påske 2010

enighetsblad Nr. 1 Psken 2010 70. rgang M

Fantastisk Messias i Skute kirke side 19

for Sndre Land

God Pske!

Malin og Tuva Johanne Rostad p tur p isen ved Enger kirke

Menighetsbladet for Sndre Land - Pske 2010

2

psketanker2

Menighetsbladet for Sndre Land - Psken 2010

Du m vrra lagd fr du kan bli fdt!Noen psketanker inspirert av to konfirmanter og andre trosartikkel.

Jeg har prvd lre konfirmantene trosbekjennelsen ved hjelp av puslespill. Lring kan bli ganske artig nr vi leker kunnskapen inn. Det er mange setnin-ger holde styr p i trosbekjennelsen, og srlig i den andre artikkelen. Den som begynner slik Jeg tror p Jesus Kristus, Guds enbrne. En av konfirmantene synes det var litt vel mange brikker holde styr p og fikk hjelp av en annen som tydeligvis hadde kunnskapen inne. De to gutta l p golvet foran alterringen i kirka, og han som kunne trosbekjennel-sen, sa oppmuntrende til den andre det-ti er lett! Du m bare tenke helt logisk; frst s ble`n jo lagd, s ble`n jo fdt og s, han rakk ikke fullfre setningen fr eleven hans svarte; jeg synes ikke detti er logisk i det hele tatt! Unnfanget av en helllig nd og fdt av ei jomfru?? Dropp det der, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du m vrra lagd fr du kan bli fdt. Fdt fr du kan bli pint. Pint fr du kan bli korsfesta. Og slik fortsatte han helt til siste setning i trosartikkelen. Jeg satte meg ned p golvet imponert over den fine mten bde lre og lre bort p. Og med

kjempelyst til ta tak i innvendingene til eleven, han som frst la merke til det utrolige innholdet og ikke den kronolo-giske oppbygningen av artikkelen.

For det er en merkverdig livshistorie Jesus har. Fortellingene om hans liv, dd og oppstandelse viser at vi har med en helt spesiell mann gjre, med en helt spesiell oppgave. Det er ikke sikkert det skjedde akkurat slik det str i evangeli-ene og trosbekjennelsen. Og det er fullt mulig ha en fullverdig tro om en ikke tror p jomfrufdsel og unnfangelse ved Den Hellige nd. Poenget er at det er noe helt spesielt med Jesus. Og det ville de som forfattet evangeliene og trosbe-

kjennelsen ha fram. Jeg oppdager stadig nye sider ved

pskens budskap. I lpet av ei intens uke i Jesus sitt liv blir vi tatt med inn i fortellinger som forandrer verdenshis-torien for alltid. Inntoget i Jerusalem hvor Jesus blir tatt imot med jubel og glede. Mltid, felleskap og innstiftelsen av nattverden den siste kvelden han var sammen med sine nrmeste venner. Den vonde dagen han blir sviktet av dem og ensom og redd m mte dden alene. Korsfestelse, smerte og ordene Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjr! S blir alt mrkt, alt hp er ute. Gud er d, drept av mennesker. Og slik kunne fortellingen ha endt. I s fall ville vi ikke hatt noen kirke. Helt utrolig skjer det noe mer! Jesus str opp igjen fra dden! Og dette er hendelsen kirken bygger sin tro p. Dagen da livskreftene vant over ddskreftene. Dagen da det umulige skjedde. Det str at vaktene ved graven var redde nr Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet vekk steinen fra Jesu grav, men Maria Magdalena og den andre Maria, de hrte og s, og grep fatt i det umulige, det de ikke kunne forst. De tok det imot, og det ble til hp i dem. Hp om en kjrlighet som er sterkere enn dden. Og en oppgave fr de: Skynd dere av sted til disiplene hans og fortell at han er sttt opp fra de dde!Jeg synes jeg ser dem for meg, der de lper av grde, redde og glade. Rystet av jordskjelv. Rystet av sterke inntrykk. Rystet av det umulige. Han som var dd, han lever...

Etter dette er ikke dden den sam-me som fr - heller ikke livet.

Gitte Bergstuen

Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71Kontortid: Man.-fre. kl 10-14.

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62 E-post: [email protected]

Sogneprest ystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]

Diakon Liv Anne Rd Larsentlf: 61 12 66 77, E-post: liv.anne.rod.larsen @sondre-land.kommune.no

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

Menighetssekretr Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70

Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 / Mobil 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landsbygda:

istein Sveum, tlf: 61 12 54 00treffes best kl. 11.00-11.30

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf: 61 12 20 43,

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf: 61 12 70 09

Fellesrdet: Iver ksne, leder2860 Hov, tlf: 61 12 81 15Fluberg menighetsrdElsa Karin Brenden, leder.

Sndre Land menighetsrdyvind Sporild, leder.

Skute menighetsrdTorgeir Sfferud, leder.

Priser for utleie av Hovland:inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400,For kjkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,For kjkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-Kontakt Bjrg Solum, tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosMerkur Trykkeri, Oslo

diakonens hjrne


3

Alt virkelig liv er mte, sier Martin Buber. Det er i mte med et DU at JEG blir til. Det er gjennom mennesker vi mter at livet mter oss. I barnets lek og venners varme, i kollegers motstand og tenringenes protest. Her skapes lengselen etter hre til, bli sett, tatt med, etter ta i favn og tas i favn. Vi er skapt til felleskap gi og ta i mot uan-sett alder eller funksjons niv.

I dag har jeg lyst invitere til noe som kan bety en forskjell

Vi her i Sndre Land har nettopp hatt spennende besk av 4 unge men-nesker. Ei var fra Nicaragua, ei var fra Kenya, to var norske, men begge hadde n arbeidet i Kirkens Ndhjelps pro-sjekter, ei i Tanzania og ei i Etiopia. Jentene var her for vre sannhets vit-ner, for fortelle oss om hvordan det

er leve i disse landene i disse dager, urettferdighet om klima utfordringer og konsekvenser. De var her for utfor-dre oss og alle vre konfirmanter. For inspirere til delta i det gjre en for-andring. Tirsdag 23.mars kommer vre konfirmanter p drene og ber om en gave til Kirkens Ndhjelps aksjon. Bi-dra du ogs ved gi s det merkes. Vi kan vre med p gi hp.

God snakke med kurs se mer in-formasjon i oppsettet neden for. Det er et kurs som passer for oss alle som nsker vre en god lytter og en god venn, velkommen til Rdhuset i Hov 29.april kl.18.00

Der felleskap bygges, der livet leves enklere og der rettferdighet fremmes, der vinner Kristus skikkelse i verden. Der bryter Guds rike fram. Dette er sitat fra Korsvei veiviseren. Vi gleder oss til invitere til inspirasjons weekend p Haugtun i Torpa 9.-11.april

Knut Grnvik kommer for inspi-rere og utfordre. Det er en weekend vi gleder oss til og som vi samarbeider om p tvers av menighetsgrenser/kommu-negrenser. Se annonse eller ring for mer informasjon.

Hver dag, hver time har vi mulighet til bety en forskjell

Slik jeg opplevde i dag, da jeg pna mailen min og fant to linjer fra et men-neske som har ftt meg til sitte humre og le. Humor er god nring til livskreftene

Ta den telefonen du tenker du skal.

Send den gaven du tenkte p i gr. In-viter naboen til kveldsmat. Eller hvor-for ikke f med naboen p spark-tur i kveld, det er moro det!

Det lytte etter hans stemme, i tro-ens ord og kirkens liv. I alt som lever. I vr nestes ansikt, i hjertets stillhet. Vel-kommen til gudstjeneste, og velkom-men til pen kirke, velkommen i alle gode felleskap som nrer livsgleden og livskreftene, det er nok av stengte drer og la oss heller pne opp.

Har du litt tid, s ta gjerne kontakt, vi har mange oppgaver som venter

Alt dette kalles med et rart ord dia-koni. Ha en fin vr i fellesskapet.

Liv Anne.

Diakonens hjrne

Redaksjonskomit:Gitte BergstuenOddmund RnningMorten Nerengyvind Sporildystein WangTorgeir SfferudThor Johannes Wang (layout)

Stoff til neste nummer m vre levert innen 1. juni


4

den alvorlige leken4

Homo ludens, det lekende men-nesket, speiler egenskaper filosofen og livs-entusiasten Arne Nss pstod kjennetegner de som er mest fornyd med livet. Han mente artsnavnet vrt homo sapiens det kloke men-nesket var noe oppskrytt. At vi tok alt for mye alt for alvorlig, p bekostning av leken. Han brukte gld som et ml for livskraft: gld som motvekt til livets byrder og besvr. Jo mer vi leker, jo mer gld fr vi. Jo mer gld vi har, jo mer tler vi. Livskvalitet handler mindre om hvordan vi har det, og mer om hvordan vi tar det.

