Positiv samhandling

Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt

Monica og Anders, Hallingdal 2016

Dagens program - Litt repetisjon - Beskjeder instruksjoner og forventninger = krav - Generell og spesifikk ros - Atferdsbeskrivelser - Forsterkning av atferd - Avtalestyring - Om å forstå og håndtere motstand

- Oppgaver - Lunsj og pauser

Forventninger ”Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, slik blir jeg” (M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill)

• Hvilke forventninger har personen til seg selv?

• Hvilke forventninger har vi til vedkommende?

• Liker vi vedkommende? • Hva utstråler vi i

samhandling med vedkommende?

Holdninger

Profesjonelle ferdigheter

Målrettet arbeidsprosess

Profesjonelt målrettet miljøarbeid

0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket

1. Målsetting for tiltaket

2. Planlegging av tiltaket

3. Gjennomføring av tiltaket

4. Evaluering av tiltaket

5. Avslutning

5. Nye målsettinger

Målrettet arbeidsmodell

Hvor normalt er passe normalt for den som er litt unormal??

Velge målatferd

1. Målsettinger

Mål skal være SMARTE • Spesifikke • Målbare • Aksepterte • Realistiske • Tidsbestemte • Enkle

Foranledning Atferd Konsekvens

http://www.google.no/url?url=http://no.wikipedia.org/wiki/Non_Stop&rct=j&frm=1&q=&esrc=s&sa=U&ei=Hq9MVem2PMOXsAG104CgAQ&ved=0CBkQ9QEwAQ&usg=AFQjCNG2jyfsTN4HtTsOsFmWYpvM3cmO3Ahttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bamsemums.JPG

Struktur og forutsigbarhet

LOJALITET!

Positiv samhandling - hvorfor det?

• Straff og annen aversiv stimulering kan utøse emosjonelle responser og medføre at vi unngår den som straffer.

• Aggressiv atferd kan øke ved ekstinksjon og straff

• Krav, korrigere, overse, å si nei, begrense tilgang til noe ungdommen vil, sette foten ned

≈ ekstinksjon eller straff

Hva er et krav?

• Rydd inn etter deg! • Har du ryddet inn etter deg?

– Når vi vet svaret er nei!!!! • Hvordan har du hatt det i dag? • Hva har du gjort på skolen i dag? • Nå er det mat (slutt med noe gøy, kom og sett deg rolig ved bordet, spis rolig) • Kom se på dagsplanen (slutt med noe gøy, rydd vekk det, kom til plan,

gjøre noe annet)

Positiv samhandling

1. Ha det hyggelig sammen - Tips • Finn aktiviteter personen liker, ikke ting vi mener de burde like.

– Dette krever en kartlegging, sett dere ned og skriv opp hva dere tror kan være gode aktiviteter å holde på med sammen.

• Gå litt forsiktig ut, det går an å kommentere små hverdagslige ting (istedenfor å stille spørsmål) prøv å få dette til å bli en del av samhandlingen

• Dersom personen reagerer på endringene og lurer på hva som skjer, eller hvorfor dere er sammen med dem mer enn før kan et godt svar for eksempel være: ”Jeg er bare interessert i hva du holder på med”

Motivasjon

Beskjeder og instruksjoner

Beskjeder og Instruksjoner Hvor mange beskjeder gir vi til «vanlige barn» i en spesifikk samhandlingssituasjon pr. halvtime?

17 – 23

Hvor mange gir vi til barn med spesielle behov (ASD/ADHD/PUH osv.)?

35 - 50

Positiv samhandling 2. Begrens antall beskjeder

Er beskjeden nødvendig eller ikke?

Positiv samhandling

• 3. Huskeliste når man skal gi en beskjed • Vurder:

– Er beskjeden nødvendig!! • Få kontakt.

– Gå bort, se på, ta på og lignende. Unngå å rope fra annet rom eller lang avstand. • Gi ”gjøre” beskjed.

