muntlig produksjon og samhandling
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Muntlig produksjon og samhandling. Høgskolelektor Svein Erik Svendsen. Kilder:. Propuesta curricular y Marco común europeo de referencia David Nunan: El diseño de tareas para la clase comunicativa Teresa González Sainz: Juegos comunicativos - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT

(c) Lenguasol 1
Muntlig produksjon og Muntlig produksjon og samhandlingsamhandling
Høgskolelektor Svein Erik Svendsen

(c) Lenguasol 2
Kilder:Kilder:Propuesta curricular y Marco común europeo de referenciaDavid Nunan: El diseño de tareas para la clase comunicativaTeresa González Sainz: Juegos comunicativosKaren Lund: Er kommunikativ undervisning kommunikativ? (Sprogforum nr. 14)Birgit Henriksen: Mundlighed (Sprogforum nr. 14)Ulrika Tornberg: Språkdidaktikk (Fag og Kultur)Ranan Schlichter (OH)Egen idébank

(c) Lenguasol 3
KOMMUNIKATIV KOMPETANSEKOMMUNIKATIV KOMPETANSE
Effektiviteten og graden av suksess i språklæringen er sterkt avhengig av at eleven har lært å lære med alt det innebærer (= læringskompetanse = elevautonomi)
Graden av autonomi i språkopplæringen er i stor grad forbundet med graden av kommunikativ kompetanse

(c) Lenguasol 4
KOMMUNIKATIV KOMPETANSEKOMMUNIKATIV KOMPETANSE
OPTIMAL KK IFØLGE EUROPARÅDET:
*Lingvistisk kompetanse
*Sosiolingvistisk kompetanse
*Diskurskompetanse
*Strategikompetanse
*Sosiokulturell kompetanse
*Sosialkompetanse

(c) Lenguasol 5
KOMMUNIKATIV KOMPETANSEKOMMUNIKATIV KOMPETANSE
Kommunikativ kompetanse omfatter kompetanse i alle fire ferdigheter, såvel de produktive som de reseptive
Kommunikativ kompetanse omfatter også interaksjon og digital kompetanse

(c) Lenguasol 6
LINGVISTISK KOMPETANSELINGVISTISK KOMPETANSE
I hvor stor grad en språkbruker kan fortolke og formulere setninger i en normal kommunikasjonssituasjon.
Omfatter riktig bruk av grammatiske regler, ordforråd, uttale, intonasjon og det å kunne sette sammen ord og setninger på en riktig måte (syntaks).
= Grammatikk, vokabular og uttale

(c) Lenguasol 7
SOSIOLINGVISTISK SOSIOLINGVISTISK KOMPETANSEKOMPETANSE
Omfatter forholdet mellom lingvistiske tegn
og deres betydninger i en normal kontekst. Språkbrukeren må kunne velge mellom flere måter å uttrykke seg på for å kunne tilpasse seg den aktuelle situasjonen.
= Tolke og bruke et passende språk i ulike sammenhenger

(c) Lenguasol 8
DISKURSKOMPETANSEDISKURSKOMPETANSE
Evnen til å kunne lage og fortolke tekster i en gitt kontekst (= tekstforståelse) NB!
TEKST = Noe som er talt, inntalt, skrevet eller trykt.
Logisk sans viktig for tekstforståelse= Oppfatte og selv oppnå sammenheng i
tale og skrift

(c) Lenguasol 9
STRATEGIKOMPETANSESTRATEGIKOMPETANSE
Evnen til å kunne anvende passende strategier (alternative kommunikasjonsmåter) for å kompensere for språklige mangler.
= ”Gå omveier”: ”Necesito esas cosas que usan los niños cuando no saben ir al baño”.
Bruk av ikke-verbale uttrykksmåter

(c) Lenguasol 10
SOSIOKULTURELL SOSIOKULTURELL KOMPETANSEKOMPETANSE
Graden av kjennskap til målspråkets sosiokulturelle kontekst og evnen til å anvende sosiale strategier for å kunne kommunisere
Det er ikke likegyldig hvordan vi sier hva til hvem og hvorfor:”¡Ay, que florero más bonito!”
Mañana-myten og tilsvarende i andre språk

