover til shopping-metropolen Milano som ingen av oss hadde vært i før. Før vi fikk oppleve shopping-mulighetene i Milano var det en viss fotballkamp som skulle spilles: Milan-Barcelona i Champions League. Mektige San Siro tar 80 000 tilskuere og ikke et sete stod ledig. kampen utviklet seg overraskende, med et hjemmelag som styrte det meste. Barcelona skapte omtrent ingen-ting, og det var fullt fortjent at kevin Prince-Boateng styrte Milan i ledelsen. San Siro var i ekstase og stemningen ble ikke akkurat dårligere av at utskjelte Sulley Muntari doblet

fem kAmPer, åtte dAgerEdison Cavani, Lionel Messi, Francesco Totti, Mario Balotelli, Andrea Pirlo og Javier Zanetti var bare noe av det som sto på menyen når jeg og min kompis tok turen sydover til Italia for å se sporten vi alle elsker, fotball.

et itALienSk fotbALLeventyr:

z

April 2013 unikum nr 3 17

SPORT

ledelsen etter et nydelig angrep. Som rimelig nøytrale var det vanskelig å ikke la seg rive med i gledesrusen fra den ekte fansen.

SnøStorm i bergAmoDe neste dagene ble brukt til shopping, kultur og fuktige byturer. Med hele tre dager uten fotball på programmet var vi rimelig tente da den siste dagen kom. Med to kam-per på programmet, viste vi at det skulle bli en stressende dag. togturen gikk først til byen Bergamo som ligger en time utenfor Milano. Det var ekstremt mye snø som møtte oss da vi trappet opp på stasjonen i Bergamo. Jeg hadde fått høre fra «eksperter» i Norge at kampen kom til å bli spilt, tross de store snømengdene. Vi dro dermed tidlig opp til stadion for å få kjøpt oss billetter. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn vi trodde. Atalanta hadde sperret av flere felt på stadion grunnet været og måtte flytte til-skuerne under tak for egen sikkerhet. Det var dermed tydeligvis umulig å få kjøpt billetter ettersom de var ut-solgt på plassene folk kunne sitte. Vi gikk dermed rundt stadion for å nyte fasaden av Atleti azzurri d’Italia, og vi spurte flere vakter om det var mulig å få tak i billetter, uten særlig hell. til slutt støtte vi på en fyr som sa han kunne fikse billetter. Vi gav han pass og penger i håp om at han kan kunne få oss inn. risken lønte seg og fyren kom tilbake med billetter og passene våre. Vi var dermed klare for kamp i snø og minusgrader. Billettene vi hadde kjøpt var lokalisert blant de mest hardbarka Atalanta-supporterne og vi kjente vår besøkelsestid og dro jakkene godt opp for å ikke vise at vi hadde roma-drakter på innsiden.

Snøværet og kulden til tross, kampen var en av de mest underholdende jeg har sett. Med mange vakre mål endte kampen til slutt 3-2 i favør roma og det var bare å sette nesa tilbake til Milano for den perfekte avslutningen på turen vår.

«derby deLLA mAdonninA»«Derby della Madonnina», Milano-derbyet, Inter mot Milan, Balotelli mot Cassano. Det var ikke hvilken som helst av-slutning vi skulle overvære. Inter mot Milan er et av de heteste derbyene i europeisk fotball og en kunne merke det på intensiteten på stadion. Med store bannere fra begge skarer som sendte stikk i retning motstanderen var rammen satt for en fantastisk fotballkamp. en av de største kulthelt-ene i moderne fotball, Mario Balotelli, skulle møte gamle lagkamerater for første gang, noe Inter-fansen ikke satte stor pris på. en vanvittig pipekonsert møtte 22-åringen da han entret banen. Flere Inter-fans hadde dratt så langt at de hadde tatt med oppblåsbare bananer som de viftet med under kampen, noe klubben ble bøtelagt for senere. kampen endte til slutt solidarisk 1-1 mellom gigantene, noe Inter kun sies å være mest fornøyd med.

Når dommeren blåste i fløyta for siste gang var fotball-eventyret over for meg og min kompis og dagen etter var det bare å pakke sammen sakene og sette nesa mot like kalde Norge. en uforglemmelig tur, som inneholdt det meste av fotballunderholdning.

fem kAmPer, åtte dAger

trening

18 SPort

tekSt og fotoDesiree Skalledesiree.skalle@unikumnett.no

j eg møtte Anne kristine Sola, Linda Borgan, Matthew Szwinto og thomas Janeiro. De jobber alle som per-sonlige trenere (Pt) ved Spicheren treningssenter. Daglig møter de travle mennesker som ønsker deres

hjelp – enten det er til å gå ned i vekt, bygge muskler, eller bare opparbeide mer energi. Daglig hører de også en hel haug unnskyldninger for hvorfor de samme personene ikke har tid, overskudd eller lyst til å trene. Media bobler over av oppmuntrende tilrop og motivasjon. Dersom en googler «Fitspo» får en godt over fire millioner treff. Men, hvordan får man egentlig denne motivasjonen overført fra bilder på datamaskinen, og over til det virkelige liv? Jeg samlet sammen en del unnskyldninger, og dro for å konfrontere Pt-ene. Slik gikk det:

«jeg tAr det i morgen i Stedet, jeg.»

Mange ønsker å komme i gang med en aktiv hverdag med trening. For mange er det dessverre ikke bare å pakke treningsbaggen og dra på treningssenteret. Dørstokkmila er for lang, og unnskyldningene er flere enn motivasjonsbildene

lagret på PCen. Hvordan kan man overkomme seg selv, eller tidsklemma, og komme i gang med treningen?

Det er de små tingene i hverdagen man kan endre, som utgjør en stor helhet totalt

ANNE KriSTiNE SOlA, pErSONliG TrENEr VED SpiCHErEN TrENiNGSSENTEr

April 2013 unikum nr 3 19

sport

6

5

4

3

2

1«jeg tAr det i morgen i Stedet, jeg.»

«jeg er for SLiten tiL å trene før eLLer etter Studie/jobb.»Alle kan vel kjenne seg igjen i denne. etter en lang dag, med tidlig forelesning etterfulgt av flerfoldige timer på lese-salen, frister det gjerne mer å dra hjem til sofaen enn å ta en treningsøkt.

– Men, du får faktisk mer overskudd hvis du trener», sier Anne kristine. De andre Pt-ene nikker hektisk. Dette er en unnskyldning de ofte får høre.

– Du trenger jo ikke å drepe deg selv i halvannen time med pyton trening. Finn noe du liker. Folk flest blir så innmari opptatt av mengde. en må trene hver dag, legge om kosthold-et, investere i nytt treningstøy… etter to uker gir man rett og slett opp, og finner tilbake til sofaen, sier thomas.

– Det er viktig å finne noe som er tilpasset en selv. Noe en trives med å gjøre, og som en kan orke å gjøre flere ganger. Sett deg et mål – og kom i gang! Det er også der vi kommer inn i bildet – for har du først en Pt, da må du jo, sier han. Pt-ene nikker unisont.

– Jeg har opplevd at kunder kommer til meg og sier «I dag er jeg så sliten etter arbeidsdagen, du må ta det med ro med meg i dag», men da smiler jeg bare og sier nei, og så finner vi noen øvelser de klarer likevel, sier Anne kristine. Det er alltid de treningsøktene du gjør når du egentlig ikke orker som føles best etterpå, mener hun.

«jeg hAr ikke tid tiL å trene.»Samtlige Pt-er sukker når jeg sier dette.

– Du har da alltids tid til en liten time-out? Bare 40 minutter? eller å stå opp en halvtime før? Du kan sykle til jobb? Hvis du bor for langt borte, så kan du jo bare sykle, gå eller løpe til og fra et stopp på veien. Pt-ene nikker og gestikulerer vilt på dette spørsmålet. Det er tydelig at dette er en problemstilling de er godt kjent med.

– Når du først er i gang, så virker faktisk døgnet lenger. Du orker mye mer når du er trent, som for eksempel stress i en hektisk hverdag. Dessuten har Spicheren oppe fra seks om morgenen til elleve på kvelden, så det bør være muligheter for alle her.

«jeg føLer At ALLe Andre Ser På meg når jeg trener, og tenker At jeg Ser feit eLLer utrent ut.»Mange nikker nok gjenkjennende når de leser denne. Vi har vel alle sett filmene på tV fra gruppetimer der en hel gruppe mennesker koordinert beveger seg med myke bevegelser i én retning, mens en enslig person uelegant tumler rundt i midten av gruppa? Og vi er vel alle skjønt enige om at det er langt morsommere å se dette på film enn å selv være vedkommende.

– Dette er også en typisk unnskyldning mange har. De fleste går inn på et treningssenter, og forventer å være kjem-peflinke i noe de aldri har prøvd før. «er denne timen van-skelig?» spør de, og hvis du sier ja, så velger de noe annet. – Når ble det sånn at man var født verdensmester? Pt-ene ser på hverandre. thomas slår oppgitt ut med armene, og påpeker at andre som trener ikke har tid til å se på akkurat deg. De er jo opptatt av seg selv og sin egen trening.

– Men, det er det som er det fine med en Pt. Føler du deg ubekvem, så kan du si fra, så tar Pt-en deg med litt vekk fra der alle andre er, så du får ro til å fokusere på deg selv, legger han til.

«jeg hAr LySt tiL å trene, men Så hAr jeg ALLtid endA mer LySt tiL å ikke trene.»Denne unnskyldningen vekker latter hos Pt-ene.

– Jeg tror til og med vi kan kjenne oss igjen i denne, sier de. For hvem har vel ikke tenkt at en burde ta en liten

treningsøkt en dag, men så har sofaen og ostepoppen fristet? Heldigvis har Pt-ene råd mot denne unnskyldningen også.

– Få med deg en venn, og gå på trening sammen. Det er selvsagt en fordel at dette også er en venn som har lyst til å komme i form. På denne måten kan dere hjelpe hverandre, for hvis du har en lat dag, og ikke har motivasjon til å trene, så må du jo nesten gå når den andre står og tripper med treningsbaggen over skulderen utenfor døra di. Og, ender dere bare opp med dobbelt så mange unnskyldninger i stedet for å ende opp på trening, så få dere investere i en Pt sammen.

«det er jo På fritiden mAn endeLig hAr tid tiL å koSe Seg?!»Du kommer fra jobb, eller det er endelig helg, og du har noen timer til å kose deg. Hva velger du? en effektiv time på treningssenteret, eller flerfoldige timer på kafé?