Under the best winter games ever p Lillehammer husker jeg faktisk best pauseinnslagene. De som viste Folke-livet - barn med livsgld i blikket og kulde-gld i kjakene, som lo og lekte med vinteren. Som viste voksne folk

med telt og to-rader, akebrett og ano-rakk, i frydefull livsutfoldelse tross kuldegradene.

Vi har nettopp opplevd de tjuefr-ste olympiske vinterleker Jo da, le-ker. Og s vidt jeg kunne registrere var det bare de praktfullt antrukkede Cur-linggutta som hadde tatt dt poenget inn over seg. Nr utrykk som tragedie, katastrofe og tilsvarende brukes nr de mest privilegerte ungdommer i verden ikke presterer i henhold til forventning og investering, kjenner jeg at noe har gtt av skaftet Og man trenger ikke spille curling for forst at dt betyr at noe er alvorlig galt fatt i hvert fall med perspektivene.

Men likevel. Leken enten det fore-gr p stadion eller i naturen, har all-tid vrt skueplassen for de som vil vise fram det beste de kan ,gjerne i kap-pestrid med sine likemenn. Og mlet: vinne medalje eller make. Leken har alltid hatt et sterkt islett av alvor

i seg. Lek er trening for livet. Barn av mennesker og barn av dyr leker ogs for forberede seg p oppgaver som venter dem nr det en gang blir alvor. De hermer etter sine forbilder: de, vi , som skal gjre dem i stand til klare seg, nr de skal prve seg p egenhnd. Lre dem mestre medgang og mot-gang. Og tle bli slitne, fr de kan n mlene sine. Per aspera ad astra veien til stjernene gr gjennom prvelser. VinterNaturen har vrt p sitt al-

ler vakreste i r. Gran og furu har lenge sttt snkpekledd. Lvtrrnes ellers nakne grener har i lange perio-der hengt glasert med rimkrystaller, skimrende i kuldebltt lys og dannet fantastiske portaler over skisporene. For den som ikke hadde det s travelt, kunne sildringen av dryssende krystal-ler hres som var det bitte sm slv-klokker. Min kjre familie, som pstr de nsker ha meg lenge, skjenket meg en pulsklokke til Jul. Av ymse grunner

Den alvorlige leken..


5den alvorlige leken

hadde jeg stoppet i lypen. Mens puls-klokken serverte ubehagelige sannheter, og isduggen kledde innsiden av brillene, ble jeg vr klemtet fra atter en klokke. Tiurklokka. Rdstrupen har ftt sitt klengenavn, fordi den ofte er den al-ler frste lyden i vr-skogsmorgenen. Folkemunne ville ha det til at den vek-ker Storfuglen til ja, nemlig: Leiken. Den jublende lille fuglen feiret nok at den hadde overlevd vinteren, og minnet meg om at det er alltid bedre prise lyset, enn forbanne mrket. (kinesisk ordtak) I en av de vakreste sekvenser i den spek-takulre storfilmen Avatar, befinner heltene seg i harmoni med et fabelaktig naturlys-landskap p planeten Pandora. I det isduggen forlot brillene, fikk jeg tilbake bde gangsyn - og klarsyn. Jeg befant meg ogs i eventyrlandet ikke lysr borte og langt inn i fantasien, men i Virkeligheten. Bare noen skar-ve lekende stav-tak unna stuedra Sterk ble opplevelsen av vre til - ikke bare i , men ogs en del av naturen. Guds frie natur! Tvi vre til de som vil kreve bompenger for f adgang til det som tilhrer oss alle. Da heller tilegne en kollekt til de som legger til rette for at vi fr leke og leve litt lenger p grunn av det.

Jeg hrer ofte p musikk nr jeg skri-ver. Der finner jeg bde inspirasjon og motivasjon, men ogs lise og lindring. God musikk mler jeg utelukkende ute-

fra et nytelsesperspektiv: det som kjen-nes godt i ret, og i sjelen. Den som er skapt av lekende mennesker, som deler med meg sin gld og glede. Akkurat n, og langt fra tilfeldig, hrer jeg p y-stein Wangs siste CD, Gloria. Homo ludens.

Jens A. Mrch

Les menighetsbladet p nett!www.menighetsblad.no

I forbindelse med begravelser og bisettelser gis det mange minnegaver til institusjonene i kommunen som driver med helse. Hovli fr mange gaver, og det gjr ogs hjemmesyke-pleien. Sistnevnte fler behov for takke alle prrende for de store gaver de fr glede av.

Hjemmesykepleien er opptatt av benytte pengene g til gode prosjek-ter, til beste for folk som bor her i bygda. De innsamlede midlene er n vedtatt brukt til en ny hjertestarter, et samarbeidsprosjek mellom Hovli og

hjemme sykepleien. Dette er en kost-bar investering som ikke hadde vrt mulig uten den betydelige konomisk sttte som gavene innebrer. I tillegg m det til en grundelig opplring nr det gjelder livredning. Her er de sam-me midlene ogs benyttet til anskaffe en ny, moderne frtehjelpsdokke med der en kan ve p hjertekompressjon og munn mot munn-metoden.

Hjemmesykepleien vil p denne mten f uttrykke en varm takk for alle generse gaver vi har mottatt.

Takk for gaven!

Anita Svebak-ken og Wenche E Vangstad er i ferd med gjre et gjenopplivingsfor-sk. Guro Blikseth Aasarmoen instru-erer.


6

sidsel - milslukeren p sykkel6

Sidsel milslukeren p sykkelHvem har ikke sett henne, trk-kende p sin trehjulsykkel p gang- og sykkelveien fra Hov og utover mot Karlsens gartneri? Jo, i mange r har hun vrt synlig p denne strekninga i de perioder av ret hvor det er mulig sykle. Tempoet er jevnt, trkket er kraf-tig og mlbevisst, og tilfredsheten lyser av ansiktet hennes.Det er Sidsel Raaum, denne tre-

ningsnarkomane kvinnen midt i 40-rene, som gjennom sin store treningsiver har utvidet normali-tetsbegrepet for hva bevegelses-hemmede mennesker kan klare.

Fr hun ikke trene, fler hun seg uvel og mistilpass. Hennes medisin er, i flge henne selv, en god dose frisk luft. Den srger hun for f s ofte som mulig! Syklinga foregr ikke bare langs gang- og sykkelveien. I mange r har Rond O-lag lagt til rette for sykkelturer til postflagg satt ut langs skogsbilveger i kommunen; de senere r slik: p Vestsen, langs Tyskervegen, gjennom Glaruddalen, rundt Landsvatnet , rundt Trevatna eller langs vegsystemet mot Sollia. Sidsel har, med hjelp av sin stttekon-takt, hvert r greidd vre innom alle de utsatte poster.P sin svrt tunge sykkel er dette en kraftutfoldelse ikke hvem som helst greier kopiere!

Hennes lr- og leggmuskulatur er derfor utrolig sterk og veltrent! Og hun framviser en bemerkelsesverdig guts og kraftanstrengelse for n fram til postene.I sykkelperioden april oktober tilbakelegger hun n godt over 100 mil! Hun har tripteller p sykkelen, og kan derved kontrollere og fre opp antall kilometer hun sykler per dag. Iveren etter sykle har kt p med rene. Se bare her: I 2007 viste avstandsmleren ca 80 mil, i 2008 ca 115 mil og n i 2009 ca 120 mil. Slike tall kan ikke hvem som helst framvise for sykling.

Om vinteren m Sidsel ogs ut for f sin medisin frisk luft. Da bruker hun en spesial-konstruert sparksttting med brems. Ogs da er gang- og syk-kelvegen treningstras, men hun beve-

ger seg ogs langs grdsveger. I nedo-verbakker, nr farta blir stor, er det godt ha bremsen. I likhet med sykkelen er ogs sparkstttingen et tungt hjelpe-middel. Hun opparbeider seg derfor svrt god kondisjon ved bruk av begge disse framkomstmidlene.

Hvorfor trener du s mye?, har jeg spurt henne.

Fordi jeg m! var hennes kontante svar, hadde jeg ikke trent jevnlig, ville jeg ha sittet i rullestol for lenge sida.