(c) Lenguasol 11
SOSIALKOMPETANSESOSIALKOMPETANSE
Evnen til å forstå og ta hensyn til den sosiale situasjonen språkbrukeren befinner seg i
Du/Sie? Tu/vous? Tú/usted?Bruk av imperativerUttrykksmåterBenytte sin språklige kompetanse

(c) Lenguasol 12
Forutsetninger for god Forutsetninger for god kommunikativ aktivitet og læringkommunikativ aktivitet og læring
Karen Lund: ”Stoffet må settes inn i en kommunikativ kontekst. Det er gjennom kommunikative aktiviteter at selve tilegnelsen av det nye språket skjer. Når man må forstå og fortolke det en annen sier og må formulere seg så mottakeren forstår det, får man de beste forutsetningene for å lære. Som mottaker ber man om forklaringer og utdypninger, som avsender klargjør man det man sier”.

(c) Lenguasol 13
KOMMUNIKATIV AKTIVITETKOMMUNIKATIV AKTIVITET
Kommunikasjon er ikke bare målet, kommunikative aktiviteter er selve midlet for å lære det nye språket.
Man lærer å kommunisere ved å kommunisere En undervisning hvor elevene skriver, snakker,
lytter og leser uten å ha noe formål med det (bortsett fra å tilfredsstille lærerens krav) er ikke kommunikativ.

(c) Lenguasol 14
LYTTELYTTE
Å lytte er ofte viet for lite oppmerksomhet.Ren lytting er sjeldent, men bør stimuleres.
Bruk av læreverkenes lyttemateriale Mange lettlestbøker har godt lydmaterialeSanger, lær tekstenTV, filmerFysiske samtaler

(c) Lenguasol 15
SNAKKESNAKKE
Kun interessant hvis det er til nytte. Lydcelle. Noen har stor glede og nytte av å lære tekster
utenat (sanger, skuespill, roller, historier, vitser...) Øker gleden og selvtilliten! Jfr. egen språklæring.
Søk på nettet! ”Snakk i mobil”
VOLAPYK letter på trykket!

(c) Lenguasol 16
INTERAKSJONINTERAKSJON=SAMHANDLING=SAMHANDLING(Den 5. ferdighet)(Den 5. ferdighet)
Dette er en ”ny” ferdighet. (Dialog). Den er sterkt vektlagt i LK 06, som i sin tur
er basert på det europeiske rammeverket.All muntlig øving må ha samhandling og
interaksjon som endelig mål!

(c) Lenguasol 17
FORMÅLFORMÅLOPPMERKSOMHETOPPMERKSOMHET
BEVISST FOKUSERINGBEVISST FOKUSERING
Hva vil jeg med det jeg skal si? Informere? Overtale? Glede noen? Bestille noe?
Vi lærer ikke noe med mindre vi tror vi får nytte av det, først da blir vi oppmerksomme.
Vi må ha en god grunn til å lytte eller snakke

(c) Lenguasol 18
Kriterier for gode kommunikative Kriterier for gode kommunikative aktiviteteraktiviteter
Pica, Kanagy & Falodun (1993) stiller opp følgende kriterier for å vurdere kommunikative aktiviteter:
1: Krever aktiviteten toveis-kommunikasjon – skal begge parter bidra for at oppgaven skal løses?
2: Har partene samme mål?3: Skal partene nå fram til en felles løsning?

(c) Lenguasol 19
Kriterier for gode kommunikative Kriterier for gode kommunikative aktiviteteraktiviteter
Jo flere av disse punktene vi kan svare ja til, desto større er mulighetene for at elevenes aktiviteter krever at:
- de forstår det input de utsettes for- de gir seg i kast med betydningsavklaring
når det er noe de ikke forstår- de gir feedback på det de hører/sier

(c) Lenguasol 20
OppgavetyperOppgavetyper
Birgit Henriksen nevner tre typer oppgaver som er velegnet i språkopplæringen:
Problemløsningsoppgaver (utveksling av informasjon: pusleøvelser, informasjonskløftoppgaver, manipulasjons- eller kategoriseringsoppgaver, bildebeskrivelse)
Holdningskløftoppgaver (motsatte synspunkter) Sosiale interaksjonsoppgaver (rollespill,
improvisasjoner, trene til ”det virkelige liv”)

(c) Lenguasol 21
PROBLEMLØSNINGSOPPGAVEPROBLEMLØSNINGSOPPGAVE”Luftskipet””Luftskipet”
Du er passasjer på et luftskip over Nordpolen. Dere mister stadig høyde. Alt unødvendig er allerede kastet over bord, og en av dere må hoppe for at resten skal overleve. Fortell kapteinen (som bare snakker målspråket) hvorfor du ikke kan hoppe.