– Hvorfor ikke begge deler?” spør thomas.– I Norge er kos forbundet med mat, kafé og lignende.

Hvis man sier at man skal kose seg, og så kjøper man frukt, eller foreslår en treningsøkt, da lurer jo folk på hva som er galt med en, sier Matthew.

– Også har du de parene der den ene ønsker å trene eller spise sunnere, og så blir den andre personen irritert. «Vi pleide jo alltid å ha sjokolade før?» I stedet for å støtte og motivere hverandre, så blir livsstilsendringen til et kranglings-moment, illustrerer Linda.

– Det er igjen dette med at folk tror man på død og liv må endre alt for å komme i form, som om det er alt eller ingenting.

– Det er ikke farlig å kose seg litt, så lenge det ikke blir hele tiden. Hvis du drar på kafé i stedet for å dra på trening en gang, så har du ikke ødelagt alt du har jobbet for. kanskje du bare kan gå en tur, eller gå hjem fra kaféen etterpå? Det er de små tingene i hverdagen man kan endre, som utgjør en stor helhet totalt. ta trappa, parker et stykke unna døra på butikken, slike ting.

«jeg er fyLLeSyk!»– Det verste en kan tenke seg når man er fyllesyk, er vel å

skulle stå opp av senga og gå ut, sier Anne kristine.– Men, frisk luft hjelper faktisk veldig. Gå en tur, om enn

bare sakte. Gå fem kilometer i Dyreparken, eller noe, sier Linda med et smil.

– tenk deg litt om før du legger deg. Spis noe, og sørg for å få i deg litt drikke. Forebygg litt, oppfordrer thomas.

– Dagen derpå er det mange som har lyst på fet mat, som hamburger og pommes frites. Men, du har allerede puttet gift i kroppen din. Hvis du i stedet spiser litt frukt og drikker vann, så renser du kroppen bedre. Du trenger ikke å dra på trening hvis du ikke orker, men med litt detox forbereder du kroppen bedre til morgendagen, sier Matthew.

Ofte er unnskyldningene våres egentlig ikke annet enn nettopp unnskyldninger. Du vet du burde dra på trening, men du mangler motivasjon, og for å rettferdiggjøre at du ikke gjør det, finner du en unnskyldning. Selv Pt-ene har egentlig mest lyst til å spille FIFA og drikke øl – men de vet at treningsmålene ikke nås på denne måten. Jobb med vilj-estyrken! Finn noe du liker å drive med. Pt-ene har egne spesialfelt de jobber med, innenfor både svømming, styrke, kampsport, vektreduksjon eller energiøking.

– Nike sier det jo så fint, avslutter thomas. Du starter med deres velkjente «Just do it», og etterpå kan du triumfer-ende si at «I just did it!»

20 kuLtur

Debatt//kultur21UGA i grimstad har gjenoppstått

CANDID GREENS - Grønn kokkekunst 2426Razika - time is on our side

In your ground water28

CANDiD GrEENS - GrØNN KOKKEKUNST rAZiKA - TiME iS ON OUr SiDE iN YOUr GrOUND WATEr

kulturkalender3936spalter

unikum tester kaffebarer35

32bok vs ebok

29tolkene i afghanistanNorvengelsk30

33Tilgjengelighetspolitiet

35smitt og smulamånedens oppfordring 34

STUDENTUKA HAR VÆRT FRAVÆRENDE I GRIM-STAD SIDEN 2006, MEN VÅKNET I ÅR ETTER SYV ÅR I DVALE. TAKKET VÆRE FRIVILLIGE STUDENTER VED UIA GRIMSTAD FIKK STUDENTUKA IGJEN SE DAGENS LYS, DENNE GANGEN I NY DRAKT.

Styret på Bluebox mente Grimstad fortjente en studentfestival på lik linje med de andre universitetsbyene i landet. De ti frivillige studentene som styret består av tok derfor initiativ til å starte opp igjen UGA, student-festivalen som har ligget på hyllen i flere år. Ønsket var å ha et

tilbud til studentene også på vinterstid, ikke bare studiestartfestivalen i august. ettersom ingen i styret hadde deltatt på arrangementet tidligere startet de helt på scratch, uten å ta stilling til hvordan det tidligere var arrangert. Planleggingen kom sent i gang på høsten noe som førte til at styret måtte kaste seg rundt for å få booket artister. tross liten erfaring og knapt med planleggingstid fikk studentene mange godbiter å velge mellom i løpet av den ti dagers lange festivalen, som gikk av stabelen 7. mars.

tett SAmArbeid med nøgne ø Den faste quizen på Bluebox fikk gleden av å åpne studentfestivalen. For anledningen gikk det under navnet “Superquiz”, og både gulvet og galleriet ble fylt med studenter klare for å bryne seg på de ulike spørsmålene. I løpet av kvelden ble det delt ut premier til dem som satt med vinnerloddene, hvor vinnerne vant rekvisitter til piratfesten som skulle arrangeres lørdagen etter.

Den første helgen i UGA fikk en kickstart ved at studentforeningen Øl, Viser og Dram inviterte til ølsmaking med det lokale bryggeriet Nøgne Ø. Dette arrangementet falt i god jord hos universitetets glade øldrikkere, noe som ble gjenspeilet i den store etterspørselen av billetter. Det var kun plass til 50 heldige deltakere og billettene for kvelden ble kjapt utsolgt.

Deltakerne denne kvelden fikk servert seks ulike ølsorter som skulle nytes sammen med snacks som passet til de edle dråpene. en representant fra Nøgne Ø fortalte om bedriftens utvikling, fra da de i starten holdt til i en liten garasje i Grimstad til dagens situasjon hvor de ikke klarer å pro-dusere nok i forhold til etterspørselen. Ølsortene beveget seg fra

UGAi grimstad hargjenoppstatt

o

April 2013 unikum nr 3 21

tekSt og foto: trine hAukedALen og jeAnett SødAL AnderSen

22 kuLtur

lyst til mørkt, og den siste varianten var så kraftig og unik i smaken at den ble sammenlignet med å drikke et leirbål. De oppmøtte fikk i tillegg innblikk i hvordan bryggeprosessen foregår hos det lokale bryggeriet, og fikk et ølglass med seg hjem som suvenir.

Studentforeningen Øl, Viser og Dram er kun for-beholdt gutter, og guttegjengen så ut til å stortrives med kvelden de hadde arrangert. Foreningen har et tett samarbeid med Nøgne Ø, og har siden 1999 brygget eget øl i kjelleren på Bluebox. UGA-ansvarlig tina Haugland trekker frem ølsmakingen som kvelden hun var mest fornøyd med, og utelukker ikke at suksessen også kan bli å se til neste år.

thodeSen fAScinert Av ugA-mASkot Første lørdagen i UGA var det duket for piratfest på Bluebox i regi av linjeforeningen Bjelken. I baren ble det selvsagt solgt rom og cola for anledningen, og rundt 200 pirater fra alle de syv hav fylte lokalet. Både musikken og det gode lysshowet gjorde at flere trampet trebeinet i dansegulvet. Mot slutten av kvelden ble beste kvinnelige og mannlige kostyme kåret. Majoriteten hadde tatt kveldens tema på alvor, der vi kunne finne alt fra Jack Sparrow til Pinkykostymer.

Mandagen var det godeste Henrik thodesen som entret scenen på Bluebox. Med seg hadde han kameraten Bjørn Daniel tørum som skulle varme opp publikum, og sammen leverte de et forrykende

stand-up show. Vi så thodesen i kjent stil, slik vi har sett ham på blant annet tV 2s torsdags kveld fra Nydalen. thodesen ble svært fascinert av UGA-maskoten som gikk under navnet Den Stygge AndUGA, og inviterte den opp på scenen for fotoshoot i spenstig positur. Det var ingen tvil om at han syntes dette var et festlig innslag, og øyeblikket ble foreviget på hans instagramkonto.

måtte AvLySetirsdag var det matkurs på Hesnes gård og poker på Bluebox som sto på planen. Matkurset ble dessverre avlyst på grunn av for få påmeldte. Haugland forteller at studenter hun har snakket med ønsket å delta på flere av dagene, men måtte stå over på grunn av dårlig råd, noe hun syntes var svært beklagelig. til neste år vurderer de å legge festivalen nærmere stipendet i håp om at flere studenter da kan delta på alle aktivitetene.

energiSk LiveShowDet faste arrangementet Fin på Vin som normalt holdes annenhver onsdag, var også med på UGA. Denne onsdagen ble derimot utenom den vanlige ettersom Alice and the Mountain underholdt gjest-ene under vinkvelden. Denne kvelden var gratis til mange studenters glede, og det var over 100 personer som tok seg turen for å høre den vakre musikken. Både gulvet og galleriet på Bluebox ble fylt, og det ble en stemningsfull vinkveld i godt lag. Dagen etter

ble Bluebox tåkelagt og det ellers så gammeldagse bingospillet fikk en ny vri.

Bandet Casa Murilo har bosatt seg i Norge, og på deres norgesturné ble UGA et naturlig stopp. Gruppen ble startet av britene Chris Winfield og Dan Hesketh i 2009, så de er et forholdsvis nytt band. Fredag 15. mars leverte Casa Murilo et energisk liveshow for de omtrent 100 oppmøtte, og energien smittet tydelig over på det unge publikumet. Bandet har vært å høre på Nrk P3 en god stund, og da radiohiten “Wrecking ball” ble spilt mot slutten av konserten stemte publikum med.

teAmSPiriten vAr På PLASSDet var studentforeningen Fjell&Fjære og linje-foreningen LIFe som fikk æren av å avslutte UGA med Vinterlekene og afterski. Friluftsgruppen arrangerte lekene også i fjor, noe som ble en kjempesuksess. Vinterlekene er et null arrangement, noe som tilsier at de tjener ikke på det og alt er gjort på frivillig basis. Snøen kom overraskende på de fleste til Grimstad tidlig fredag morgen, så for de som var redde for at det ikke skulle bli nok vinter til vinterlekene kunne puste lettet ut, og dagen levde opp til sitt navn. 27 lag sto klare til kamp på fotballbanen bak UiA lørdag formiddag. Lagene skulle konkurrere i de fire ulike øvelsene skigåing, lacrosse-sprint, ballong-stafett og stafett-mix. Siste runde i lekene var kanonball for lagene som ønsket å delta på det.