Nr treninga ikke skjer i frisk luft, foregr den p Hov fysikalske institutt og i Gjvik svmmehall. I en rekke r har Sidsel under kyndig ledelse ftt in-struksjon i trene de spastiske kropps-deler, srlig hyre arm og fot. Hun har derfor greidd oppn strre beve-gelighet i disse. Siden hgrehanda og -armen er spastisk, utfrer hun alt, fra kle av og p seg til spise og sy, ved bruk av venstrehanda. Nr Sidsel ikke er fornyd over det hun klarer f hgrehanda med p, klasker hun til den og uttrykker at den oppfrer seg som en uskikkelig unge. Denne hu-moristiske og sarkastiske tilnrming til sitt handicap, er Sidsels styrke. Hun vet hvilke begrensninger kroppen gir henne, men hun vet ogs at ved tye

grenser, kan det skje forbedringer. Sidsels motto er derfor: Det fins

ingen problem, bare utfordringer!Sidsels iver etter vre fysisk ak-

tiv gjr at hun n gang per uke drar over til Gjvik svmmehall. Der fr hun trening for mange muskelgrupper ved gjennomsnittlig svmme 1000 m hver gang. Og det er ingen sinke som driver i bassenget; hun har faktisk svmt 1184 m p 50 minutter. Med en spastisk hgreside er det en stor prestasjon!

Sidsel vokste opp p grden Raaum i Fluberg sammen med sin tvillingss-ter Kari, mor Lise og far Erik. Sidsel ble fdt med cerebral parese (CP). For-eldrene var ivrige frilufts-mennesker, blant annet aktive orienteringslpere, som la stor vekt p at begge jentene skulle stimuleres til et aktivt uteliv. Slik grden Raaum ligger til, helt innt sko-gen i Bergegarda, ble lek og moro p grden og i skog og mark helt natur-lig for tvillingjentene. P grunn av sitt handicap gikk den fysiske utviklinga for Sidsel saktere enn normalt for barn. Hun hadde behov for hjelp til bevegel-ses- og taletrening, og fra 4 10-rs-alderen hadde hun mye logopedhjelp.

Sidsel fulgte det normale grunnsko-


7milslukeren p sykkel

lelpet, men hun begynte p Odnes barneskole som 9-ring, og kom over til Sndre Land ungdomsskole som 15-ring. Under hele grunnskolegan-gen hadde Sidsel spesialister og assis-tenter, som hun roser for den hjelpen hun fikk.

Etter grunnskolen dro Sidsel til en formingslinje p Soltun folkehgsko-le, Evenskjer. Der jobbet funksjons-hemmede og funksjonsfriske sammen. ret etter fortsatte Sidsel p Bondela-gets folkehgskole i Mysen, ogs der p formingslinja, hvor hun var eneste funksjonshemmede elev. Men hun hadde opplevd det positive i kunne tilegne seg lrdom i normalklasser, s hun nsket komme videre.N flyttet Sidsel til Moss. Frste ret gikk hun p Vrli videregende skole og repe-terte pensumet for 9. klasse ( da, siste ret i grunnskolen), deretter gikk hun ls p tre r i gymnaset der. Hun leste samme pensumet som alle de andre elevene, flte seg som en av dem, avla eksamen artium og ble rdruss i 1989.

Undertegnede kom frste gang i kontakt med Sidsel under et oriente-ringslp p Toten i 1979. Som vanlig hadde foreldrene hjulpet henne fram til startplassen, slik at hun kunne opp-leve den sosiale ramme som da preget orienteringslp med flere hundre delta-kere. Siden begge foreldrene i 1970 og -80 rene var aktive lpere, fikk Sidsel nesten ukentlig i orienterings-seson-gen kontakt med orienteringsmiljet i Oppland og deler av Hedemark.

Denne interessen har hun fortsatt dyrke n i voksen alder.

Innen orienteringssporten har en det siste 10-ret utviklet en spesi-ell konkurranseform, Pre-O, spesielt myntet p bevegelseshemmede. L-pene legges til steder hvor det terreng-messig er mulig for rullestolbrukere ta seg fram. velsen gr ut p ta seg rundt i ei lype og ut fra detaljer p kartet avgjre hvilket flagg blant flere i omrdet, som er riktig plassert. Sid-sel deltar p flere slike lp i sesongen.Siden hun n har egen bil, mter hun ofte opp p de steder hvor Rond O-lag arrangerer treningslp. Under vinter-

treninga i Sndre Land hallen mter hun av og til opp og kjrer sitt eget treningsopplegg.

I 2006 ble Sidsel tildelt Rond O-lags VIKINGEPRIS. Denne blir tildelt medlemmer som i lpet av se-songen har utfrt en srlig tff el-ler anstrengende bragd. Prisen henger hyt og blir bare utdelt enkelte r, nr klar kandidat finnes.

Foruten treninga har Sidsel en idrettslig lidenskap, nemlig hndball. I tillegg til orientering er det den idret-ten hun virkelig setter pris p. Denne interessen har gjort henne til en ivrig TV- titter nr hndballkamper sendes. Men viktigere: hun er en ivrig suppor-ter av Gjvik/Vardal hndballklubb og mter opp p alle heimekampene. Hun er blitt s godt kjent av laget at hun nyter spesiell oppmerksomhet under kampene, blant annet har hun

vrt med laget til en bortekamp mot Lrenskog. Det var en stor opplevelse for henne.

P fritida har Sidsel de siste par rene lest engelsk. Dessuten setter hun stor pris p drive med hndarbeid, f. eksempel brodering.Hun er n styre-medlem i Rond O-lag, og hun funge-rer som assisterende sekretr.

I tillegg er hun styremedlem i Fris-kus i.l. p Toten.De fem siste rene har Sidsel hatt fine feriedager i september mned p Reuma-Sol i Spania, (reu-matikernes feriested).

Hun sier: Jeg lever av frisk luft, og det m jeg bare ha for leve!

Vi vil derfor f se Sidsel p gang- og sykkelveien i mange r framover.

Mikal Myrland


8

takk fra en gull-konfirmant8


Hsten 2009 kunne by p flot-te gull-konfirmanttreff i tre av vre kirker; i Fluberg, Hov og Skute. Det var rekord-deltagel-se og mange gledelige gjensyn. Menighetsbladet mottok et hyg-gelig brev fra en av gullkonfir-mantene i oktober, men ved en feil kom ikke stykket med i for-rige nummer. Men her kommer det endelig:Vel hjemme, etter begivenhets-

rike dager p stlandet. Koser meg n med gode minner fra Gullkon-firmant-feiringa i Skute kirke, sn-dag 18. oktober.For en nvrende karmy-bu

var det nesten litt eksotisk skrape is av frontruta om morgenen og legge i vei over Vardalssen i skarpt hstvr. Det var rimfrost p trrne og i skogbunnen.Da hjulene litt senere rullet ned-

over fra Bergegarda, hadde sola tatt godt tak i dagen og et vakkert og velkjent bilde bredte seg ut foran meg: Randsfjorden i all sin prakt! Blank og blikkstille, med hstfar-gede ssider omkrin, badet i sol-glans. Feststemningen var dermed etablert!Forventningene hadde jeg al-

lerede kjent p en stund og de ble rikelig innfridd utover dagen:Vr barndoms kirke var pyntet

til fest-gudstjeneste. Varme ord fra presten, Gitte Bergstuen, gjorde at vi flte oss hjemme fra frste stund. Vi var velkomne! Vi skulle feires!Foran i kirken sto festdekkede

langbord. Etter gudstjenesten fei-ret vi videre med kaffe, festpyn-tede skiver og deilige kaker. Alt var hjemmelagd og vitnet om et menighetsrd som hadde lagt seg i selen for at vi skulle ha det best mulig. Flere av dere var der og ser-verte oss. Tusen takk for at dere gjorde det s koselig for oss!

Allerede fr gudstjenesten be-gynte, fikk vi Gullkonfirmantene s vidt hilst p hverandre. Forund-ringen var stor over at vi alle hadde holdt oss s godt!Menighetsrdsleder, Torgeir Sf-

ferud, hadde ogs en hilsen til oss og han hjalp organisere oss slik at vi alle, i tur og orden, fikk opp-datert hverandre om vr gjren og

laden. Mange av oss hadde ikke sett hverandre siden 25 rs-jubile-et. F av oss bor i hjemkommunen og selv om mange av oss har god kontakt med hjembygda, treffer vi ikke s lett p hverandre. Vi var 17 konfirmanter i kullet.