(c) Lenguasol 22
Sosiale interaksjonsoppgaverSosiale interaksjonsoppgaver
Rollespill og improvisasjonerTrening av ”autentiske” samtalesituasjonerMange problemløsningsoppgaver er
samtidig sosiale interaksjonsoppgaverOfte er ikke hverken mål er
interaksjonskrav innlagt

(c) Lenguasol 23
ROLLESPILLROLLESPILL
Mange bøker om dette!Simulering med og uten rollekortForberedt eller ikke?

(c) Lenguasol 24
Variasjon er viktigVariasjon er viktig
Mange øvinger kan inneholde forskjellige typer oppgaveelementer. Aktiviteter som fremmer flytende språk vil ofte gå på bekostning av korrekthet og omvendt.
Vi må derfor variere mellom oppgaver som har hovedvekt på å øve enten form eller innhold
Ofte er oppgavene en kombinasjon av disse to.

(c) Lenguasol 25
Oppgaver med hovedvekt på Oppgaver med hovedvekt på formform
Disse finnes det mange av i øvingsbøkene til de forskjellige læreverkene.
Eksempel: Klokkebingo

(c) Lenguasol 26
KlokkebingoKlokkebingo

(c) Lenguasol 27
AutomatiseringsoppgaverAutomatiseringsoppgaver
Helt nødvendig oppgavetype for å få flyt i språket. Vi må bygge opp et repertoar av automatisert språk, slik vi har det i vårt morsmål.
Eksempel: Hva liker du å gjøre?

(c) Lenguasol 28
AUTOMATISERING
Jeg elsker Jeg liker Jeg er likegyldig Jeg liker ikke Jeg hater AKTIVITET
Stryke tøy
Skrive dagbok
Snakke om politikk
Honning
Klassisk musikk
Gå på museer
Store byer
Eksamener
Moteklær
Mobiltelefoner
Sminke
Gjøre reint i huset
Frokost på senga
Fart
Shoppe
Snakke om problemer
Fotball
Musikkfilmer
Gå tur alene

(c) Lenguasol 29
Samtaleregulerende fyllordSamtaleregulerende fyllordChunksChunks
Samtaleregulerende ”fyllord” viktig i interaksjon: ”Vel”, ”la meg se”, ”når jeg tenker meg om” osv.
”Chunks”: Bitte,s’il vous plaît, por favor. ”Etuva?”, ”Ædriveme?” har en sentral funksjon, og er helt nødvendig i all språklæring. Syntaks og morfologi helt uvesentlig her!
Disse ordene har en sosial funksjon som ikke må glemmes
Ufullendte setninger er tillatt i interaksjon!

(c) Lenguasol 30
Oppgaver med hovedvekt på Oppgaver med hovedvekt på innholdinnhold
De skrivesvakes favoritt”Skrivefeilene synes ikke i lufta”Eksempel: Musikkmeditasjon

(c) Lenguasol 31
Musikkmeditasjon 1Musikkmeditasjon 1
La elevene roe seg helt ned med lukkede øyne og dyp pusting med magen.
Musikken må ikke ha tekst på kjent språkKlassisk musikk er godt egnetViktig at du selv har et godt forhold til
musikkenIkke oppgi data om musikken som skal
spilles, det gjør elevene forutinntatte

(c) Lenguasol 32
Musikkmeditasjon 2Musikkmeditasjon 2
La elevene produsere helt fritt fra det de opplevde under meditasjonen. La dem få noen minutter på å skrive ned sine opplevelser, gjerne i stikkordsform.
Dere vil bli mektig overrasket over resultatet!

(c) Lenguasol 33
Musikkmeditasjon 3Musikkmeditasjon 3
Denne øvingen bør være først og fremst muntlig. Ikke rett på noe underveis, med mindre det er helt uforståelig, og/eller eleven ber om hjelp.
Godta korte svar. Hvis eleven ikke har ”sett” noe, be
ham/henne om å dikte en historie.Hva skjer? Hvor? Når? Hvem? Miljø?