Når lekene var over var det mulig å trekke ned

VINTERLEKENE

April 2013 unikum nr 3 23

i kjelleren på Bluebox for å lade opp til kveldens store begivenhet. DJ Broiler var nemlig huket inn for anledningen. I teltet som var satt opp utenfor Bluebox ble det holdt minigames, og vinnerne av vinterlekene ble kåret med flotte premier.

høy AfterSkifAktorDet lokale studentbandet tugboat Patrol sørget for livemusikk i teltet, og da det var tid for å trekke inn på Bluebox var det Penguin Club sin tur til å fyre opp stemningen ytterligere. Her begynte virkelig oppvarmingen til den store headlineren DJ Broiler. Mange av de oppmøtte hadde ikke vært hjemom å skiftet etter vinterlekene, så afterskifaktoren var høy.

Det var tydelig at interessen for å få med seg Vinterlekene med Afterski var stor! Det var opp-rinnelig lagt 500 billetter ut for salg, men da disse ble utsolgt fikk arrangørene ordnet ytterligere 50 nye. Billettene forsvant på rekordtid, og på under 10 minutter ble det utsolgt for andre gang. kun kaizers Orchestra har tidligere solgt ut alle billetter på forhånd til et arrangement på Bluebox, sier en fornøyd leder av Fjell&Fjære torfinn S. Årdalsbakke. Med både del-takere og frivillige var det rundt 600 mennesker som fikk være med på å avslutte studentuka i Grimstad.

Stemningen gikk i taket når duoen bak DJ Broil-er entret scenen nærmere halv ett. De hadde stelt i stand blendene lysshow som raskt fikk med seg danseløvene på laget, og når endelig den populære sangen Afterski ble fyrt opp ble lokalet fylt med all-

sang til technorytmene. Ikke lenge etter DJ Broiler hadde gått av scenen ble kvelden overraskende av-sluttet ved at brannalarmen ulte gjennom lokalet. Dette var ikke avslutningen på UGA arrangørene hadde sett for seg, og Bluebox ble kjapt tømt for gjester. til gjengjeld fikk de om ikke annet testet at sikkerhetsrutinene var på plass, og det hele foregikk på en effektiv og ryddig måte. Heldigvis var det en falsk alarm, og UGA 2013 fikk en minneverdig av-slutning folk sent vil glemme.

kommet for å bLitil neste år er det ønsker hos arrangørene å sam-arbeide mer med Østsia for å trekke til seg flere studenter fra kristiansand. ettersom styret har fått erfaringer fra årets festival skal de evaluere hva som eventuelt kan endres og hva som er verdt å videreføre til neste år. Med god støtte fra både JB Ugland, Sia kulturfond og midler fra Frifond har det vært mulig å realisere årets Vinterleker, og mange engasjerte frivillige har ført til en vellykket studentfestival. Vi håper UGA i Grimstad kan holde seg våken i lang tid fremover.

HENRIK

CASAMURILO

THODESEN

DJBROILER

24 kuLtur

I n the cellar, introductions were made and a course overview of Grønn kokekunst was given. It is a small group of seven students and Chef Josefine Andren.

Upstairs, there is a table filled with fruits, vegetables, and spices. there are also three to four more tables available for the group.

this is to be their kitchen – right inside a restaurant where several customers are still dining.

not your tyPicAL SchooL kitchen– this is the first time Funky Fresh Foods is having a food course inside a restaurant. We usually hold them in rented school kitchens.

Josefine, along with Jenni Mylly, founded Funky Fresh Foods in 2009. the company offers catering services under the same name in the capital Oslo, and runs restaurant tilstede Mat og Mer in kristiansand.

they are both Swedish, and have established themselves in Norway as a young duo offering healthy alternatives to eating and cooking.

But Josefine insists that a lifestyle is something each person must embark on, not something they can impose.

– I don’t teach a vegetarian lifestyle. What I do is encourage people to include more vegetables in their diet.

Grønn kokekunst is one of the several sign-up courses Josefine teaches. Its running advertisement goes:

“Å spise vegetar gjør vi av forskjellige grunner;

for bedre helse, for dyrene, for miljøet, og fordi det er billigere. Men ikke minst fordi grønnsaker kan smake så fantastisk godt!”

(We eat vegetables for different reasons – for better health, for animal mercy, for the environment, and for their low price. And of course, we eat vegeta-bles because they’re delicious!”)

the group for this Grønn kokekunst session is a small one. Josefine says this is perfect because the maximum number of students for this set-up is twelve.

– I prefer workshop-based lessons, where the students make and taste the food with everyone else in the group. It is engaging, and I can coach them in a more personalized way.

mother And Son ShAre the kitchenIn the restaurant, Josefine tells the group that the food (seven different kinds, in a meal combination of salads and main dishes) should ideally be ready for dinner by 7:15 PM. that gives them less than two hours to prepare.

At one of the tables, a mother-and-son pair starts gathering ingredients for a raw beetroot salad. they have come all the way from Grimstad.

Asked if she is a vegetarian, elin Jernsletten laughs and points to her 17-year-old son Vemund and says:

– I’m not. He is. But he’s not the one in the kitchen making all the food, is he now? So I dragged him here.

While Vemund peels the beets, elin selects avocados. the avocados were not that good, with at least five of them being too soft. Luckily, the recipe only calls for two ripe avocados.

Josefine says one of the challenges in Norway is the produce of fresh ingredients.

– Not all of the ingredients in this course, for example, are easy to get here. Some are seasonal, while others are imported.

elin adds that for a family like hers who lives in Grimstad, vegetable prices can be more expensive than in bigger cities like kristiansand.

teenAge vegetAriAnNikoline karlsen is at another table. She is 19 years old, and a vegetarian for over three years now. She is preparing Mediterranean burger. the theme is still consistent with the greens because the mini burger patties Nikoline is making do not have beef in them, but rather healthier alternative buckwheat.

Nikoline says she does not find it hard to shop for ingredients in Kristiansand.

– I shop in big grocery stores and Asian stores. there are always ways to get hold of your ingredients.

getting reAdy for dinnereveryone is in a flurry. By half past 6 PM, it seems they are still not halfway done. they had to make another pumpkin pie because the crust of the first pie did not hold.

In an earlier interview, Josefine said vegetables

Unikum observes a cozy food course right inside a restaurant. Cooking and preparing greens for a healthy palate goes the candid way.

TEKST: VERA LEIGH LASAM-BERGTUNFOTO: GUDRUN ROSSEBO KRINGLEBOTN

April 2013 unikum nr 3 25

are not necessarily easy to prepare.– Vegetables can also be time-demanding. It

depends. But what’s good with vegetables is that they come in different colors and tastes; and most of them can be eaten raw.

(She adds that except for African potato and some mushrooms, vegetables are safe to eat raw).

While the group continued to work, Josefine popped from table to table, helping and giving tips. It looked more like a hang-out of friends who suddenly decided they’d cook vegetables over the weekend.

Nikoline registered and came alone, but had no problem completing two recipes.

– I like that we work in pairs here. It makes it so much more fun and easier.

And true enough, the group proved to be a suc-cessful surprise. they finished 15 minutes before their target time; by 7:15 PM, the table was all set.

umAmithe dinner table was not just a feast of the sumptuous dishes they have made. One by one, they described the dishes they had made, shared stories, and exchanged questions.

While at the dinner table the group would learn, for instance, that a lot of raw food is difficult to digest. So, salads with fibrous ingredients may sometimes be better served mashed.

Josefine shares another smart tip while arranging basil on top of tomatoes on the pumpkin pie:

– Always garnish your food with two different

3 small beets2 ripe avocadosjuice from ½ lemon1 teaspoon grated ginger½ finely chopped red onion1 cup chopped parsleysalt and pepper to taste

peel and grate the beets. Slice the avo-cado in two and remove the core. Use a spoon to scrape the avocado meat. Stir all the ingredients together and serve!

2 cups cooked buckwheat1 teaspoon tamari

½ cup sun-dried tomatoes1 finely chopped garlic clove

½ cup black olives (remove the core)1 Kurka with fresh basil

run in a food processor. Shape into patties and fry until they are golden

brown.

raw beetroot salad

mediterranean burger

colors.the food looked, smelled and tasted excellent.

And in a classic way of ending a good meal, the word umami came up.

Josefine tells the group that in a kitchen filled with vegetables, there are four helpful ingredients in attaining umami. (Umami is a Japanese term re-ferring to a fifth taste, aside from the basic tastes of sweet, sour, bitter, and salty – a combination of which amounts to a savory taste.)

– Use tamarind, soya, mushroom, or dried tomatoes to get that subtle, but rich umami taste.

Josefine Andren is one of the founders of Funky Fresh Foods

Mother and son: Elin Jernsletten and her 17-year-old son Vemund working together to make the raw beetroot salad

26 kuLtur

TIME IS ON OUR SIDEDagen er fredag 8. mars, Kvinnedagen. På scenen står Razika klare

med trommer, gitar og to nye medlemmer på blåsere. Taklyset dempes, scenelysene skinner på bergenserinnene og publikum

pakker seg sammen nærmest mulig den lille scenen på Pir6. Ølglassene står hevet og Razika er klar til å begynne.

tekSt og foto mette eLiSAbeth fAuSkemette.e.fauske@unikumnett.no

RazIka

April 2013 unikum nr 3 27

S temningen er noe rolig gjennom de første låtene. Jentene er tydelig preget av å ha hatt en lang reise, men klarer likevel å holde på publikum. De har nylig gitt ut det nye al-

bumet «På Vei Hjem» hvor de har laget radiohitten «Oslo». Så hvor mye savner de egentlig Bergen?

– Vi er så heldige som får dra rundt! Så da får vi både sjansen til å savne Bergen, men også til å se nye steder nesten hver helg! Både innenlands og uten-lands. Men egentlig savner vi ikke Bergen så mye. Gjorde det mer i fjor, for da var vi på andre siden av jorden og i lengre perioder. Men alt i alt elsker vi å reise rundt, om det så er til USA eller til Jondalen! Så vet vi jo at vi alltid kommer hjem til vår kjære Bergen by.

Helt bakerst står det noen nølende publikum-mere som enda ikke helt har bestemt seg om de vil

være med på festen eller ikke. Vokalisten forsøker å løsne på stemningen ved å gratulere alle med kvinnedagen. Og utrolig nok gikk de fleste enda len-gre inn i folkemengden. Disse jentene har gjort dette før og de elsker kristiansand!