3 av oss er dessverre gtt bort. Av de gjenvrende 14, var 10 stykker mtt fram. Bra syns jeg!Vi mimret lenge og vel. Om

skoletid og konfirmasjonstid. Av interesse for andre kan kanskje nevnes at vi hadde konfirmasjons-forberedelsen i Skute kirke i som-merferien. Vi syklet til kirken fra Ligarda, Ringelia og Bjrnerud skolekretser. Noen mente hele da-gen gikk med, de var ikke hjemme fr til kvelds. Tror ikke det skyldtes lange undervisningstimer, men vi var flinke til utnytte tiden nr vi

frst var sammen. Og sommer var det jo. Husker at vi syklet og sang p salmeversene vi hadde i lekse. Vi hadde egen perm med lse oppga-ve-ark som vi festet inn etter hvert.Arthur Aas var presten vr. Han

var godlynt og litt alvorlig, trengte ikke heve stemmen nevneverdig for holde orden i jente- og gut-terekka. Vi pugget og sang mange salmevers og lrte utenat bud, tros-artikler, Fader Vr og en del bibel-vers. Dette fikk vi briljere med under overhrings-gudstjenesten. Noe var avtalt, noe kom brtt p, s vi var nok bde nervse og akt-pgivende der vi sto nedover ved benkeradene i de hvite kappene.P konfirmasjons-dagen fikk vi

Ny-Testamentet i gave fra menig-heten. Ellers var det nok vanlig at bibel og salmebok l p gavebordet til de fleste av oss.Spesielt for vrt kull var at

vi hadde en ukes leir-opphold p Mesnalia Ungdomssenter, sammen med Fluberg-konfirman-tene. Spennende!Konfirmasjonsdagen var 30. au-

gust 1959. Da hadde jo skolene begynt igjen. De av oss som hadde startet p realskolen p Fryal, mt-te trtte, men blide, opp p skolen etterflgende mandag til medel-evers forundring. Vi hadd visst ftt lov ta fri den mandagen, men in-gen hadde ftt det med seg! Uvante store forhold, antagelig!Vil med dette tilbakeblikket

takke hjertelig for minnerike gull-timer i Skute kirke 18. oktober. Ekstra takk til menighetsrdet og presten, til kantoren (!) og en flott konfirmant-hjelper (Bergseng) som p en slik fin mte gjorde dagen til en fest for oss!

Varme hilsener fra Berit (Engelien) Lie.

Takk fra en Gull-konfirmant.

diakonens hjrne


9vrens konfirmanter og slekters gang

Konfirmanter Vren 2010

HOV OG ENGERDpte:Tobias Andersen-Bjerkestuen(dp i Tingelstad kirke)Jens Midteng VikersveenMia Skjellerud WalbyeNora HansenOlav Gifstad SagbakkenVigde:Anne Berit Lindvik og Ole von Hirsch

Dde:Ingeborg AannerudInga MagnussenJens SvebakkenGudrun vstaasTordis LvlihaugenIngrid Synve Fessner TingvoldSvein Erik Steinsveen

FLUBERGDpte:Max Ivar Smids Ivar GransethHelene Haugen VestrumJonas HovelsrudMarkus Nybakke Svenstad

Dde:Magnhild NyborgSverre Magnus LysenSolveig HaugAagot SagstuenJohan RolandErik MikkelstuenBjrn Arild TomterEdith Myrvang

SKUTEDpte:Ronja Angelica Vestland Pedersen(dp i Srum kirke)

Dde:Eli SleperudGudrun StenbergAnne HaugerudAnna Bjone Ole Engelien

Slekters gangHov:Lrdag 22. mai kl. 11Bakken, Kaia HaugerudBakken, Markus GrnvoldGjerdet, Elin Hagen, Marie Jensen, Erling Johannes KluteSagvold, Simon Alexander HoltSlaatsveen, Henrik MillerudSletten, Mathilde BjrnsveenStenbrten, Amund

Sndag 23. mai kl. 11Bjrnsveen, Jostein Byfuglien, Ida FjeldbergByfuglien, Maja FjeldbergChristiansen, Anders Ellingsen, Kai Robin Ellingsen, Johansen Tor Henrik Engelund, Thea WikerHagen, Espen Hagesveen, Silje TeppanIngebrigtsen, Tina KahrsIngvaldsen, Cecilie Kleven, Vetle Klevengen, Linn Heidi GammeKongolo, ChristianLihagen, Anna Lnstad, Mari Magnussen, Magnus BergumMartinsen, Vrin SvendsenOpperud, Dina stengPedersen, Emma HolmPedersen, Silje RnningPerstuen, Anders Roska, Svenn Henrik Sandberg, Simen NessetSrhagen, Kine BoyeVens, Elise Tveit

Skute:Sndag 23. mai kl. 11Bergseng, Jrn Doknes, Tonje Flattum, Guro EngelienKarlsen, Geir Tore Kristofferstuen Erik Wahlstrm Simen Fluberg:31. mai kl. 11Bratterud, Ida Gunderstuen, Sondre Halle, Hanne BakkenHestnes, Michael SmedstadLangseth, Merethe RaaumLiom, Tommy Lomundal, Preben JoplassenNereng, Selma Nersveen, Jeanette NerengOdden, Petter Ringstad, Tony Rostad, Morten Schei, Lisa Marie SveenSolstad, Christoffer SveumSolum, Andreas Nikolai Gus-tavsenSfferud, Guro Tollefsrud, Oda Haga

Landsbygda6. juni kl. 11Gram, Heidi TristuenHenriksveen, Lisa Lysen, MartheHaugsrud, Hanne RudEngen, Malin Skinnerud

diakonens hjrne


10

10


pskebudskapet i johannes-evangeliet

Er dU KLar FOr En LitEn BiBELUndEr-viSning i PSKEtidEn?Det Nye Testamentets fire evangelister, Matteus, Mar-kus, Lukas og Johannes, leg-ger alle stor vekt p det vi kal-ler Jesu lidelseshistorie. Det som skjedde i psken, fra Pal-mesndag til Pskedag, har en framtredende plass hos alle, og det er tydelig at skriftene har dette med Jesu lidelse, dd og oppstandelse som sitt hovedfokus. Det er dette alle fire Evangeliene leder fram i mot og kulliminerer i. Dette betyr likevel ikke at histo-

rien om Jesu lidelse og dd er helt ensartet og synkronisert hos de fire. Ser vi nrmere etter, er forskjellene pfallende store. Mange detaljer er ulikt beskrevet; f.eks hva som skjed-de i Getsemane, om forhret, om hvem som bar korset, ordene han sa fr han dde, hvem som kom frst til graven, hvordan han viste seg et-ter han hadde sttt opp fra de dde. Det er tydelig at forskjellige yenvit-ner har beskrevet og vektlagt ulike ting. For oss som leser fortellingene kan dette oppleves litt forvirrende, men samtidig kan nettopp forskjel-lene gi historien troverdighet. Hvis det hele ikke hadde skjedd, men var oppkonstruert, ville det jo vre om gjre selgeen riktig versjon. At det finnes litt ulike kilder, styrker faktisk tanken om at det skjedde.

SynoptikerneDe tre frste evangeliene (Mat-

teus, Markus og Lukas) har likevel partier med nesten ordrett gjengivel-se, og det tyder p at det eksisterte en felles kilde, selv om for eksempel Lukas tydelig ogs har en annen kil-de se av som verken Matteus eller Markus synes kjenne til. Siden dis-se tre p en enkelmte kan stilles ved siden av hverandre og flger hveran-

dre ganske tett, kalles de ofte for De synoptiske evangelier eller bare Sy-noptikerne. Men ett av Evangeliene avviker i sterkere grad fra de andre: Nemlig Johannes-evangeliet. Han har helt fra starten av sitt evange-lium en selvstendig og annerledes tilnrming til historien om Jesus.

Bare det lese innledningskapitlet og det som kalles prologen, gir en helt annen innfallsvinkel til hva historien om Jesus dreier seg om. Jo-hannesevangeliet er sregent, ordene som benyttes er selvstendige, og han skaper et helt annet univers ut av his-toriene som fortelles. Han har ogs

Pskebudskapet i Johannes-evangeliet


11pskebudskapet i johannes-evangeliet


egne historier som ikke finnes hos de andre tre. Forfatteren har en egen stil og en egen tenkning som bryter med de andre. Han synes vre mer fri i sin oppbygning. Hvem er for-fatteren? Er det disippelen Johannes dvs. han som i hele evangeliet litt hemmelighetsfullt omtaler seg som den disippelen Jesus elsket? Det er flere teorier om hvem forfatteren er, noe vi ikke rekker si noe om her.