– Tenk neste ledd i kjeden. Unngå beskjed som blir for stort eller for langt frem i tid. – Gi enkle og positive beskjeder. Beskriv hva du ønsker at personen skal gjøre (atferdsbeskrivelse) i

stedet for å si hva det ikke skal gjøre. Det er en fordel at verbet er i begynnelsen av setningen; ”Legg bort telefonen”, ”gå på verkstedet”

– Tvetydige beskjeder er ofte vanskelig for personer med autismespekterforstyrrelser. Mange tror at en inngående forklaring øker sannsynligheten for at personen vil følge beskjeder, men ofte virker det motsatt.

• Gjenta beskjeden (hvis nødvendig) • Gi hjelp til å gjennomføre beskjed (hvis nødvendig) • Ros det å følge beskjed (selv om dere gir hjelp)

Hvordan gi beskjeder til personer med ASD

• Korte • Spesifikke • Begrens antall

• Først - Så

• https://www.youtube.com/watch?v=RxT5NwQUtVM

https://www.youtube.com/watch?v=RxT5NwQUtVMhttps://www.youtube.com/watch?v=RxT5NwQUtVMhttps://www.youtube.com/watch?v=RxT5NwQUtVM

Model-læring

ROS

Bra!

To typer ros Generell • Ros som gis uavhenging av

om atferd er tilstede i den aktuelle situasjonen – her og nå.

• Hyggelig å gi – hyggelig å motta!

Atferdsspesifikk • Ros som spesifiserer

bestemt atferd som var/er tilstede i den aktuelle situasjonen.

• Mer effektiv for å endre atferd = øke forekomst!

Unngå… • Å kombinere ros med beskjeder

– ”Dere kom til middagsbordet med en gang dere ble bedt om det. Det er flott. Men hva med å vaske hendene først neste gang”?

• Å kombinere ros med kritikk – ”Det er fint at du reier opp senga di, men du har gjort det feil. Se hvor bulkete den er, du

må først begynne med lakenet………”

• Å kombinere ros med sarkasme – ”Du er så flink til å klatre at du ser ut som en apekatt”

«Spesielt viktig når personen som roses er en person med ASD!»

https://www.youtube.com/watch?v=QlEM4W2IsfA

https://www.youtube.com/watch?v=QlEM4W2IsfA

Uttalte holdninger om bruk av ros i klasserommet

• Hva hindrer dere i å bruke ros?

• Det oppleves som litt unaturlig og kunstig • Noen barn er vanskelig å rose for de viser så negativ og problematisk atferd • Vi har en slitsom og stressende arbeidssituasjon • Det er uvant – jeg har liten erfaring • Tiden strekker ikke til • Elevene blir avhengig av ros • Ros bidrar til at elevene blir styrt av ytre bekreftelse og motivasjon • Vi tar elevens atferd og prestasjoner for gitt og synes ikke det er nødvendig å rose dem • Vanlig folkeskikk trenger man ikke å rose

Det er ganske vanskelig å bare rose eller bare si noe hyggelig….

..og hvordan i all verden kan vi gjøre det når vi jobber for en som ikke snakker ?

Hyggelig?

• お会いできてとても素敵

• niin mukava pukeutua olet

• zo fijn je rustig zitten en geleverd , ik waardeer

het

Hyggelig?

• Du er flink til å tegne

• Bra du kom raskt til bordet

• Så hyggelig å se deg i dag!

http://www.google.no/url?url=http://no.wikipedia.org/wiki/Non_Stop&rct=j&frm=1&q=&esrc=s&sa=U&ei=Hq9MVem2PMOXsAG104CgAQ&ved=0CBkQ9QEwAQ&usg=AFQjCNG2jyfsTN4HtTsOsFmWYpvM3cmO3Ahttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bamsemums.JPG

Goodwill banken (og lignende)

Atferdsbeskrivelser • Beskrivende kommentarer; løpende kommentarer på barnets

aktiviteter.

• Beskrivende kommentarer er mer effektive enn spørsmål når man vil stimulere barns språkutvikling. Foreldre opplever ofte at barnet etter en stund begynner å imitere det deltagerne sier i leken. F. eks ”toget kjører over brua”, ”du setter den gule klossen oppå den blå” osv.

Dette kan være effektivt!

Hva forbinder dere med ATFERDSANALYSE?