– Helt utrolig gøy! Forrige gang spilte vi «På hjør-net» på trashpop og det var så bra publikum og god stemning. De sang med og danset, og da blir vi mer ivrige på scenen også.

feStivALSommertil sommeren har artistene blitt booket til et stort antall festivaler, både store og små, innenlands og utenlands. er du nysgjerrig på når og hvor de skal spille i sommer? Gå inn på razika.no og følg pro-grammet deres der, men jeg måtte selvfølgelig

spørre hvilke de gledet seg mest til.– Øya og Slottsfjell er vi veldig glad i. Det er fin

natur og som oftest fint vær, gode band, bra publi-kum - så er det i byen! Det liker vi bybarna fra Ber-gen...

Siden razika startet opp i 2006 har de kommet med en rekke forskjellige låter som spenner over forskjellige sjangere. De har komponert låter både med engelske og norske tekster. I de senere årene har de har hatt mer fokus på norske tekster, men hva er grunnen? Har de endelig funnet sin sjanger og stil?

– Det kommer helt naturlig for oss å skrive på norsk nå. Når man starter band begynner jo de fleste å skrive på engelsk av en eller annen merkelig grunn. etterhvert ble det for tilgjort for oss, så da vendte vi tilbake til morsmålet.

Publikum roper etter mer og er klar for å danse med jentene. De velkjente sangene «Vondt i Hjertet» og «Aldri» fra deres første plate «Program 91», top-pet seg til den mest gøyale sing-along med hopping , dansing og klapping til gulvet ristet. Bergenserene er kun 21 år og har kjent hverandre siden barnes-kolen, det ser ut til at det er dette som faktisk er den rette veien for jentene.

– Det er veldig morsomt og oppløftende at vi har fått spille så lenge. Men det er også bra at vi ikke har kommet ordentlig ut for å si det sånn, før nå. Vi er jo fortsatt veldig unge, men har masse erfaring, så sånn sett er vi veldig heldige. time is on our side.

to nye medLemmer På SAkSofon og tromboneI løpet av konserten kommer to unge menn med

saksofon og trombone på scenen, en drøm de har hatt lenge til å kunne tilføye i musikken. Planen og målene fremover har de klart for seg.

– Å turnere Norge med vår nye plate og våre to nye blåser-medlemmer Morten og Andreas, spille på «Ska» festivalen i London i slutten av mars. Så bra at vi blir booket til england, og på denne måten bli enda større! Hehe. Fortsette å spille så mye som mu-lig, helt til vi lager ny plate igjen.

rAzikA Lever ungdommenS drømPå konserten er også medlemmene av Honningbar-na blant publikum, og jeg vil påstå at de var noen av dem som sang høyest med på de aller fleste låtene. razika lever ungdommens drøm. Som en bergenser selv har jeg vært på en god del konserter med de oppgjennom årene helt i fra starten og kan se en

tydelig utvikling hos jentene på deres opptreden og måten de klarer å få med seg publikum slik de klarte denne kvelden. Må si dette var en av de bedre kon-sertene jeg har sett de spille på lenge og med en så variert aldergruppe som møtte opp for å få med seg disse «up and comming»-jentene. Drømmene har de helt klart tydelig for seg.

– Det høres klissete ut, men vi har oppnådd mange flere drømmer enn vi kunne se for oss! Spille konsert, gi ut plate... Vi drømte for eksempel å spille med blåsere, og nå gjør vi det også! tror det er viktig å sette seg små mål hele veien, så man har noe å gå etter. Neste mål er å nå ut til flere nordmenn, så vi ikke må forklare hva ‘’ska’’ betyr neste gang noen spør hva vi spiller.

God stemning: Publikum roper etter mer og er klar for å danse med jentene Turneelivet: Maria Råkil savner ikke Bergen så mye!

Det er bra at vi ikke har kommet ordentlig ut før nå

28 kuLtur

G raff describes the exhibit’s general theme as the act of emptying images.

– It is about emptying an image of its motive and content, echoing the process

of change and decay in nature.Fabric pieces with the collective title “Quarried”

dominate the wall with sheets evoking the feeling of loss. the largest, “Quarried (Blunt),” sports a large, reddish-brown fabric hung over a lighter-colored background, making the lower part of the canvas look like a gash wound.

Graff says she wanted to make works that come out strong.

– the good thing about art is that different readings of a work can exist side by side. I wanted to make a constellation of works that were colourful and strong, whilst being hectic and almost feverish in feel.

Her personal favorite is “Quarried (Spent)”– this format is the format I’m most comfortable

working with, and I adored working with the orange and purple colours side by side.

time conSuming PrePArAtionSGraff’s favorite format takes a lot of work time. After all, pieces of fabric that would eventually tell stories of the passing of time need to carry an overall look of authentic decay.

– the process of preparing the fabrics is what takes the most time. the textiles are hand printed and painted before they are draped directly on canvas. the motives of printing blocks used, are photographs and sketches of decaying organic matter. the print techniques used are wood block printing as well as silkscreen. As the delicate textiles are treated with chemicals, soaked, re-printed and re-painted nu-merous times, the motives are slowly erased, leaving only traces behind. Both the motives and the mate-rials used, reflect decay and dissolution of matter, pointing to the brutality and inevitability of loss. the textiles go through their own process of decay before they are draped and mounted on canvas. It is a labour intensive process and can take a lot of time.

Swerving from the lightness of fabric and standing in the exhibit room are Graff’s marble pieces with the collective title “the Blow.”

– It consists of oil paint on marble. Painting on marble is a treat, but also quite difficult as I need to work with very thin layers to make the stone shine through. Painting too thick hides the shimmer of the surface and dulls the stone.

the smallest piece hanging solo on another wall is titled “Forked.” the color spreads on this one, with no apparent boundaries.

– “Forked” is a juxtaposition of drawing and watercolour. It hints at the structure of a rock, while

flowing freely over the paper and breaking up its own boundaries. It is about change and flow, and how everything is always moving.

decAyGraff explains that she has worked with the theme of decay for over five years now.

– My production has focused especially on the science of materials. My practice started with drawing, and the meticulous observation of objects while drawing, focused my interest into the ma-terial’s build and decay over time. the newer works, specifically the works for «Your Groundwa-ter», also deal with human physical fragility, and are coloured by a loss in my personal life.

Graff traces her love for the arts to her family.– Growing up anywhere shapes who you are and

what you make, so I’m sure growing up in Norway has influenced me. But I actually believe that your family background and relationships mean more than nationality. I grew up in a family where aesthetics and literature were very important, and my great-great grandfather was a Danish sculptor.

Currently, Graff is working on sculptures for the Momentum Biennale 2013 which will open this summer in Moss.

«Your Groundwater» will be on display at Sørlandets kunstmuseum until the 28th of April.

imagesane graff’s «Your groundwater» at sørlandets Kunstmuseum brings to

mind the larger-than-life concept of time and themes that trail behind it – mortality, collapse, erosion, and decay.

text & Photo verA Leigh c. LASAm-bergtun

kommentardødsstraff

April 2013 unikum nr 3 29

Siden starten på 2013 har det gått en diskusjon rundt temaet, og nesten alt som kryper mellom himmel og jord har slengt inn sin mening, saklig som usaklig. Mange som føler de har noe relevans til saken, har ytret sine meninger om avsløringene som kom fram i VG. Mitt grunnlag for å mene noe i denne saken bygger på min bakgrunn fra forsvaret og den kul-turen som jeg selv var en del av.

SAkenS kjerneFor å enkelt forklare hva saken gjelder for de som ikke har fulgt med på nyhetene, så er saken slik. Norske soldater i Afghanistan har utrustet og bevæpnet afghanske tolker når de har vært på opp-drag, samt gitt de trening i å avfyre og håndtere norske våpen. Dette er ifølge hjelpeorganisasjoner et brudd på nøytralitetsprinsippet som sivile skal være beskyttet under i en krigssituasjon. Forsvaret på sin side hevder at de ga tolkene utstyret slik at de kunne forsvare seg i henhold til den internasjonale selvforsvarsretten.

Disse tolkene er nå satt i den situasjonen at de er ettersøkt av taliban, og andre opprørsgrupper i provinsen og landet generelt. I en artikkel i VG kommer det fram i en melding fra taliban, at de vil halshugge eller henge tolkene hvis de får tak i dem. Dette er noe taliban har gjort før og ikke er redde for å gjøre igjen. Denne direkte faren for tolkenes liv og helse er derimot blitt oversett av UDI og de som godkjenner asylsøknader som samtlige av tolkene har søkt om. Dette er noe som ingen av soldatene som har jobbet med tolkene skjønner noe av.

For en ting er krystallklart i denne saken; tolkene har lagt inn en innsats som er langt over det man kan forvente av innleid utenlandsk mannskap, og dette har gjort at jeg mener de fortjener asyl i Norge. De har jobbet skulder ved skulder med norske soldater i en årrekke for å tjene idealer og prinsipper som vi til daglig tar for gitt. De har hjulpet til ved skudd-vekslinger, de har gått langt over jobbbeskrivelsen for å assistere sine norske kolleger, de har også i enkelte situasjoner reddet norske liv med fare for sitt eget i tunge kamper med opprørerne. er Norge en stat som bruker gode mennesker på denne måten for så å avskrive seg ett hvert ansvar for deres frem-tidige skjebne, når man ikke lenger har bruk for dem.

Akkurat nå så er vi en slik stat. Forhåpentligvis demrer det et lys av intelligens hos en eller annen

politiker, som setter fortgang i prosessen. Men man kan jo velge å tro på julenissen i samme slengen også.

det Store SkiLLet Det store skillet er det som ofte blir beskrevet som gapet mellom forsvaret og hjelpeorganisasjoner. Som militærmann er jeg naturlig nok enig i forsvarets logikk og filosofi, samtidig som jeg har en meget skeptisk holdning til sivile organisasjoner og deres idealer og holdninger. Problemet med organisasjoner som røde kors er at de kan kritisere hvem de vil, men hvis noen snakker med kritisk ordelag om dem så bryter helvete løs. I min tid i forsvaret var jeg på en utrykningsøvelse der vi som vakt og sikring var først fram til skadestedet der øvelsen skulle foregå. Scenarioet var at det var en fiende i området og skadestedet måtte derfor sikres. Vi satte opp de nød-vendige kringvern og forsterket skadestedet like før hjelpeorganisasjonen møtte opp.