MaverickEn bok jeg leser har tittelen John

the Maverick Gospel Ordet ma-verick forekommer blant annet i en del amerikanske cowboy-filmer. De fleste kuer var brennmerket med ei-erens merke, gjerne i ret. Men noen ganger kunne cowboyer finne kveg som ikke var merket: De var ma-verick og var ikke brennmerket av en eier, men var frie og ubundne. Robert Kysar benytter dette som et bilde p si noe om Johannes-evan-geliet som et mer fritt og uavhengig (maverick) Evangelium. Forfatte-ren nsker la dette evangeliet be-vare sin frihet, og ikke ndvendigvis skulle harmoniseres med de andre tre. For Johannes det fjerde evan-gelium kan nettopp gjennom sitt srpreg, pne opp nye perspektiver for oss og gi oss en annen innfals-vinkel til Jesusfortellingen. Dette gjelder hele veien, fra start til slutt. I denne lille artikkelen vil vi kon-

sentrere oss om pske-fortellingen og vi vil se p noen selvstendige trekk ved Johannesevangeliet.

Var Jesus aktiv i ett eller tre r?Kapittel 13 er et vendepunkt i

Johannes-evangeliet. Rett fr har Jesus som i de andre evangeliene ridd inn i Jerusalem og blitt hyllet som en stor konge med hosianna-rop. Mens de andre evangeliene lar dette vre den frste psken i Jesus-fortellingen, sier Johannes at dette var den tredje psken etter at Jesus begynte sin offentlige virksomhet.

Sprsmlet blir om Jesus bare hadde ett rs virketid med sine disipler, slik Synoptikerne hevder, eller om hans virksomhet varte i tre r? Til dette har mange tenkt at for kunne ut-rette s mye som han gjorde, s er det sansynlig at det trengtes mer enn ett r. For Johannes er det pske for tredje gang da Jesus rir inn i Jeru-salem. Han er ogs den eneste som forteller om oppvekkelsen av Lasa-rus rett foran historien om innto-get i Jerusalem p Palmesndag. En foregripelse for det som skulle skje pskedag.Det siste mltid hos Johannes

er bare plutselig i gang: ( De holdt mltid Joh 13,2) Her vasker Jesus disiplenes ftter og snakker om det

at vr oppgave er tjene hverandre. Herren og mesteren gir disiplene et forblide ved vre en tjener for dem.

Innstiftelse av nattverden?Det underlige er at fotvaskingen

p en mte erstatter den innstif-telsen av nattverden som de andre evangeliene forteller om. For inn-stiftelsen av nattverdem er merkelig nok fravrende hos Johannes selv om vi hrer at de spiser og at Judas fr et stykke som Jesus dypper i fa-tet. ( Kap 13,26). De gr heller ikke umiddelbart ut i Getsemane-hagen, men her flger hos Johannes- en lang tale som gr over 4-5 kapitler, med en form for oppsummering av Jesu liv og en beskrivelse av det som skal skje. Frst etter dette gr de ut i en hage som l der. ( Johannes sier ikke hva hagen heter). Det er ingen intens bnn fra Jesus hre i Johan-nesevangeliet. Det virker ikke som det er ndvendig for ham be ( iflge Joh.) , for han visste hva som skulle skje med ham( Joh 18,4). Det er som et regissert drama, der Jesus sier det han m si, slik det er forutbestemt. Det er mindre drama-tikk, mindre beskrivelser av lidelse i Johannesevangeliet. Hele historien fortelles fra et hyere punkt, der vi ikke synes komme i s sterk ber-ring med den menneskelige for-

diakonens hjrne


12

12 pskebudskapet i johannes-evangeliet

nedrelse og smerte Jesus mtte gjennomleve. Det er mer vekt p dialogen, ordene Jesus bruker. Han sier i det hele tatt mye mer i flge Johannes-evangeliet.

Spiser de pskemltidet, eller foregr det dagen fr?Den observante leser vil legge mer-ke til noe spesielt i Kap 18 vers 28. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise pskemltidet. Dette bryter med hva de tre andre evan-geliene sier. Der spiser de pske-mltidet p skjrtorsdag, mens det er tydelig at mltidet hos Johannes spises dagen fr. Har Johannes en annen jdisk kalender, eller hva kan vre grunnen? Mange mener at det henger sammen med Johan-

nesevangeliets teologi. Ved legge mltidet til dagen fr, dr Jesus p korset samtidig som pskelamme-ne slaktes og spises. Jesu offerdd fr derved en tydeligere symbolikk hos Johannes. Jesus er det nye of-ferlam som ofres for vre synder. I Johannesevangeliets frste kapittel sier ogs dperen Johannes nr han ser Jesus: Se, Guds lam som brer bort verdens synd( Joh 1, 29). Det med korsfestelsen og Jesu lidelse og

dd forsts i det hele p en annen mte i Johannesevangeliet. I det korset reises opp, fr vi ye p Guds herlighet, i flge Johannes. Selve korsfestelsen fr betydning av en herlig handling, der Guds herlighet blir synlig. ( Se Joh. Kap 3, 13- 15). De andre evangeliene knytter nok herligheten til det som skjedde pskedag, da Jesus sto opp fra de dde. Det at Jesu herlighet knyttes til lidelse og dd hos Johan-nes er underlig, men gir oss likevel mye tenke p i mte med egen opplevelse av sykdom og lidelse.

OppstandelsenOppstandelsestekstene hos Johan-nes har mye til felles med de andre 3 evangeliene, men fortellingen der Jesus mter disiplene p stranden ved Tiberiassjen er han alene om. En vakker historie, der kanskje nattverd-innstiftelsen er omformet og viderefrt. S avsluttes Johanne-sevangeliet ved historien om Jesus og Peter. Peter fr anledning til gjre godt igjen sine tre fornek-telser ved tre ganger svare ja p sprsmlet fra Jesus: Simon, snn av Johannes, elsker du meg?. Slik er det ikke bare disippelen som

Jesus hadde kjr som omsluttes av Jesu kjrlighet, men ogs Peter og de andre disiplene. Slik munner dette sregne Evangeliet ut i den samme triade av kjrlighet og tro og (evig) liv, som er brebjelken i hele fortellingen, med tydelig linje til det som uttrykkes i Johannes 3,16: For s hyt har Gud elsket verden at han sendte sin snn, den enbrne, for at hver den som tror p ham, ikke skal g fortapt, men ha evig liv.

ystein Wang

diakonens hjrne


13pen kirke / butrppa

Jeg stammer fra fornem Magnolia slekt med fine arkaiske trekk, og ikke visste vel jeg den gangat jeg havnet s milevis vekkfra de varmere strk der jeg kommer iframed eksotiske retter p fat,for den stlige delen av Asiaer mitt naturlige habitat.

Magnolia, Magnolia, du dronningen blant trr,tenk for et livets lykketreff at nettopp du er her!

Men slekt har jeg ogs i Amerikasom har bodd der utallige r,og min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp Magnolia ble 90 millioner i gr.Nr de snakker they say that they think and they thaught,mens her sir de titte og tiss,jeg er retten og sletten blitt tvangsplassertblant spirea og berberis.


Men etter noen nye millioner av rhar jeg kanskje funnet mitt stedog blander min velduft fra blomster tepali spirea og blomsterbedog fr hpe en solrik dag i augustkommer bjrnespinneren, min venn,og nettopp her innp Trautskogenskal vi endelig mtes igjen!


av Hans Ludvig Fredheim

Betraktninger fra butrppaSamtalegrup-pe om tro, tvil

og hverdagslivVelkommen til Hov kirke mandag hvor vi vil ta utgangs punkt i en tekst, samtale om den og spise formiddags mat sammen.

Har du lyst til bli med s mt opp mandag 16. april kl.11 i kirka.

Hvis det er noe du lurer p i den forbindelse s kontakt diakonen, tlf 61 12 66 77

PEN KIRKE I HOV Alle mandager i oddetall-uker fra kl.12.3016.30Et sted bare vre stille,tenne lys, lytte til musikk, be eller bli bedt for, eller ha samtale.Du bestemmer hva du nsker.