Anvendt Atferdsanalyse

SE MO SD O SR

P

Setting Events

Motivasjonelle operasjoner

Diskriminative Stimuli

Operant Forsterkende hendelser

Prompts

Hvorfor vi gjør vi noe om igjen?

• I veldig stor grad gjør vi ting fordi det har • FUNKA FØR • UNDER LIGNENDE BETINGELSER

• Funka før ≈ atferd er tidligere blitt forsterket • Lignede betingelser ≈ SD ≈ tegn på at

atferden sannsynligvis kommer til å funke

Hva er en positiv forsterker?

• En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser.

• Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke…

Hva er en negativ forsterker?

• En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser.

• Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)

Potente forsterkere

• En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder.

• Altså, ingen økning i målatferd – ikke riktig forsterker!

Eksempler på atferd opprettholdt av forsterkere:

Motivasjonelle operasjoner

MO

Foranledning

SD

Atferd

R

Forsterker/konsekvens SR+/SR-

Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett

Er kvalm Toalett tilgjengelig

Kaster opp Kvalmen forsvinner

Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører

Krav om å gjøre oppgave

Utfører oppgave Får ros av personalet

Krav om å gjøre oppgave

Utfører oppgave Får klistremerke (token)

Krav om å gjøre oppgave

Nekter å utføre oppgave

Krav opphører

Når man forsterker atferd må man være sikker på…

• Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd – eller om man forsterker ”uønsket atferd”!

• Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med?

• Er det elevens atferd som forsterkes – eller er det din egen atferd som blir forsterket?

Tegnøkonomi

Hva er tegnøkonomi? • Tegnøkonomi er et ”kunstig” motivasjons-system

• Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot

bestemte målatferder. • Et tegnøkonomisystem består av ”tokens”, eller betingede forsterkere. • De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles

inn i en sluttforsterker. • Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom

forsterkeren er potent). • Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke

”klarer” å vente på en forsterker.

• Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!

Introduksjon av tegnøkonomi

• Tilpass tegnøkonomisystemet til personen som skal motiveres mht;

• Kriterier for opptjening av token • Antall token for fullt brett • Utforming

– Introduser fullt brett, deretter kan ett og ett token fjernes for å lære vedkommende at fullt brett er kriteriet for innveksling av forsterker – baklengs kjeding

Eksempler

Avtalestyring

Felles for atferdsavtaler- enkle eller komplekse

• Atferdsavtaler skal hjelpe oss med å øke forekomst av underskuddsatferd og/eller redusere forekomst av overskuddsatferd

• Elementer som må spesifiseres: – Hvilke oppgaver og/eller ”problematferder” avtalen gjelder for – Når oppgaven skal være utført/ hvor lenge en problematferd

ikke skal forekomme – Hvilke forsterkere/ belønninger som skal brukes/ hvordan

forsterkning skal foregå – Hvordan personens følging av atferdsavtalen skal registreres

Eksempler

Avtalestyring •Ett av flere tegnøkonomisystemer, utviklet i arbeid med mennesker som har autisme, utviklingshemming og/eller psykiske lidelser. •Til hensikt å bidra til struktur, etablere stimuluskontroll over oppgaver, sikre forsterkning/ ”belønning” for gjennomføring •Utviklet ved Hab-V Oppland, tidlig 90-tall (Jonny Finstad, Even Skavhaug og Terje Gundhus) -”Avtalestyring- en beskrivelse” av Jonny Finstad, Diskriminanten 2/01 -Holden & Finstad (red.):”Atferdsavtaler- Et hjelpemiddel for å velge hensiktsmessig atferd”, Gyldendal akademisk 2010 -Avtalestyring (Finstad, 2001) -Atferdskontrakter (Cooper, Herron & Heward, 2007) -Atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010)

Bakgrunn for utvikling av avtalestyring

• Behov for et system som ikke krever nærvær av andre

• Målgruppe som anser tradisjonelle dagsplaner og tegnøkonomisystemer som banale

• Behov for et system som kan opptre ”selv-forsterkende”