(c) Lenguasol 34
Oppgaver som øver både form Oppgaver som øver både form og innholdog innhold
Denne oppgavetypen krever ofte skriftlig forarbeid.
Et case kan f.eks. være ”Turistbesøk på bensinstasjonen”.
Fordeler: Elevene ”eier” oppgaven, fordi de selv har forfattet den. Elevene bestemmer selv innhold. Lærer retter form før framføring, slik at ikke feil innøves.
Ulemper: Interaksjonen er ikke spontan.

(c) Lenguasol 35
Turistbesøk på bensinstasjonenTuristbesøk på bensinstasjonen
CASE: Du jobber på en bensinstasjon. Inn kommer en turist som klager høylydt på den vanvittig høye bensinprisen i Norge. Deretter ber han om unnskyldning, for det er jo ikke du som bestemmer bensinprisene. Så spør han om hva som er verdt å se i byen din/bygda di. Du forteller ham det, og forteller ham om severdigheten(e) og hvordan han skal komme dit. Han sier takk, og synes det er fint at også ungdommen på en bensinstasjon kan være et lite, lokalt turistkontor. Han sier takk og adjø, og det gjør du også.

(c) Lenguasol 36
Turistbesøk på bensinstasjonenTuristbesøk på bensinstasjonen
Denne måten å arbeide på har også den store fordelen at arbeidsmengden er fri. Derved kan også svake elever føle at de makter noe. De kan også være flere enn to om å skrive teksten, og man kan legge inn flere personer. Selvsagt kan man sette en nedre/øvre grense for hvor lang samtalen skal være, men det beste er å la det regulere seg selv.

(c) Lenguasol 37
Spontan muntlig aktivitet med Spontan muntlig aktivitet med utgangspunkt i egne tanker og utgangspunkt i egne tanker og
følelserfølelser
Oppgaver som tar utgangspunkt i elevens egne tanker og følelser trenger ikke ytterligere formål
1. person entall er den viktigste for de flesteEksempel: OH-kort

(c) Lenguasol 38
OH-KORTOH-KORT
En ressurs i språklæringen! 1-4 spillere. Billedkort og rammekort utarbeidet av
gestaltterapeut Raman Schlichter. En spiller kan velge å stå over sin tur. Spillerens fortolkning er suveren, den er hans
eiendom. Andre spillere kan kommentere. Ypperlig til impulsiv føljetong, slipp fantasien løs! Uendelige muligheter, individuelt eller i gruppe.

(c) Lenguasol 39
OH-KORTOH-KORT
Hver spiller trekker etter tur et bildekort og et rammekort Du beskriver bildekortet detaljert. Deretter leser du teksten på rammekortet og forteller hva
ordet betyr, og hva det betyr for deg her og nå (assosiasjoner, reaksjoner). Det finnes ingen ”riktige” tolkninger!
Deretter beskriver du hvordan du tolker bilde og tekst sammen. Vær personlig og subjektiv!
Hva har skjedd? Hva skjer? Hva vil skje? Husk det gode humøret! Tillat løssluppenhet! Bare fantasien setter grenser for bruken!

(c) Lenguasol 40
OH-KORTOH-KORT
10 minutter spontan muntlig aktivitet
OH-kort kan bestilles på tysk, fransk og spansk gjennom Marja Schriever [[email protected]]
Se også vidakine.com

(c) Lenguasol 41
””SKUDD FRA HOFTA”SKUDD FRA HOFTA”
Ofte har vi bruk for korte oppgaver som stimulerer til spontan bruk av språket uten at målet nødvendigvis er tydelig definert.
Eksempler:A: ”Få dem til å si det”B: ”Lapp i panna”C: ”Ryggen mot tavla”D: ”Slangen”

(c) Lenguasol 42
””Få dem til å si det” A1Få dem til å si det” A1
Materiell: Papirlapper på størrelse med visittkort, PostIt e.l.
Nivå: Begynner – avansert Tid: 10 – 15 minutter Mål: Muntlig produksjon, resepsjon og interaksjon Forberedelse: På lappene skriver lærer og/eller
elev ord og uttrykk som skal være svar på spørsmål, f.eks.: ”i går”, ”blå”, ”mandag” osv.