Diakonen

Til deg, Magnolia,du dronningen blant trr

diakonens hjrne


14


badinga i sndre land

Badinga i Sndre LandDet er fredag og klokken nrmer

seg 17. Ved Sndre Land Ungdoms-skole er det stor aktivitet. Ikke bare i Sndre Landhallen, der mange gr ut og inn. En gruppe med barn og voksne gr ogs ned mot kontorinngangen p Ungdomsskolen/Fryal skole. Flere biler stopper, og barn og voksne gr samme vei. Det er offentlige badet er pent, og svmmehallen og badstuene fylles opp av en gruppe trofaste badegjester og

noen som er her av og til.Jeg har hrt om lange badetradi-

sjoner. De eldste i badstua har fortalt om det gamle badet i Holmen, med gamle tradisjoner fra Sliperiets glansda-ger. Der mttes voksne karer, eldre og yngre til en felles badstue og bading. Visstnok var badet stengt allerede noen r fr den nybygde ungdomsskolen p-net sine drer for offentlig bading tidlig p 70-tallet. Fra da av har det vrt en lang tradisjon med pent bad p freda-ger. En egen stemning p vei ned mot badet. Sko settes igjen utenfor gardero-bene, og noen er raske til skifte. Det gjelder komme seg raskest mulig uti for de yngste, etter en ndvendig og p-krevet kroppsvask i dusjen fr bassenget kan tas i bruk. Mange og sterke lyder av barn og voksne som synes ha det fint sammen. Noen plaskelyder hres, nr noen hopper ut.

Elin Einarsrud sitter ved et bord i svmmehallen, sammen med Morten Nereng. Elin forteller at hun begynte som badevakt her i 1992. -Jeg s at job-

ben sto utlyst og jeg skte, forteller hun. De krevde at skeren hadde frste-hjelpskurs, og det hadde jeg, etter ha vrt med mange r i Rde Kors hjelpe-korps. Men har du jobbet s mange r i sammenheng?,- Ja, det blir 18 r n. Jeg trives veldig godt med jobben. Det er veldig artig kunne flge ungene oppo-ver og se at de blir strre og etter hvert voksne. Ser at en del ogs begynner komme tilbake med sine barn.

Morten Nereng er ogs badevakt. Han forteller at han har vrt med fra 1993 med nesten like lang fartstid som Elin. Morten er ute og henter en ny kanne med nytraktet kaffe som han serverer til en gruppe menn som tydelig er kommet fra badstua. Jeg tar en slurk

av kaffen og blir ogs tilbudt smultrin-ger. Hvordan kom dere p tanken p servere kaffe og kaker?

- Det var egentlig fra Grimebakken-tida, forteller de. Da Ungdomsskolen ble restaurert i 2003/2004 flyttet kom-munen badetilbudet til Grimebakken. Der mtte vi som badevakter sitte inne i selve svmmehallen. Vi hadde med kaffe og begynte spandere p de an-dre. Da vi flyttet tilbake hit ret etter, etablerte vi en base her i rommet, i stedet for sitte inne i vaktrommet. Det gir bedre kontakt, og det er tydelig at mange foreldre og voksne setter pris p sette seg ned og ta en prat- og en kaffe. Hvor mange kommer innom p badin-gen? Mellom 25 og 30 er det normale,

diakonens hjrne


15


badinga i sndre land

men vi har vrt opp mot 50 her, svarer Elin. Da var det mye brk og lyd. Hun tar fram en liten kortstokk med klip-pekort som de tar vare p. Her har vi 12 kort for barn, og 15 for voksne. Dette er jo vre faste kunder som kommer igjen fredag etter fredag, sier hun. Morten sit-ter og prater med Kjell Arne Skaalerud, en av de faste, som har med seg datteren Nora. Jeg var ogs ofte p dt gamle ba-det i Holmen, forteller han. Jeg husker de eldre badevaktene godt.

Svendsen-kara var billettrer og Helge Aanerud. Jeg husker ogs at badet ble fylt opp nr Oslo-pendlerne kom hjem fra Oslo. De var ofte innom der p vei hjem. Det var flere av oss unge som var innom fr vi dro p fest. Etter en del rs pause kom Kjell Arne tilbake, n for flge opp barna. En ting er det sosiale miljet her, sier han. Men det at barna lrer seg gode svmmeferdigheter ved vre her er ogs veldig viktig. Jeg har merket at barna er blitt flinke til svmme.

Jeg beveger meg bort til en gruppe jenter som synes kose seg sammen p dypt vann. Det er Ida Andrea Hellens Granum, Vilde Johannessen, Kristina Boye Srhagen og Eurora Nereng Nord-li. I bakgrunnen ser vi Nora Skaalerud. Mange voksne tar ogs en svmmetur i bassenget i lpet av kvelden.

I herrebadstua den eneste jeg har til-gang til er det en spesiell stemning. Et sosialt milj, ofte med engasjerte disku-sjoner om dagsaktuelle tema. Kommu-nepolitikk er ofte p dagsorden. Noen ganger evner noen komme med en pro-voserende uttalelse som ker temperatu-ren, selv om den allerede har passert 90 celsius. Da kan det bli noen hyrstede innlegg fra to hovedmotstandere, mens resten i den ofte fullsatte badstua sitter og humrer og slenger innom med en mer

eller mindre saklig kommentar. Det er ikke rom for altfor mye nyansering og p-den-ene- og-p den-andre-side i en badstue. Det er rett og slett for varmt. Nr du har sagt det du har p hjertet og hrt motforestillingene, er det rom for en kort svar-replikk. S m du ut og av-kjle deg med en dusj. Der kan du evt forberede neste innlegg.

I badstua treffer vi flere med lang farts-tid. Hans Stenerud er nestoren i bad-stueforeningen for tiden, i sitt 88-ende r. Han forteller at han som regel var i badstua i Holmen i sine yngre dager. Han drev som reisende handelsmann og avsluttet med en tur i badstua, fr han dro hjem til Vestsida. Og han har fort-satt tradisjonen. Helge Fjellheim er ogs en av veteranene. De begynner snakke om de mange eldre som var mye der tidligere. Hans Svarverhaugen var ba-demester i lang tid. Mange var fast der: Laurits Eriksen og Olav Smebye. Mar-tin Ellingsen nevnes. Olaf Engebakken

var ogs bademester. Svendsen-brdre-ne. Helge nevner ogs sin far, Kolbjrn Fjellheim som ogs var der. Far satt og ventet p meg da jeg kom hjem fra jobb. Han satt klar med veska mellom beina og syntes je var seint hemmat fra jobb. S dro vi sammen til badet. Selv husker jeg Pelle Dalby som var trofast finne her. Svein Engelien er for ung til huske de gamle tidene, men han har likevel vrt fast medlem i mange r og trives med det. Knut Gruer er ofte treffe, men i dag dro han litt tidlig hjem. Han hadde kanskje en spillejobb i kveld? Nye gene-rasjoner brer denne arven videre. Spo-rene bakover blir ekstra tydelige fordi det er noe universelt og enkelt over det som gjres. Ingen moderne, tekniske oppfin-nelser, men bare det sitte sammen. Her er alle like og vi slipper spille rollespill. Mange understreker det avkoblende ved avslutte uka med en badstue. Det er avhengighets-skapende p en god mte. Det enkle livet, tid til la skuldrene syn-ke, en god samtale i et trivelig milj. Hva mer kan en nske seg i nrmiljet?

Jeg gr inn igjen i badstua en siste gang. Alene n. Klokka har passert 20 og de fleste er i ferd med g hjem. Mor-ten kommer innom en tur, og vi fr en fin prat om musikk og gamle LP-plater. En helsebringende fredagskveld med bad og badstue Sndre Land. Et godt tilbud som anbefales for enda flere.

diakonens hjrne


16


gudstjenester i psken

Kom i kirka i psken!

Dugnad p kirkegrdene

Palmesndag.I kristen tradisjon er palmesndag feiring av at Jesus kommer ridende inn i Jerusalem. Israelittene hadde forventninger om en frelserkonge som skulle komme befri landet fra den romerske okkupasjon. Og mange trodde at Jesus var denne frelserkongen. Derfor hyller de han med palmegrener i hendene og roper hosianna. Mange blir forundret over at den nye kongen kommer ridende p et esel. Nett-opp dette blir brukt som et poeng i mange prekener denne dagen. Je-sus var en annerledes konge som ikke var opptatt av ytre makt.I Sndre Land feirer vi Frilufts-

gudstjeneste p Brennodden kl.11 denne dagen. Dette er et samar-beid mellom Fluberg menighets-rd, Landsklubben og Lands-byda jakt og fiskerforening. Hans Nyseth deltar p trekkspill og Er-land Jensen p gitar. Etter gudstje-nesten blir det plser,brus, kaffe og aktiviteter.