• Systemet ansvarliggjør personen selv

Atferdsavtaler/ avtalestyring er anvendt med • Voksne i gråsone (psykiatri – habilitering) • Personer som er langtidsinnlagt i psykiatri • Mennesker med lett - moderat grad av psykisk utviklingshemming • Personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse • Personer som er vanskelig å fysisk veilede/ håndlede • Personer som manipulerer verbalt • Personer som viser problematferd under negativ forsterkningskontroll • Personer som kan, men ikke vil …

• I hjemmet • I skole • På arbeidsplasser • I barnevern • Bofellesskap • Friomsorg/ kriminalomsorg • Rusbehandling • Suksess er mer avhengig av systemets utforming enn av klientens diagnose eller alder • Ingen fasit for utforming, men noen bærende prinsipper • DRO : Differensiell forsterkning av annen (other) atferd

Intensjoner med avtalestyring

• Målsetting: lære å –Planlegge –Gjennomføre –Evaluere egen hverdag

Intensjoner forts • Progresjon

– Regelstyring gjennom detaljerte avtaler. Tjenesteytere/ foreldre/lærere/ andre legger rammen for planen

– Personen selv får gradvis større ansvar for bør - oppgaver

– Selvadministrert avtaleplan

Fordeler ved avtalestyring • Klient/elev kan påvirke sin egen hverdag • Klient/elev må ta konsekvensen av egne valg • ADL-, akademiske- og sosiale ferdigheter kan

innlemmes i planen • Fokus blir satt på mestring/ gjennomføring av oppgaver

og fravær av avvik • Lite inngripende tiltak • Endrer diskriminativ kontroll for utføring av oppgaver

Atferdsavtaler/ avtalestyring • Atferdsavtalen skal etablere diskriminativ

kontroll over beskrevne oppgaver/ferdigheter • Ikke statisk • Klienten/ eleven er aktivt med på utformingen • Fleksibilitet tilstrebes • Gradvis overgang til selvadministrert

avtaleplan er ønskelig

Noen bærende prinsipper

• Fokus på hva eleven skal gjøre mer av, ikke mindre av • Fokus på ferdigheter og prososial atferd • Øke motivasjon, ha noe personen er villig til å jobbe for • Tegnøkonomi er en del av systemet. • Eksplisitte/ tydelige sammenhenger mellom hendelser • Bidra til langsiktig måloppnåelse, og ikke bare kortsiktige gevinster • Tilpasse systemet individuelt • Ikke for høye krav, man må beholde motivasjonen • Sikrer konsistent behandling • Sikrer involvering, krever aktiv deltaqelse og selvevaluering • Opplevelse av kontroll gjennom valg og påvirkning • Bidra til opprettholdelse av selvkontroll

Valg av forsterkere

• Helt avhengig til å ha god kjennskap til hva barnet/den voksne er interessert i/ opptatt av.

• Variasjoner mellom personer • Variasjoner hos en og samme person

– Deprivasjon, ved liten eller ingen tilgang – Metning, stor tilgang på en forsterkere – Verdien av lærte forsterkere (eks penger) blir større

når de gir tilgang på ønskede primære forsterkere

Eksempel på forsterkere • Aktiviteter/ materielt

– Få gå på butikken alene og handle for 10 kroner • Få bestemme ting man vanligvis ikke kan bestemme

– Hvilken TV-kanal mor og far må se på kl. 19.00 – 19.30 – Få være oppe en ½ time lengre enn avtalt på en hverdag – Invitere Jens hjem for å spille Gameboy, Kari får ikke være med

• Få samtale med ”viktige” personer som vanligvis ikke er tilgjengelige for personen – Klage på læreren til rektor, Samtale med Helse og Sosialsjefen i kommunen

• Slippe å gjøre spesifisert skal-oppgave – og allikevel få poeng

• Få fri første time på torsdag, Slippe å være med i gym

Samtale med IT-ansvarlig på

skolen

150 poeng

Dagstur til Sverige

600 poeng

100

200

300

400

500 Invitere med 2 kamerater på

McDonalds. Mamma spanderer

350 poeng

• Billettsystemer – Forsterkere som ikke kan formidles umiddelbart – Kan gi større opplevelse av kontroll og således være

mer effektive

• Overraskelser – Puslespill – Bokstaver i 6 konvolutter

– L V I O T I

• Fleksibelt reisemål (kart)

Ved levering av denne billetten til mor/far før vanlig leggetid, kan jeg være oppe ½ time lenger. Gjelder selv om det er skole dagen etter.