(c) Lenguasol 43
””Få dem til å si det” A 2Få dem til å si det” A 2
Framgangsmåte: Del elevene inn i par, A og B. Hver elev skal ha et visst antall ferdigskrevne
lapper med svar på et tenkt spørsmål. Ingen andre skal se hva som står på lappene.
Nå skal A stille spørsmål til B på en slik måte at B svarer det som står på kortet til A. (Men B skal selvsagt ikke vite på forhånd hva som står der!)
Det er viktig at A stiller sitt spørsmål så presist at han får nøyaktig det svaret som står på kortet

(c) Lenguasol 44
””Få dem til å si det” A 3Få dem til å si det” A 3
Eksempel: A har et kort hvor det står ”blå”. Kom med
forslag til spørsmål h@n kan stille B for at B skal svare ”blå”.
På viderekomne nivå kan svarene for eksempel være: ”Ja, det skal jeg gjøre”.

(c) Lenguasol 45
””Få dem til å si det” A 4Få dem til å si det” A 4
Det er viktig å demonstrere denne aktiviteten først for klassen, slik at elevene blir klar over at de må stille presise spørsmål for å få presise svar.

(c) Lenguasol 46
””Lapp i panna” B 1Lapp i panna” B 1
Grupper på 2-4 A får en lapp i panna uten å vite hva som står på
den, f.eks.”Alexander Rybak”. A skal nå stille spørsmål til de andre i gruppa for å
finne ut hva som står på lappen. De andre kan bare svare ”Ja” eller ”Nei”.
Så er det nestemanns tur. Denne øvingen kan virke lett, men er en utfordring
større enn de fleste tror. Stimulerer godt til muntlig resepsjon/produksjon.

(c) Lenguasol 47
””Lapp i panna” B 2Lapp i panna” B 2
”LAPP I PANNA”:Hvem er jeg? (Tarzan, dronning Sonja...)Den som har lappen vet ikke hvem han er,
og må finne det ut ved å stille de andre spørsmål som bare kan besvares med ja eller nei: Er jeg en mann? Er jeg norsk? ...

(c) Lenguasol 48
””Med ryggen til tavla” C 1Med ryggen til tavla” C 1
Grupper på 4 velger hver sin leder. Lederen setter seg med ryggen mot tavla, hvor læreren skriver et ord, f.eks. AVIÓN.
Resten av gruppa skal uten fakter forklare lederen med andre ord hva AVIÓN er: ”una cosa en el aire”, ”transporte a Gran Canaria”, ”máquina que vuela” etc.

(c) Lenguasol 49
””Slangen” D 1Slangen” D 1(JC 28)(JC 28)
”Ett spontant minutt” (=”Slangen”):Elevene trekker kort/kaster terning, og må
snakke spontant:Jeg/ Min favorittmat/ Hva vil jeg bli?/ Mitt
idol/ Mine favorittklær /Familien min/ En vanlig dag / Hva jeg gjorde i ferien osv.
Lærer går rundt og veileder.

(c) Lenguasol 50
Variér rammene, vær fysiskVariér rammene, vær fysisk
Bruk aktivt og presist de forskjellige kommunikasjonsmodellene
Fysiske rekvisitter engasjerer og forplikter mer enn bare ordre (Vis og fortell)
Variér bevisst mellom auditiv, visuell, taktil og kinestetisk læring
Suggestopedi (Lozanov) Språkbad, lær mens du går

(c) Lenguasol 51
Hva kjennetegner en god Hva kjennetegner en god kommunikativ språktime?kommunikativ språktime?
Autentiske kilderProblemløsningsaktiviteterVirkelighetsnære og meningsfylte oppgaverSlippe eleven løs, hjelpe med å lære å lære
og å gi innsikt i egen læringVariere mellom aktiviteter og ferdigheterStimulere kreativitet og elevautonomi

(c) Lenguasol 52
BØNN FRA ELEVENBØNN FRA ELEVEN Legg til rette for variasjon – for all del! Gi meg stimuli og oppmerksomhet, la meg komme mer på banen La meg heller lære lite og grundig enn mye og overflatisk Hjelp meg til å få innsikt i egen læring La meg få snakke mye, still åpne spørsmål og gi meg tid til å tenke La meg få bestemme mer! Stol på meg! La meg få lære på den måten jeg helst vil, men hjelp meg når jeg
trenger det Vær streng og still krav til meg Vær rettferdig!