De gikk ikke rett til de skadde, men begynte heller å klage på hvordan vi hadde sikret skadestedet. Ikke lenge etter at de hadde ankommet og ruinert det vi hadde gjort rundt skadestedet så angrep fienden. Samt-lige av hjelpemannskapene som da hadde jagd oss vekk ble erklært døde på stedet. Vi hadde derimot gått ut på patrulje for å finne fienden før de fant oss. Når vi hørte angrepet stormet vi tilbake, og etter 15 minutter med skuddveksling overvant vi fienden. I evalueringen etter øvelsen tok hjelpemannskapene ingen selvkritikk, men la heller skylden for an-grepet på oss. Det i seg selv viser hvordan hjelpe-organisasjoner tenker. Ingenting er deres feil, og all elendighet er forsvarets feil.

Dette beviser for meg at hjelpeorganisasjoner ikke eier selvinnsikt når de skal operere i farlige om-givelser. De menneskene som trenger hjelpen mest befinner seg i de farligste områdene, men der vil ikke hjelpeorganisasjonene gå. De kunne derimot gått ditt med sikring fra forsvaret, men siden det strider med deres idealer så får ikke de som virkelig trenger hjelpen mest noe som helst. De alvorligste tilfellene av nødhjelp lider da under hjelpeorgani-sasjonenes idealer.

Det er naivt av hjelpeorganisasjonene å tro at taliban bryr seg om hvilke klær utenlandske personer har på seg. De følger ingen av krigens regler eller genevekonvensjonen, og hadde en hjelpeorganisa-sjon vist dem dokumentene som forklarer krigens

regler så hadde taliban-gjengen falt om i hånlatter. Dermed går alle fraser og hilsener og nøytrale

sivile rettigheter ut vinduet, og du står igjen med en fiende som skyter alt og alle rett og slett fordi de kan. Skal man klare å overvinne en slik fiende så må man tørre å bøye grensene litt. Problemet ligger i at hver gang det kommer frem at forsvaret faktisk har foretatt seg noe som noen mener er feil, så stiller na-ivitetens glorifiserte hylekor opp for å rose sine egne høye idealer. Fakta som foreligger i artikkelen viser at tolkene som ofte ble utstyrt med våpen var del av såkalte MOt-lag (military observation team). Dette er soldater som til stadighet befinner seg i utsatte om-råder, der skuddvekslinger fort kan bli dagligdags.

Militær logikk og sunn fornuft tilsier at en ubevæpnet, ubeskyttet person i den situasjonen da vil være en byrde, og for å maksimere antall våpen som kan rettes mot fienden så utstyrer man da den hjelpeløse personen med våpen. Det har ikke frem-kommet nøyaktig hvor mange av tolkene som har tatt del i kamphandlinger, men det var noen.

den ubehAgeLige SAnnhetDerfor er det slik at enhver fredselskende hjelpe-organisasjon bør ta seg sammen og innse realiteten i verden. Planeten jorden er ikke et sted der universal fred eksisterer, og min ærlige mening er at hvis hjelpe-organisasjonene hadde tatt steget ned fra den høye hesten de føler de selv sitter på for å inngå samarbeid med forsvaret, så kunne nok antallet mennesker som mottar livsviktig nødhjelp økt drastisk. Dette er noe jeg tviler sterkt på kommer til å skje, men man kan jo alltids håpe at de tar til vettet før eller siden.

Dette er den ubehagelige sannhet som hjelpe-organisasjonene sitter inne med. Jeg tror nok de er klar over dette faktum, men hovmodighet og null selvinnsikt fører til at de fortsetter i sitt vante trav over alt i verden. Hjelpeorganisasjoner har kritisert forsvarets bruk av tolkene i felt, men vil at de skal få innvilget asyl så de er halvveis på rett vei når de spyr ut kritikken sin. Problemet er at forsvaret ikke har myndighet til å innvilge asyl, det er det UDI som har. Så hvis de har lyst til å klage på noe så klag på dem, samtidig som dere ser litt innover og tar til dere det faktum at de dere har hjulpet i Afghanistan ikke var de som trengte det aller mest, men de som allerede hadde noe og sitter med makten.

JOUrNAliST

tom børge beLSAAS

Siden Norges inntog i Faryab provinsen nordvest i Afghanistan, har 50 tolker vert i tjeneste for den norske stat gjennom sin jobb i de norske ISAF-kontingentene. Disse 50 tapre sjelene er nå etterlatt bak fiendens linjer.

bAk fiendenS Linjer

studier

30 KUlTUr

m ange av masterstudia på UiA er på engelsk, fordi utlendingar kjem hit til landet på utveksling for å delta i same førelesingane som nordmennene. ein

annan grunn er at mange faguttrykk i blant anna datavitskap er betre etablert på engelsk enn på norsk. eg må innrømme at eg var skeptisk i starten då eg starta på masterstudiet i Ikt. eg såg for meg klønete situasjonar der norske førelesarar og stu-dentar knota på engelsk berre for å inkludere (og kanskje imponere) dei som kom langvegs for å få seg

norsk kompetanse. Heldigvis var mange av studentane og førelesarane, både nordmennene og utlendingane, ganske gode, i alle fall rimeleg gode i engelsk. Likevel opplevde eg eit og anna tilfelle der uttalen var så spe-siell at det var nesten som å lære seg eit nytt språk. Det gjaldt i særleg grad førelesarar som tydelegvis har lært det meste av engelsken sin i vaksen alder.

univerSitetet – bAbeLS nye tårn? eg drøymte eigentleg om å vere sensasjonell ved å skrive ei masteroppgåve i Ikt på norsk og kome

i avisa for det. etter kvart har eg lært meg at det å tale, lese og skrive engelsk ikkje er så ille, men eg må innrømme at eg synest det er litt merkeleg at vi har enda opp med eit verdsspråk som ganske mange, spesielt dei godt vaksne, slit med å uttale rik-tig. No meiner ikkje eg at ein akademikar nødven-digvis skal ha same intonasjon som ein frå england eller USA. Problema startar først når uttalefeil blir slitsame å forstå eller ufrivillig komiske, slik at dei tek fokus vekk frå innhaldet i det som blir sagt. ein norsk førelesar tala ein gong om det engelske uttrykket

NORvENgElSk SpRåkkOllISjONEngelsk blir brukt til master-undervisning og forsking i mange tekniske fagfelt på UiA. Fører dette til at vi gløymer vårt eige språk?

Kommentar

«buzzy waiting», som eigentleg var feil uttale av «busy waiting» («busy» skal nemleg uttalast «bisi»). Det tok lang tid før eg forstod det. Det skal nemnast at dette var ei norskspråkleg førelesing på bachelor-nivå, men fagbøkene og mange av faguttrykka var likevel berre på engelsk.

ein tysk førelesar var så avslappa med uttalen av det engelske ordet «probability», at det forvandla seg til som det norske ordet «politi». Det er i slike stundar ein ønskjer at førelesinga heller kunne ha vore på norsk (eller tysk). Sjølv for ein student som interesserer seg i rare, språklege fenomen, kan det bli trøyttande i lengda. eg skal jo lære meg matematikk og utvikling av datasystem, ikkje forske på professor-sosiolektar. Viss vi skal ha halde fram med engelske førelesingar i blant anna ingeniørmasterstudium, burde alle dei aktuelle førelesarane vere pålagde å lære seg engelsk fonetikk (og setje det ut i praksis). Det skal nemnast at fleire av førelesarane meistrar det alt i dag, så honnør til dei.

Studentar frå Asia og Afrika, som det er mange av i ingeniørstudia i Grimstad, uttalar engelsk bra. Vi kan utan problem gjere oss forstått med dei. Men for oss stakkars nordmenn som faktisk vil lære engelsk flytande, er det ikkje så lett å stole på at engelsken deira er heilt korrekt. Det er mykje lettare å praktisere engelsken sin viss ein pratar med nokon som har det som morsmål. Av dei har eg til no berre møtt ein australiar i Grimstad.

Det sprø med det heile er at eg faktisk ikkje har hatt ein einaste førelesarar med engelsk som morsmål. Det nærmaste eg har vore er ein tysk gjesteførelesar som har busett seg i england og talar med lokal aksent. eg veit at det finst førelesarar med engelsk som morsmål på UiA i Grimstad. eg har berre ikkje sett dei i same klasserom som meg sjølv. Det er faktisk fleire tyskarar blant førelesarane på Fakultet for teknologi og realfag, så eg vil gjette meg fram til at inne på kontora skjer det kanskje nesten like mange samtalar på tysk som på norsk. Vi har altså eit lappeteppe av språk her blant lærarar og studentar: norsk, tysk, engelsk, kinesisk, arabisk, singalesisk, urdu og så vidare. eg skjøner godt at ein må gå saman om engelsken for å kunne forstå kvarandre i den aka-demiske og teknologiske omverda. Likevel håper eg at norsken får bestå som kommunikasjonsspråk på universitetet saman med alle storspråka på kontora, i korridorane og i auditoria.

SLektningen bLAndAr Seg innNordmenn er vel eigentleg heldige med at engelsk har blitt verdsspråk, sidan engelsk og norsk er nokså like kvarandre. Uttalen er heller ikkje for vanskeleg for oss å lære, med unntak av nokre få viktige lydar (th, w). Grammatikken er lettare, for det er til dømes ingen grammatiske kjønn, så vi har lite å klage over på det området. Fellestrekka mellom norsk og engelsk gjer det kanskje vanskeleg for nordmenn å halde styr på forskjellane. Den enkle regelen om at eit saman-sett ord skal skrivast som eit samanhengande ord på norsk, altså utan mellomrom, gløymer enkelte nord-menn lett etter å ha brukt engelsk ei stund. Mystiske meldingar som at «ananas ringer» har dukka opp i enkelte butikkar. Vi skjøner naturlegvis kva som ei-gentleg er meint, og nokre folk påstår at dei ikkje ser problemet. Det heile blir vanskelegare å lese viss vi les det i ei bok i staden for på ein ananasringboks.

eit anna fenomen er innfletting av engelske ut-trykk i norsk. Det kan fungere greitt i enkelte lukka miljø som ein gjeng som speler dataspel. ein utan-forståatnde som kanskje ikkje har heilt stø engelsk-kunnskapar vil slite med å forstå kva som skjer når «ein champion bruker sine skill points til å smashe bad guys». eg har lytta til slike samtalar og vore Kristiansand

Gimlemoen 25 A, 4630 KristiansandTelefon 38 14 10 80

www.sorbok.no

GrimstadJon Lilletunsvei 9, 4879 GrimstadTelefon 37 23 34 60

DIN BOKHANDEL PÅ KAMPUS KRISTIANSAND OG GRIMSTAD

nesten usikker på kva språk som blir tala. eg skal vere med på at det kanskje ikkje alltid er like lett å finne gode norske omsetjingar for etablerte engelske speluttrykk, men det kan vel ikkje skade å prøve? «ein meister/forkjempar bruker sine ferdigheitspoeng til å knuse slemmingane.» Å prøve å finne gode norske alternativ kan i mange tilfelle hjelpe til med å forstå engelske ord og uttrykk betre.