Eksempler lay out

Organisering av oppgaver

• Fleksibilitet: Ikke faste oppgaver hva som er bør/skal

• Skal-oppgaver (Ikke mer enn 3) – Oppgaver som er forpliktende – Kjennetegnes ved at manglende gjennomføring

påvirker andre dager/avtaler etc. (prioritert målsetning)

…organisering av oppgaver forts. • Bør-oppgaver (oftest velge 6, blant flere

alternativer) – Oppgaver som primært er viktig for eleven selv – Kjennetegnes ved at de kan utsettes eller hoppes

over uten at dette gir store konsekvenser for personen selv eller andre (med det første …)

”Alene” eller ”Sammen med”

– Oppgaver kan defineres som alene eller sammen med ut fra disse kriteriene; • oppgavens attraktivitet • selvstendighetsgrad • oppgaven skal ha en sosial funksjon • det er ønskelig å sjekke gjennomføring

– Poengsetting gjøres utfra hvilket valg miljøet ønsker at

personen skal ta

Skal-oppgaver: Verdi Være på skolen innen klokka 8:30 100 Være i seng innen klokka 21:00 100 Stille på avtalemøte 100 Bør-oppgaver: Verdi Stå opp innen 07:00 20 Vaske ansikt og hender på morgenen 10 Spise frokost 10 Pusse tenner etter frokost 20 Re opp senga 10 Ta av jakka når du kommer inn til time 10 Ta av lua når du kommer inn til time 10 Henge nøkkelen på knaggen 10 Gjennomføre skolemøte 20 Spise opp skolematen 10 Pakke sekken med en gang du får beskjed 10 Hente lærer på lærerværelset hvis klasseromsdøra er låst 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Gå rett hjem når skolen er slutt 10 Henge opp jakka i gangen 10 Henge nøkkelen på kjøkkenet 10 Ta matpakke og eventuelt flaske ut av sekken 10 Gjennomføre ettermiddagsmøte 10 Begynne å spise kveldsmat senest klokken 20:00 20 Legge skittentøy under benken 10 Vaske deg på hender, ansikt og nedentil 10 Dusje ( to dager i uka) 10 Gjennomføre ART-trening jmf plan 20 Komme på møte når de voksne sier i fra Bli med støttekontakt 20 Ringe til Anton eller Gisle Gå med søppel Gjøre lekser Hente post Bli med på butikken

Progresjon i oppgaver

• Start med oppgaver personen allerede gjennomfører

• Lag oppgaver som kan utføres kort tid etter at avtalen er inngått – Lukke døra etter møtet

• Start gjerne med oppgaven ”Komme på møte klokken 12:00/ når klokka ringer”

• Vanskelighetsgrad økes etter hvert

Spesifiseringer av mestring Vurder: Hva, Hvordan, Når/Hvor lenge, Hvem

• Eks: Rydde rommet før klokken 18:00 på fredag, og huske å støvsuge under senga.

• Eks: Gi mamma eller pappa en klem når de kommer inn på soverommet etter at du har lagt deg, og si ”Natta” og/eller ”Glad i deg”

• Husk: En avtale er en avtale ! – Ikke trekk i poeng, dersom man i ettertid ser at man burde ha spesifisert

tydeligere kriterier for mestring. – Er oppgaven utført som beskrevet, formidles det poeng.

Prinsipper ved poengsetting • Status - skal eller bør

• (ofte fra 15 - 25 på ”skal”, og fra 2 - 10 på ”bør”) • Hvor viktig er oppgaven for miljøet akkurat nå ? • Er det høy- eller lavsannsynlighet oppgave?