SkjrtorsdagDen siste kvelden Jesus var sammen med disiplene sine, spiste de kveldsmat sammen. Jesus tok brdet og vinen og sa Ta dette! Dette er mitt legeme og Dette er mitt blod, paktens blod som utses for mange (Mark.14.22) Her blir nattverden innstiftet. Natt-verden er et felleskapsmltid som feires i alle kristne kirker i dag. Den nye gudstjenesterefomen foreslr at det feires nattverd i alle gudstje-nester. Noe som n gjres mange steder ogs her i Sndre Land.

Vi feirer nattverdgudstjeneste flgende steder denne dagen:Fluberg kirke kl.11.00Hovli kl.17.00Hov kirke kl.19.00

LangfredagJesus vet at han skal d. Han er redd og vil be. Derfor gr han til hagen i Getsemane. Disiplene er med han, men de sovner. Full av angst for det som skal skje ber han Gud om f slippe d, men sier til slutt ..ikke som jeg vil, bare som du vil (Mark 14.36) Jesus blir tatt til fange og frt bort av solda-ter. Folkemengden anklager Jesus. De mener han frer mennesker vill. De vil at han skal korsfestes. Frst blir han fremstilt for det hye rd ( jdenes domsrd) og senere Pilatus (Romermaktens styrer i Je-rusalem) . Her Dmmes Jesus. Og fres til Golgata hvor han kors-festes sammen med to rvere. I kristen tradisjon er langfredag en srgedag. Gud dr, drept av men-neskerJesu legeme taes ned fra korset

og legges i graven. N synes fortel-lingen om Jesus vre sluttLangfredag er det pasjonsguds-

tjeneste i Hov kirke kl.11.00

1.pskedagMen, nei Den tredje dagen str Jesus opp igjen fra graven. Og dette er hendelsen kirken bygger sin tro p. Gud har vist at Gud er sterkere enn dden. Ddskreftene vil aldri f det siste ordet for Jesu oppstandelse viser at Gud er den sterkeste. Denne dagen er det festgudstjenester i kirkene verden over. Jesu oppstandelse feires,. Livskreftene feires, de som er i skaperverket, og de som varer ut-over tid og rom. Det er en gudstje-neste hvor gleden str i sentrum. Og mange steder blir salmen Deg vre re, Herre over ddens makt sunget. Vi feirer pskeguds-tjeneste i Fluberg kirke kl.11.00, Hov kirke kl.11.00, Skute kirke kl.13.00 og Enger kirke kl.13.00

Gitte

Det blir arrangert dugnad p de forskjellige kirkegrdene p flgende datoer:Hov kirke: 4. mai Enger kirke: 6. maiFluberg kirkegrd: 10. maiLandsbygda: 11. mai(Datoer kan endres ved drlig vr)

diakonens hjrne


17aktiviteter i menigheten

og fra andre aktiviteter i menigheten

Popcorn Ten Sing ver til konserten i kulturuka for barn og unge, mandag den 12. april kl 19, sammen med Landslaget

Fra konsert med Toten Gospel i Fluberg kirke 21. februar. Fluberg Mannskor hadde ogs en egen avdeling.

diakonens hjrne


18


etter brannen p vestsida skole

Brannen p Vestsida skole var en trist hendelse som har pre-get bygda vr denne vinteren. Vi fler at det angr oss alle nr noen av oss rammes.. en-delsen har nok satt dype spor hos elevene, hos lrere og ansatte: De som var til stede og opplevde dramatikken rundt brannen har hatt mye skulle bearbeide. Samtidig er vi imponert over hvordan den vanskelige situasjonen ble taklet. Stor honnr til alle som har bidratt aktivt - og som fortsatt er involvert i proses-sen rundt gjenoppbygning og gode lsninger for framtiden.P den frste gudstjenesten i Skute kirke etter brannen del-tok noen elever og lrere fra Vestsida skole. Elevene Kristina Srengen og Mats Stensvold leste opp en fortelling som de tre frste klassetrinnene hadde skrevet. Her gir de uttrykk for

hvordan de opplevde denne spesielle dagen. Menighetsbla-det takker for muligheten til gjengi denne tankevekkende og korte beretningen.

SKOLEN MIN BRENNER!Kristina:Det var en gang en tirsdag i februar 2010. Fr det dramatiske skjeddde drev 1. 2. og 3. klasse med touch og lesing. S begynte lyset blinke og PC ene slo seg av. Det ble helt mrkt. Vi kjente ryklukt i gan-gen. De som var ute i gangen hrte snekkerene, Kurt og Roy rope at det brenner p storskolen. S ble brannalarmen utlst. Vi

fortet oss ut. Noen trodde det var brannvelse. Hele skolen samlet seg ved flaggstanga. Derfra s vi tjukk ryk komme fra taket over scena i

gymsalen. Mange frs. Noen lrere hentet klr og sko. Mats:Heldigvis kom sroverbussen vel-dig tidlig denne tirsdagen. Hele skolen fikk g inn i bussen og var-me seg. Det kom mer og mer ryk fra storskolen. En politimann kom raskt til sko-

len. Han spurte om alle ungene var ute. Bussen kjrte oss til Skute kirke fr brannbilene kom. Da vi s mot skolen, s vi svart-gr ryk. Sykebil kom. De gikk inn i bus-

sen for se at vi hadde det bra. Noen unger ble hentet p bussen, ingen kom hjem til tomt hus den dagen. Etterp ble vi aviskjendiser. Rektor kom p TV.Skrevet av 1.2. og 3. klasse, 11.

februar 2010.Det var Kristina og Mats som

leste dette i Skute kirke.

Etter brannen p Vestsida skole

Mats Stensvold og Kristina Srengen i forgrunnen for elevene som har skrevet beretningen


19kirkekoret til budapest

Sndre Land kirkekor feirer sitt 10-rsjubileum med tur til Ungarn. 22. april reiser kirke-koret p tur til musikkbyen Budapest. Koret skal bruke dagene i til f med seg mange spennende kulturopp-levelser, men de skal ogs ha to egne konserter der nede. Vi kommer tilbake senere

med en reportasje fra denne spennende turen, og vi nsker koret god tur og lykke til i jubileumsret!

Her fr dere litt informasjon om byen Budapest:

Budapest er en av de vakreste by-ene i Sentral-Europa med en rik og spennende historie som gr helt til-bake til romertida. Den besto opp-

rinnelig av tre byer; Buda, Pest og Obuda, som er den eldste delen p Buda-siden, men er i dag vokst sammen til en storby med snaut 2 mill. innbyggere. I tillegg er byen kjent for et rikt og variert musikktil-bud av hy kvalitet.

Budapest er virkelig en musikkby. Her kan en finne noe for enhver smak: opera, klassisk, sigynermu-sikk og folkedans eller jazz og blues.

Ellers er Markedshallen, Operaen, St.Stefankatedralen, Parlamentet, Kunstmuseet, Den gamle synago-gen, Terrormuseet og kunstnerbyen Szentendre andre ting det er verdt f med seg. I tillegg er byen kjent for god mat, god vin og lekre kon-ditorvarer, samt gode muligheter for shopping.

Kirkekoret til Budapest

Onsdag 9. juni kl 19.00 inviterer Sn-dre Land kirkekor til konsert i Enger kir-ke. Ketil Bjrnstad vil ha en soloavdeling, og kirkekoret sammen med et knippe musikere fremfrer hans verk Messe for en sret jord, der tekstene er skrevet av Erik Hillestad. Tekstene er bde alvorlige og aktuelle i en tid der klimautfordrin-gene settes p dagsorden. De er bygget over messens faste ledd, og vi fr hre satser som Kyrie, Gloria, Sanctus og Agnus Dei, med ettertenksomme og uttrykksfulle melodier av Bjrnstad. Det er tre r siden en lignende konsert ble ar-rangert i en fullsatt Enger kirke, en svrt vellykket konsert med magisk stemning.

Ketil Bjrnstads inspirerende og vakre klavermusikk ble fremfrt p en impone-rende mte.

Vi husker hans nydelige akkompagne-ment til sangen Sommernatt ved fjor-den og hans nre og varme mte kom-munisere p. Koret framfrte den gang flere av Bjrnstads komposisjoner og har lenge gtt med et nske om gjenta sam-arbeidet, denne gangen ved ve inn hele korverket Messe for en sret jord. -Vi er veldig glade for at et nytt samarbeid lot seg realisere, sier dirigent Gerd Myklebust Wang til menighetsbladet

Velkommen til vakre Enger der kirken ligger rett ved Randsfjorden. Noen nsker kanskje komme til konserten med bt. Vi hper P fint sommervr og inviterer til kaffe og kringle p kirkebakken etter konserten.