Folk skal naturlegvis få lov til å prate slik dei vil og blande inn så mykje engelsk dei vil i norsken sin (eller eit anna språk dei talar). Alle bør likevel kunne slå om til gammaldags» språk når det er nødvendig. Som eg har lese i eit spelforum på nettet: «Det maker ikkje sense.» Å tale utan å bli forstått gir rett og slett ikkje meining, så vi kan håpe at engelsk og norsk kjem til å leve i fredeleg sameksistens i staden for samanblanding.

tekStTargeir Attestog

targeir.attestog@unikumnett.no

fotoAlexander Våregg

alexander.varegg@unikumnett.no

32 kuLtur

b øker har vært til glede og plage, lærdom og interesse, inspirasjon og frustrasjon i århundrer. Det revolusjonerende gjennom-bruddet kom da tyskeren Gutenberg oppfant

boktrykkerkunsten på 1400-tallet, og etter det har antall bøker og trykte ord florert verden over. Det finnes utallige typer bøker, og om mulig enda flere typer lesere. Forfatterhoder legges i bløt, og over-settende penner spruter blekk i ett sett for å møte et evig publikum. Det gjelder ikke bare de som leser blott til lyst, pensum og annen faglitteratur må også stadig utvikles og utgis i store opplag. Og formatene er mange. Her finnes store og små bøker, brede og avlange, tynne og tykke, paperback og hardcover. For selvfølgelig ikke å glemme: Den elskede, og forhatte, e-boka.

Den romerske forfatteren og taleren Cicero sa at «et hus uten bøker er som et legeme uten sjel.». Hva

skjer da når all litteratur digitaliseres og proppes inn på et lite lesebrett? Hvor tar bøkenes sjel veien? riktignok ligger litteraturens hjerte og essens i ordene, ikke i innpakningen, men en viktig del av opplevelsen forsvinner. For hva er vel, for en bok-elsker, mer tilfredsstillende enn tyngden av en roman mellom hendene? Følelsen av trykte ord som streifer fingertuppen, idet du lar den gli over side etter side i jakt på en annen virkelighet. eller å vandre gjen-nom et bibliotek eller en bruktbokhandel, og med alle sanser suge til seg bildene, luktene og historiene. Ikke bare de skrevne historiene, men også bøkenes historier. Hvem har de besøkt? Hvor har de reist? Hvilke liv har de deltatt i, og kanskje til og med en-dret?

Selv kjenner jeg at det kribler i øyne og fingertupper etter å finne enda en ny bok, bortgjemt på en hylle, blant så mange andre. Men det å lese har flere sider,

og for studenten er det et helt annet forhold som skal pleies: Pensumlitteraturen. Den er tung (både å bære og å lese), den er dyr, og det er ikke alltid like lett å kunne finne fram igjen til den riktige boka, når du sitter og nilzeser til eksamen. Hvor praktisk er det ikke da med alt servert på et sølvfat, et lite ele-ktronisk brett. Plutselig kan man vandre rundt med et helt bibliotek i lomma. Den leselystne vagabond vil kanskje takke høyere makter idet hun sier takk og farvel til såre skuldre. Og jeg må være enig i at det på mange områder vil gjøre hverdagen, studietiden og reisen enklere, bare se på forholdet mellom et trykt kart og en GPS. kjekt å ha? Ja. Men ingenting kan erstatte synet av stabler på stabler med gamle og nye bøker om hverandre, historiene de forteller og tyngden de gir.

Og lITTERæR blaSfEMI

JOUrNAliST

gudrun kringLebotngudrun.kringlebotn@unikumnett.no

SkRIfTlIg ORgaSME

April 2013 unikum nr 3 33

Sist gang skrev vi at vi gjennom spalten vår ønsker å fokusere på butikker og andre virksomheter som er dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede, småbarns-familier, eldre og liknende. Likevel mener vi det er viktig å formidle også steder vi kommer over som virkelig har tatt i et tak – og er det vi kan kalle godt tilpasset. Som studentavis er det ekstra hyggelig å meddele at Universitetet i Agder er ett av slike steder.

Universitetet i AGder, KristiAnsAndunikumS domInngangspartiet består av både enkeltdør med døråpner og svingdør – noe for en hver smak. Det er altså ikke komplisert å komme seg inn i hoved-bygget. Fakultetsbyggene på campus er godt samlet, slik at det ikke er nødvendig å gå lange avstander for å komme seg rundt. Alle bygningene har døråpnere både utenfor og ved dører innvendig. til alle trappe-rommene hører heis med, og det er døråpnere til og med her. Heisene er utstyrt med talefunksjon, som er et stort pluss. ramper er det også flust av, som gjør hverdagen som student enklere. rommene er store og strukturen på byggene er oversiktlige.

I tillegg er universitetet utstyrt med en rekke tilrettelagte toaletter. (Her vil vi spesielt tippe om et

stort toalett rett rundt høyre hjørne ved Servicetorget – lite synlig, men sentralt beliggende). Likevel stiller vi oss noe kritisk til plasseringene av toalettene generelt sett. Det hadde vært praktisk om flere tilrettelagte toaletter var samlet i nærheten av de andre toalettene. tidvis kan det virke tilfeldig hvor toalettene er plassert.

et litt større minus må settes foran kaffegalleriet ved kafè kampus. Disken her er svært høy, og det er vanskelig å bruke kortterminal og gjennomføre betaling. I tillegg er det mye ujevnt terreng for å komme seg opp til StA-bygget. Alibiet, som blir brukt mye av studentorganisasjonene, har dessverre ikke trappefri adkomst. Det er også viktig å nevne at enkelte auditorier gjør det vanskelig å notere og følge med på grunn av manglende plassering til rullestol/barnevogner, lite skriveunderlag og mangel på stikkontakter.

uiAS forSvArVi tok kontakt med tilretteleggingskonsulent, Håkon reinertsen og drøftet noen av problemstillingene med han: «I fjor investerte Statsbygg ca 4,5 mil-lioner i universell tilpasning her på campus. etter de tilbakemeldingene jeg har fått skal alle under-visningsrelaterte bygg ha dette utstyret.», forteller han. Derfor er det kanskje ikke så rart at vi stort sett må se oss fornøyde med universitetet. Når vi konfronterer han med manglende tilrettelegging

på Alibiet, forteller han oss at han har diskutert dette med driftsavdelingen, som igjen vil ta det opp med Statsbygg. Videre ønsker han å formidle problematikken rundt kaffegalleriet til SiA. Det merkes altså godt at reinertsen er stolt over arbeidet som har blitt gjort, og at han ønsker å forbedre til-gjengeligheten ytterligere: «UiA er stolte av sin universelle profil. Sammen med SiA og Statsbygg har vi hele tiden dette i fokus når vi gjør endringer. Når det er sagt kan vi også bli bedre! Vi er derfor takk-nemlige for å få gode innspill på endringer som kan gjøres.»

Vi konkluderer herved med at vi er fornøyde med UiAs tydelige arbeid frem mot universell utforming. Sannsynligheten for at forbedringer skjer virker stor. Samtidig er det viktig at disse skjer innen rimelig tid.

TILGJENGELIGHETPOLITIET

AVSLØRER

UNIKUMS

GOD SCORE FOR UNIVERSITETET I AGDERAllerede på premieren av denne granskende spalten måtte Tilgjengelighets-politiet ut å kritisere. Nå har vi tatt turen til vårt alles kjære universitet. Vi har gledelig nytt å meddele.

VURDERINGSKRITERIER

INNGANGSPARTI – er det enkelt å komme seg inn i lokalet?

HEIS OG TRAPPER – finnes det heis som gjør besøket enklere?

ROMSLIGHET – hvor lett er det å ferdes blant for eksempel butikkhyllene?

TOALETTER OG DØRER

AUDITORIER

TILGJENGELIGHETPOLITIET

AVSLØRER

UNIKUMS

TILGJENGELIGHETPOLITIET

AVSLØRER

UNIKUMS

TILGJENGELIGHETPOLITIET

AVSLØRER

UNIKUMS

TILGJENGELIGHETPOLITIET

AVSLØRER

UNIKUMS

POENGSUM - 40/50

34 kuLtur

Men jeg kan se verden utenfor reflekteres i dette virvaret, denne krusedullen, dette kaoset. Som i et speilbilde i en voldsom elv, eller som solstrålenes gjenskinn i nyfallen snø, og jeg forstår at jeg må se utenfor meg selv. Jeg åpner øynene, og ser. Jeg ser en gammel kropp og en rød mann. Denne samme gamle har jeg noen skritt tilbake fartet forbi, i hui og hast, mens han i en gammel manns tempo vandret av gårde over brosteinen. Nå har han kommet opp ved min side, her vi alle står og venter på forandringen. en rød mann skal bli en grønn mann. Den gamle har ikke lenger tid til å vente, han vil leve. Og han vet at han lever. Jeg ser det idet han ser sitt snitt, og tar løpefart, slik bare en gammel skrott kan, over de hvitmalte stripene og mellom de røde og blå bilene. Det er først nå jeg virkelig ser, og jeg må smile, når det går opp for meg at han var den av oss med størst tro av alle.

Dag blir til natt, det er ukens siste dag. Jeg ser ikke, det er for mørkt. Allikevel ligger jeg våken. Nok en bortkastet dag, tenker jeg. enda en uke lik alle andre uker. Livets meningsløse timer. Men så står han for meg igjen, den gamle, og jeg kan igjen se klart. Jeg kjenner på den lille gleden, lukker øynene og ser tilbake. tilbake til da forandringen skjer. Mannen

blir grønn, jeg går over og forbi. Den gamle forsvinner i mengden, og det gjør også jeg. Men nå lukker jeg ikke øynene. rundt meg er det så mye fint, og jeg sluker det med alle sanser. Sola. Fuglene som synger. Stjernene. Månen. Så mye vakkert. Skogtur. Frisk luft. Asfalt under føttene. Ser du det jeg ser? Man-dag får jeg vafler og kaffe på senga. tirsdag går jeg tur i skogen, sitter i sola ved et islagt vann. Onsdag snakker jeg med et nytt menneske, kanskje er det en ny venn? torsdag hører jeg en fin sang, og jeg kan ikke la være å danse. Fredag smiler du til meg. Lørdag ser jeg den gamle og føler hans livsglede. Nå er det søndag, og jeg kjenner at det er godt.