• Høysannsynlig oppgave- mange poeng under oppstart og få poeng etter hvert. )

• Skal oppgaven ha en sosial funksjon • alene/sammen med

• Poengsettingen må ansees som veiledende. • Det er et mål i seg selv at denne skal forandres

• NB! Totalverdi av bør - oppgaver skal ikke kunne erstatte èn skal-oppgave

SØNDAG ___ / ___ - kl.: ______ PERIODEFORSTERKER: _____________________ PRIS: __________ Skal oppgaver Verdi Poeng Stille på møtet når timeren ringer etter besøket 100 Rydde av bord, sette i oppvaskemaskin etter middag 100 Bør oppgaver – Velg minimum 4 Verdi Poeng Være med når tante og Per skal hentes på ferja 20 Tilby Per å spille Ludo, spille dersom Per sier ja 20 Gi tante en klem når hun skal reise hjem 20 Handle på kiosken (kun fra lista): Med Per 20p / Alene 10p 20/10 Gjøre èn av leksene på arbeidsplanen 10 POENG TJENT I DAG - PRIS PERIODEFORSTERKER = OVERFØRES TIL BONUSSØYLER

MOTSTAND

Hvorfor gjør de det?

» Ønske om annen aktivitet » Ønske om å unngå aktivitet » Ønske om å bli sett » Ønske om å få være i fred » Ønske om å bli forstått » Ønske om å slippe (eller endre) krav » Ønske om hjelp/bistand » Ønske om å kommunisere/forandre

på/avlede smertetilstander

Hva gjør vi når Per uten språk kaster oss ut?

• NCR? • Beriket miljø?

Kartlegge årsaker

Sosial kontroll

Struktur og forutsigbarhet

LOJALITET!

Takk for i dag!

• Anders.Johansen@siv.no • 41 43 95 97 • www.glennesenter.no

• monica.s.donnum@vestreviken.no • 992 62 998

mailto:Anders.Johansen@siv.nohttp://www.glennesenter.no/mailto:monica.s.donnum@vestreviken.nomailto:monica.s.donnum@vestreviken.no

Positiv samhandlingDagens programForventningerLysbildenummer 4Lysbildenummer 5Hvor normalt er passe normalt for den som er litt unormal??1. MålsettingerLysbildenummer 8Struktur og forutsigbarhetPositiv samhandling�- hvorfor det? Hva er et krav? Positiv samhandlingMotivasjonBeskjeder og instruksjonerBeskjeder og InstruksjonerLysbildenummer 16Positiv samhandlingPositiv samhandlingHvordan gi beskjeder til personer med ASDModel-læringROSTo typer rosUnngå…Lysbildenummer 24Lysbildenummer 25Uttalte holdninger om bruk av ros i klasserommetDet er ganske vanskelig å bare rose eller bare si noe hyggelig….Hyggelig? Hyggelig? Goodwill banken (og lignende)AtferdsbeskrivelserDette kan være effektivt!Hva forbinder dere med ATFERDSANALYSE?Anvendt AtferdsanalyseHvorfor vi gjør vi noe om igjen? Hva er en positiv forsterker?Hva er en negativ forsterker?Potente forsterkereEksempler på atferd opprettholdt av forsterkere:Når man forsterker atferd må man være sikker på…TegnøkonomiHva er tegnøkonomi?Introduksjon av tegnøkonomiEksemplerLysbildenummer 45Felles for atferdsavtaler- �enkle eller komplekse EksemplerAvtalestyringLysbildenummer 49Bakgrunn for utvikling av avtalestyringAtferdsavtaler/ avtalestyring er anvendt medIntensjoner med avtalestyringIntensjoner fortsFordeler ved avtalestyringAtferdsavtaler/ avtalestyringNoen bærende prinsipperValg av forsterkereLysbildenummer 58Eksempel på forsterkereLysbildenummer 60Lysbildenummer 61Organisering av oppgaver…organisering av oppgaver forts.”Alene” eller ”Sammen med”Lysbildenummer 65Progresjon i oppgaverSpesifiseringer av mestring�Vurder: Hva, Hvordan, Når/Hvor lenge, HvemPrinsipper ved poengsettingLysbildenummer 69Lysbildenummer 70MOTSTANDHvorfor gjør de det?Hva gjør vi når Per uten språk kaster oss ut? Kartlegge årsakerStruktur og forutsigbarhetTakk for i dag!