Sommernatt ved fjorden- konsert i Enger kirke

(Informasjon vi har ftt fra korets tur-arrangr ved Toneheim Folke-hgskole, Ole Ed-vard Mickelsson.)

diakonens hjrne


20


tilbud om kurs og seminar

Tilbud om kurs og seminar.

GAVEPAKKE gratis kurs!Har duen venn som skal skilles?noen du kjenner som har mistet en av sine nrmeste?

en syk kollega?en tenring med kjrlighetssorg?

God snakke medVanlige utfordringer i hverdagen gjr at mange mennesker rundt oss trenger en god samtale. Dette vet vi av erfaring. Ingen deltar i flere vanskelige samtaler enn Kirkens SOS. P bakgrunn av dette har vi laget et to-timers kurs. Et kurs bygget p livserfaring og mter med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Mlet med kurset er bli bevisst noen enkle metod-er som kan gjre deg tryggere som samtalepartner i de ulike relasjonene du str i p jobb, i fritid og blant familie og venner.God snakke med er for ALLE - ogs de som til daglig jobber med mennesker i skole, helsevesen, sosialetat, politikere, frivillige organisasjoner, kirke og kulturliv.Kurset arrangeres av Fluberg menighet og Dia-koniutvalget og holdes i kommunestyresalen p Rdhuset i Hov torsdag 29.april kl 18.00. Enkel servering.

Pmelding p mail: [email protected] eller tlf 61 12 66 77/70Kursholder: Kirkens SOS i Hedmark og Opplandv/daglig leder Ann-Kristin Fauske Mathisen.

Kirkens SOS er en frivillig or-ganisasjon som driver landets strste krisetjeneste p telefon og via internett. Vi besvarer ca. 200000 henvendelser i ret, og n nsker vi at flere skal finne noen snakke med blant sine nrmeste. Derfor deler vi vre erfaringer fra mange rs arbeid gjennom God snakke med.

Velkommen til en kveld for livet!

Bli kjent med KorsveiSett av helga 9.-11.april, da er det inspirasjonssamling p HAUGTUN i Aust-Torpa.Haugtun ligger langs veien mellom Dokka og Lillehammer.Det vil si ca 15 min kjring fra Dokka og ca 45 fra Lillehammer.Flg skilt med Kinn kirke eller Haugtun.Korsveiprest Knut Grnvik kommer!Det er gjennom mennesker vi mter, at livet mter oss!Velkommen!

Hva betyr det flge Jesus Kristus i vr tid? Korsveibeveglesen er en tverrkirkelig bevegelse kjent for bl.a sommerfestivaler. Bevegelsen har ingen fasit svar p hvordan livet skal leves, men har pekt p de fire veiviserne: Ske Jesus Kristus Bygge fellesskap Leve enklere Fremme rettferdighet

PMELDING innen fredag fr pske p mailadr: [email protected] eller til: Aase Marie Rd, [email protected],Haugtun, 2881 Aust-Torpa.Noe du lurer p, ring 977 08 386 eller 959 60 366Pris:voksen kr 750, + mer hvis du kan. Betal etter evne ta etter behov? Barn og ungdom halv prisMaks familie pris kr 2000,Leie av sengety kr 50, eller ta med selv.

diakonens hjrne


21landingslaget p norgesbesk

Landingslaget p Norgesbesk

Den 18. -23. juni fr Land-kommu-nene celebert besk fra Landingslaget i USA. Dette ret feirer de sitt 100-rs-jubileum med Norgestur. De har vrt her fr: Dette bildet ble tatt i r 2000, p Landingslagets forrige Norgestur, her utenfor Fluberg kirke. Mye av pro-grammet er knyttet til Land Museum,

men kultur-etaten i Sndre Land kom-mune er ogs aktivt med for gjre turen til en opplevelse for de rundt 50 deltagerne.

Sndag den 20. juni kommer de til Fluberg kirke der de skal delta under gudstjenesten i kirken, som blir forret-tet to-sprklig. Bde p norsk og en-

gelsk. Etter gudstjenesten blir det en omvisning i den vakre Fluberg kirke, fr de reiser til Dokka, til pen dag p Land Museum. Vi hper at mange vil sttte opp under arrangementet denne sndagen


22

annonser22


Joker LandsbygdaTlf: 61 12 68 22Gjr handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov aS tlf: 61 12 22 90pent: Man-Fre 9-17 Lr 9-14

Gjlberg- Bker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

tlf: 61 11 19 52 Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Mteplassen p Dokka!

El-forsyning og El- instal lasjontlf: 61 11 27 00 dokka www. v o k k s . n o

STATOIL SERVIcE HOVTlf: 61 12 22 10

PENT TIL 22.00 BILVASK

Sndre LandTlf: 03 000

pningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 gjvik

tlf:61 18 04 16 Faks:61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg p tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077-TRENINGA

Gjr som Pastor Wang, - ta vare p legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

SnEKKErHaUgEn i LandSBYgda

Sigrun Balavoine2861 Landsbygda

Fotohuset Knut KamphaugSTORGATA 28, 2870 DOKKATlf: 61 11 04 66

[email protected]

RO KRAFT KLARHETSamtale Massasje

telefon: 61 12 68 55 - 950 65 838


23annonser

Mteplassen p Dokka!

2829 OdnES - norway

tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tmmerkjper

vi utfrer leieskur - kort ventetid

BEKa a / S

2863 Odnestlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

Kafeteria Selskapslokaler catering Overnatting

Landsvegen 7472861 LandsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post:[email protected]

Din Suzuki-forhandler!Vi forhandler ogs BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 Hovtlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land Begravelsesbyrinnehaver norvald b

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- gravmonumenter, skrifthugging,- Blomster og kranser, bredekorasjonerOgs utenfor distriktet dgnvakt: 61 12 60 17Vi nsker bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

Landaasen Rehabiliteringssenter

tri ngELSKO gLaSS ParFYME

grEttEgUtUa 1, 2860 HOv

HOv

tLF: 61 12 25 10

SNES A/Sgull slv gaver

BOndLidtOrgEt - tLF: 61 11 22 16 2870 dOKKa

ge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

dgnvaKt 2870 dOKKa

nordre Land, Sndre Land og Etnedal eller hvor det mtte vre bruk for oss.Ordner alt vedrrende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og bredekorasjoner (eget blomsterbinderi). gravmonumenter Skrifthugging

Dokka Begrave l sesbyr A /S

Elin, Endre og grethe rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

61 11 20 00

ReMA 1000 HOvHovsbakken 2, 2860 Hov

tlf: 61 12 20 12bare lave priser p varer du kjenner

Ledig annonseplass! nsker du annonsereher, ta kontakt med Menighetskontoret,Oppistua, tlf: 61 12 66 70

diakonens hjrne


2424

Menighetsbladet for Sndre Land - Sommer 2009

gudstjenesteliste

GUDSTJENESTER

Menighetsbladet for Sndre Land - Sommer 2009

KronerKundeidentifikasjon (KID) remmuntteknalBotnok liT

Underskrift ved girering

re

Betalt av

Belast konto

Betalt til

>< >

påske 2010

Documents

Fylkesnesbil - Påske 2012

Nyt Påske

Påske varer

Påske på Rortunet 2016

Skoleblad 2011 Påske

Boots-magasinet Påske 2015

Påske på Melhustorget

Horisont påske

Senteravis - Påske

GameStop Norge Påske Tilbud 2014

Påske Bregmos 2012

PÅSKE 2021

Påske 2009

Skolebladet Indblik Påske 2013

GameStop Danmark Påske Tilbud 2014

Etne senter påske

Påske på Nørrebro

Påske 2011

Påske i Alvdal 2015

Indblik nr 3 påske 2014

Senteravis påske 2012

Påske med tekst

Råkost - Påske

Påske 2012

Påske 2008

Påske Festival

Vitusapotek - Kampanjemagasin Påske 2014

Rauma Påske 5

Påske på toppen

Sykehusapotekene - Tilbudsavis Påske 2014

Påske 2007

Gullgruven webmagasin uke 13 påske

Mester Grønn Påske 2012

Grøn Påske

Ditt Apotek - Tilbudsavis Påske 2014