Isen på vannet har begynt å smelte, vi går sammen over en bro, er på vei hjemover. Hvordan har dagen din vært? Som hver dag, sier du. Jeg ber deg nevne tre fine ting. Du stopper opp, tenker en liten stund. Og nå ser du. Det trenger ikke være stort, det kan være så lite som en blomst i veikanten. kanskje var det vårens første blomst? Det som betyr noe er at du ser det. Min oppfordring er at du, som jeg, skal tenke på, og glede deg over akkurat det: tre fine ting.

månedens oppfordring!

«Tre fine ting»

derfor er denne månedens oppfordring:

gled deg over tre fine ting

sKriV deT dU HAr på HJerTeT, sA de. og Jeg ser inn i meg seLV. der inne sVeVer eT VirVAr, en KrUsedULL, eT KAos (for deT UTrenTe ØYe). AV HVA? deT VeT Jeg iKKe. .

illustrasjon: Ola Olsen lysgaard

Engledessert

kkwINGREDIENSER

du trenger:

500 g frosne jordbær5-6 ss sukker2 bananer2 dl fløte evt litt sitronsaft

SLIK GJØR DU:

I følge kalenderen på kjøkkenet er det blitt vår, men værgudene i kristiansand er uenige. Ute er det kuldegrader, men inne sitter Smitt og Smula under hvert sitt pledd og jobber med semesterets siste eksamenskrav. etter en stund blir Smitt sit-tende å se ut av vinduet.

− Jeg gleder meg til vår og sommer, sukker Smitt

− Jeg også, sukker Smula. − Men selv om det ikke er vår ute så kan jo vi

lage litt vår her inne, sier Smitt og smiler lurt.

SMITT & SMULA PRESENTERER...

Smitt går ut på kjøkkenet og finner en pose med frosne bær i fryseren. Bærene ligger og tiner på kjøkkenbenken i ca 15 min før Smitt putter bærene i kjøkkenmaskinen (du kan også bruke en stavmik-ser). Når bærene begynner å bli most heller Smitt i fløten og bananene i biter. Blandingen mikses til den har en jevn og luftig konsistens. Smak til med sukker og eventuelt litt sitronsaft. Plutselig ble det litt vår hos våre venner.

Som student er ikke budsjettet alltid like romslig, men av og til må vi lage rom for å nyte litt luksus i hverda-gen. Hva er vel da bedre enn en pause i hverdagen og å ta med en god venn, kjæresten eller pensumboka og nyte god drikke og litt å spise på en av byens kaffe-barer. i denne utgaven har Unikum besøkt Mean Bean i Kristiansand.

Mean Bean er museumskafé ved Sørlandets kunstmu-seum i Kristiansand. i trivelige lokaler vegg i vegg med museet fristes det med kaffe i alle varianter. Da Unikum besøkte Mean Bean ble vi møtt med god service og et stort utvalg kaffedrikker. Vi var ikke helt sikre på hva vi ville ha, men ble rådet og hjulpet av imøtekommende

tester

meAn BeAn

iUn kumkaffebarer

ansatte deg med et smil. Selv om kafeen har en urban stil er det likevel en rolig og avslappet atmosfære.

Her kan du sitte med en kopp kaffe og jobbe med skolearbeid, sitte i et hjørne å lese en bok eller samles en vennegjeng for å sladre over tekoppen. i tillegg til varme drikker tilbyr Mean Bean også småretter, salater og bakevarer, samt kaffeutstyr og kaffe i løsvekt. Mean Bean er en urban kafé med spennende atmosfære og kvalitet.

36 kuLtur

evalueringer kan ofte oppfattes som kjedelige og meningsløse. Akku-rat det har jeg full forståelse for. Likevel er informasjonen vi får fra disse evalueringene gull verdt for vår del. Det er ofte den eneste ka-nalen vi har hvor vi får en sniktitt på hvordan studentene opplever studiekvaliteten. Uten evalueringene blir det mye vanskeligere for oss å identifisere de store utfordringene, og da får vi heller ikke gjort noe med de. Samtidig er det et viktig prinsipp at studentene skal medvirke til utviklingen av sin egen studiehverdag. Læring er et toveissystem og derfor er det viktig at studentene får komme med sine innspill til hvordan studiet burde vært lagt opp.

For en stund tilbake ble det gjort endringer i kvalitetssikringssystemet. Det innebar blant annet at utforming og frekvens på emneevaluering ble lagt til fakultetsstyrene. På denne måten håpet vi at det skulle opp-stå evalueringsformer som var spesielt tilpasset de ulike studiene. Dette er helt nytt og gjelder fra og med dette semesteret. Foreløpig har vi ikke hørt om noen evalueringer som har blitt lagt opp annerledes, men vi håper at dette har blitt gjort. Hvis du eller noen av dine med-studenter har erfaringer med evalueringer som har blitt tilpasset de-res studium, ta gjerne kontakt med oss i StA. Vi vil veldig gjerne høre om disse og erfaringene deres fra gjennomføringen.

Håpet er at vi skal finne noen ”best practice” eksempler som man kan anbefale videre til studier som har lignende opplegg og undervis-ningsform. På denne måten håper vi at man kan få enda mer og bedre informasjon om hvordan de ulike studieretningene bør arbeide for å oppnå best mulige resultater og kandidater.

Har du tanker omkring dette? Dropp gjerne innom StA kontoret i bygg 24 for en prat og en kaffekopp.

Med vennlig hilsen

Ole thomas GrimsliLeder, Studentorganisasjonen i Agder (StA)

STA

evALueringer - utgjør de

en forSkjeLL?

Når eg til dømes skal kjøpe joggesko, spør ekspeditøren mellom anna: Joggar du på grus eller asfalt? kor ofte? kva med demping og vekt? Spørsmåla er mange - både naudsynte og gode. Det er mange ting som må stemme for at eg skal verte nøgd. Likevel må eg smile, for eg har høyrt alle spørsmåla før og veit at dei kjem. Nettopp difor har eg tenkt litt før eg går inn i butikken. eigentleg ynskjer eg å klare meg sjølv, men stadig nye modellar og ruvande skoveggar gjer meg svimmel.

Første skritt er å velje den beste butikken; den butikken der eg har fått god rettleiing tidlegare, eller som vener har tilrådd. Det har hendt, når ekspeditøren har peiling og er flink til både å lytte og snakke, at eg kjem ut med to par sko. kriteria mine for val av sko var så mange at dei ikkje lot seg foreine i eitt par. Det har vore mitt eige val, ikkje noko kjøpepress. Så får det våge seg at lommeboka var den første som fekk treningsverk.

Også som akademikar har du støtt eit stort informasjonsbehov: kjøpe eller låne pensum? kva problemstilling? kva må eg ha med? kor finn eg relevant og interessant stoff? er det skrive noko i det heile? Og viss emnet ikkje er dekt; korleis skal eg samle inn data? Finst det teoriar som gir eit anna perspektiv eller ei betre forklaring på røynslene våre? Må eg referere viss eg bruker eigne ord, og korleis? korleis held eg styr på alle referansane? ein kan få hovudverk av mindre.

Nokre gongar er du klar over slike utfordringar – klar over informas-jonsbehovet ditt. Andre gongar ikkje. Når du snakkar med dei tilsette på Universitetsbiblioteket (UB) og rettleiaren din, får du hjelp til å sortere tankar og kome i gong. Og du lærer korleis du effektivt samlar inn infor-masjon, og korleis du refererer. kanskje du ender opp med fleire bøker og artiklar enn du hadde håpa å sleppe unna med? Liksom eg når eg går ut av sportsbutikken med eit ekstra par sko. Men grunnlaget til å setje i gong med skrivinga – eller treninga – er blitt meir solid. Og prosessen kan verte meir interessant og resultatet betre når ein berre får litt hjelp.

På UB har vi spissa kunnskap om ditt emne. Du finn mykje hjelp på heimesida vår og på Fronter. Du kan også kontakte oss, til dømes i sk-ranken, på epost eller Facebook.

Med vennlig hilsen

reidar BjorvatnBiblotekar

Bibliotekaren

SvimLAnde SPørSmåL om Sko

og Studium

April 2013 unikum nr 3 37

vvv

Jeg er ikke avholdsmenneske, og jeg tror ikke jeg kommer til å bli det. Men jeg er skeptisk til rus. Ikke den gode rusen, den du får av herlige eller utfordrende opplevelser, men den du finner på bunnen av en voksende rad av tømte ølglass. Så godt det enn kan være med et glass kaldt øl, eller et glass vin, er det dessverre mange studenter som bygger mye av sitt sosiale liv omkring tømming av glass med alkohol.Jeg snakker med en del internasjonale studenter på Uia, og ganske mange av dem – også de som kommer fra land med et større alkohol-forbruk enn Norge – sier at de undrer seg over måten norske studenter drikker på. Her gjelder det å bli full. Det er ikke snakk om å nyte smaken.

Det hender også at jeg snakker med norske studenter som blir sett på som uinteressante når medstudenter skal på byen - fordi de er avholds. Og dette er oppegående sosialt flinke mennesker, vi snakker om, men plutselig blir de ikke regnet med lenger.

Ingen, i alle fall nesten ingen, endrer sine holdninger fordi noen begynner å moralisere over hvordan de lever livet sitt. Det gjelder også i forhold til alkohol. Men jeg har lyst til å utfordre dere som opp-lever at dette angår dere, til å være ærlige om en slik drikkekultur gjør dere gladere eller lykkeligere.

Jeg opplever at det ofte er noe barnslig og uforløst over måten vi godt voksne nordmenn drikker på, og derfor er det ikke riktig å skyte på studentgenerasjonen. Men dere er i en fase i livet der dere former det som skal bli en fremtidig livsstil. Hvordan ønsker dere at den skal være?

Jeg vet at noen glass innabords gjør at vi løsner på snippen og sier ting vi ellers ikke turte si eller gjøre. Men kommer vi nærmere hverandre på sikt? Når vi er blitt edrue? kan hende er det slik at det å være nykter eller selvstyrt gjør at vi opplever livet sterkere? eller i alle fall mer ærlig?

Med vennlig hilsenHans Jørgen Wennesland Studentprest

Facebookside: Studenpresten UiAe-post: hans.j.wennesland@uia.no

Vi har vel alle våre helter? enten mennesker som lever i dag eller mennesker som levde for lenge siden. Hvem denne personen er vil ofte forandre seg gjennom livet, kanskje avhengig av hvor vi selv er. Når jeg var liten var Florence Nightingale en av mine helter – «the lady with the lamp». Jeg er kanskje fascinert av mennesker som lyser opp eller viser vei. Ikke vet jeg. Det er ikke så viktig å vite hvorfor.

For tiden er jeg opptatt av Frans. tilfeldigvis heter den nye paven Frans, men det er ikke han jeg tenker på. Frans av Assisi, den katolske kirkes største helgen. Den Frans som kledde seg naken på torget i Assisi og leverte alle sine vakre klær tilbake til sine foreldre. Den Frans som kysset en spedalsk, noe som var veldig uvanlig på 1200-tallet. Den Frans som ble venn med ulven i byen Gubbio fordi den lovet å aldri drepe mer og Frans lovet ulven at han aldri mer skulle sulte.

What a man, tenker jeg. For en oppgave å ta på seg! Frans så sammen-hengen. Ulven drepte fordi den ikke hadde mat. er det noe av det samme vi mennesker gjør når vi utfører handlinger – å bruke både hodet og hjertet?

Hva består fascinasjonen av da? Det handler om å lytte til hjertet og samtidig bruke hodet. er det mulig å tenke med hjertet? Frans mener det, og at vi bør gjøre mer av det.

kristin Flood har skrevet en vakker bok om Frans sin vandring i Umbrias skoger og sin egen indre vandring: «jakten på en annen rikdom». Det var denne boken som begeistret meg så stort, og som gjorde at jeg ble kjent med min nye helt Frans av Assisi.

kristin skriver: «Når du våger å være sårbar uten å føle deg som et offer, er du i kontakt med hjertet. Da stråler en annen skjønnhet frem fra deg, du opplever en annen nærhet til andre, og andre opplever en annen nærhet til deg, en annen stemning i deg»

At sårbarhet kan være noe vakkert er ikke alltid lett å forstå. For meg er Frans kjærlighet. kjærlighet til alt levende. Som vi så vakkert kan lese:

«kjære ordløst og navnløse kraft som virket i alle mennesker, alt levende liv og alle ting.Hjelp meg tilå trøste mer enn å bli trøstetforstå bedre enn selv å bli forståttelske mer inderlig enn jeg selv blir elsket.»

Ønsker dere alle en fantastisk god påske!

Med vennlig hilseneli stålesen

kontaktinfo: eli.stålesen@sia.no eller hellen.saga@sia.nota kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

våg å være nykter. våg å Leve nå.

Presten

nye heLter

38 kuLturkALender

I forrige utgave av Unikum skrev vi i Mercurius om sparing. Denne måneden ønsker vi å skrive litt om forskjellene mellom det å leie og eie bolig. Vi ønsker å gi dere en kort introduksjon til hva man bør ta hensyn til når man vurderer å kjøpe seg en bolig og om det å kjøpe faktisk er det mest lønnsomme.

Leiemarkedsundersøkelsen, som hvert år blir utført av Statistisk Sentralbyrå, viser at det blir stadig dyrere å leie på det private markedet. Høye priser kombinert med at makten ligger hos utleier, kommer sjelden fattige studenter til gode. Dette gjør forståelig nok at mange studenter vurderer å kjøpe seg en bolig, forutsatt at man har mulighet til å stille med egenkapital.

Som mange kanskje vet er det boligprisutviklingen som i hoved-sak vil avgjøre om det lønner seg å eie eller leie. Stiger boligprisene mer enn den generelle inflasjonen, er det gjerne best å eie. I tillegg til prisstigningen er du avhengig av å eie boligen så lenge at du rekker å tjene inn kostnaden du fikk når du kjøpte og kostnaden du vil få når boligen skal selges. Skal du bo i boligen i mer enn 3 år, vil det som oftest lønne seg å eie. Dersom man velger å leie ut et rom, og dette utgjør mindre enn 50% av boligens totale utleieverdi, er dette skattefri inntekt som kan brukes til å dekke egne utgifter. Det er også skattemessig lønnsomt å eie egen bolig, da staten subsidierer bolig gjennom fradrag for rente-kostnader og gunstigere kapitalbeskatning enn ved annen formue. Ved salg av boligen vil en eventuell salgsgevinst være skattefri dersom du har eid boligen i mer enn 1 år, og du har brukt den som egen bolig i minst 12 av de siste 24 måneder før salget.

Ved kortere tidsperspektiv enn 3-4 år vil man være avhengig av en prisstigning for at boligkjøp skal lønne seg på grunn av kjøps- og salgs-kostnadene. Muligheten for en lønnsom investering er altså til stede, men den er mer risikabel.

Har man derimot, som de aller fleste studenter ikke mulighet til å stille med egenkapital, blir avgjørelsen rimelig enkel. I en del tilfeller vil det likevel være det å leie som er mest fordelaktig. Å leie er først og fremst mye mindre risikabelt enn å eie sin egen bolig. Man vil ikke være eksponert for fallende boligpriser og man vil ha en større forutsigbarhet i utgiftene med tanke på rentesvingninger og nødvendige utbedringer av boligen. Det er også enklere å flytte og man slipper i stor grad ansvaret knyttet til vedlikehold.

Før man tar en slik avgjørelse er det lurt å tenke igjennom om man kommer til å bytte studier eller studiested underveis, om man kommer til å ta mastergraden på samme sted som man tok bachelorgraden og om man har planer om å dra på utveksling. til slutt må man ta stilling til hvor mye ansvar man ønsker å påta seg, og om det er riktig å binde seg i en slik fase av livet.

Lykke til!

Marthe WistMedlem i informasjonsutvalget i Mercurius

eie eLLer Leie?

Mercurius

VEKE 13MåNDAG 25. MARSSix Pence: konsert med Los explosivos (MeX)

SUNDAG 31. APRIL Odderøya: galleri og atelie opne for publikum

VEKE 14 TYSDAG 2. APRIL kilden: konsert med Djamilla Skoglund Voss og robert Coe Pir6: konsert med Perfect Seven + support

ONSDAG 3. APRIL Pir6: Jamming på Pir6!

TORSDAG 4. APRIL hos Naboen: intimkonsert med trym Bjønnes Pir6: konsert med Casa Murilo Østsia: Jonas Alaska

LAURDAG 6. APRIL Haandverkeren: releasekonsert med Yak Milk

SUNDAG 7. APRIL Odderøya: galleri og atelie opne for publikum

VEKE 15 MåNDAG 8. APRIL Østsia: kvelertak

TYSDAG 9. APRIL kilden: Da krigen kom til kristiansand

TORSDAG 11. APRIL Hos Naboen: intimkonsert med Camilla Bangkilden: konsert med kaizers Orchestra

LAURDAG 13. APRIL kilden: Beethoven kilden: Visst skal våren komme Pir6: konsert med Black Debbath

SUNDAG 14. APRIL Odderøya: galleri og atelie opne for publikum

VEKE 16 MåNDAG 15. APRIL kilden: Your Song - elton John tribute

TORSDAG 18. APRIL Hos Naboen: intimkonsert med torstein Sødal, Stein Austrud og tarjer Nysted

FREDAG 19. APRIL kilden: koht fyrer løs - er det mulig å få fred? Østsia: X-rUSSeFeSt

LAURDAG 20. APRIL Haandverkeren: konsert med Pål rake

SUNDAG 21. APRIL Odderøya: galleri og atelie opne for publikum

CINeMAteketgArbAge wArrior3. April

the big LebowSki10. April

ghoSt worLd18. April

WWW.KrSCiNEMATEK.NO

kALeNDer

QUIzkriStiAnSAnd:

TirSDAG: kick, kl 20Javel Pub, kl 21

TOrSDAG: Østsia, kl 21

FrEDAG: tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

grimStAd:

TOrSDAG:Café Galleriet, kl 20

ANNENHVEr TOrSDAG: Bluebox, kl 20

ANNENHVEr TirSDAG:Bluebox: Poker

ANNENHVEr ONSDAGBluebox: Vinkveld - “Fin på vin”

ANNENHVEr ONSDAGBluebox: Nerdepils

MANDAG:Pir6: MikroMandag

ONSDAG:Havana NightsFilosofikurs, kristiansand FolkebibliotekPir6: Vinkveld - “Fin på vin”

TOrSDAG:Harveys Student Nighttørstdag, tollboden

FrEDAG:tapasfredag, Bakgården Bar

SØNDAG:Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

FASte ArrANGeMeNtANNet FOreStILLINGer

StåLStøvLe, i kiLdenFrÅ 4.- 5. April

cAmiLLA 5x5, i kiLden FrÅ 11. - 13. April

yAngchen og den LiLLe Store forAndringen, i kiLden 11. - 13. April

evitA, i kiLden FrÅ 19. April - 15. JUNi

den unge Scene - teAterfeStivAL, i kiLdenFrÅ 20. - 21. April

UtStILLINGer

FeStIVALer

kriStiAnSAnd kunSthALL: utStiLLingAr Av mArte johnSLien, mArit roLAnd og mAriuS mArtiniuSSen FrÅ 9. MArS

SørLAndet kunStmuSeum: your groundwAter, Av Ane grAff FrÅ 2. FEBrUAr

biLLedvev og engASjement, Av eLSe mArie jAcobSen FrÅ 16. MArS

April 2013 unikum nr 3 39

KULTURKALENDER

KVALITETSTRENING

DE BESTE TRENINGSOPPLEVELSENE

KLATRING OG SVØMMING FOR HELE FAMILIEN

800m2 MED HELSESTUDIO OG 23 TREDEMØLLER

4 DYKTIGE PER-SONLIGE TRE-

NERE

BALLHALLER

TERMINSLUTT TIL VÅRYRE PRISER - KUN 895,-MED VÅREN I ANMARSJ TILBYR VI NÅ DE BESTE TRENINGSOPPLEVELSENE TIL VÅRYRE PRISER.

GIMLEMOEN 1 • 4630 KRISTIANSAND • TLF 40 00 59 95 • MAN - FRE 06-22 LØR 10-18 • SØN 10-20 • WWW.SPICHEREN.NO

OVER 90 SPENNENDE

GRUPPETIMER PER UKE

NYHET! GJESTETRENING

Som student og medlem på

Spicheren kan du nå også trene på

andre studentreningssentre.

Les mer på www.spicheren.no

Tren frem til 15. august for kun 895,-. I perioden frem til 15. august kan du også ta med deg ektefelle eller samboer GRATIS i helgene.